James Buchanan

James Buchanan
Født		James Buchanan, Jr. 23. apr. 1791[1][2][3][4] Cove Gap Mercersburg (kildekvalitet: nær)[5] Stony Batter[6]
Død		1. juni 1868[1][2][3][4] (77 år) Lancaster[7]
Beskjeftigelse		Politiker, diplomat, advokat, statsmann
Utdannet ved		Dickinson College
Far		James Buchanan, Sr.
Mor		Elizabeth Speer[8]
Søsken		Edward Young Buchanan
Parti		Det demokratiske parti
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Woodward Hill Cemetery
USAs 15. president
4. mars 1857–4. mars 1861
Visepresident		John C. Breckinridge
Forgjenger		Franklin Pierce
Etterfølger		Abraham Lincoln
Signatur
James Buchanan på Commons

James Buchanan (født 23. april 1791 i Cove Gap i Pennsylvania i USA, død 1. juni 1868 i Lancaster i Pennsylvania) var USAs 15. president. Buchanan har i ettertid blitt kritisert for ikke å klare å unngå splittelsen som senere førte til den amerikanske borgerkrigen. Han er den eneste presidenten som aldri har vært gift. Bakgrunnen for dette var trolig en tragedie han opplevde som ung da hans forlovede tok sitt liv etter en krangel de to imellom.

James Buchanan ble født i en liten tømmerhytte i Cove Cap i Pennsylvania den 23. april 1791. Hans foreldre var av irsk avstamning og hadde greie økonomiske vilkår. Han hadde en søskenflokk på syv stykker, hvorav James var den eldste. Han fikk sin opplæring Old Stone Academy før han ble opptatt ved Dickinson College i Carlisle 1807. Buchanan var en god student, men var flere ganger like ved å bli utvist på grunn av dårlig oppførsel. I 1809 flyttet han til Lancaster, hvor han studerte juss og fikk advokatbevilling i 1812.

Selv om Buchanan var en ivrig jurist begynte han også å snuse på det politiske liv. Hans tidligste folkevalgte verv var fra 1815 til 1816. Da satt han i delstatsforsamlingen til Pennsylvania. Hans politiske engasjement hadde mest trolig blitt vekket i 1814, da han som frivillig soldat forsvarte Baltimore i Den britiske-amerikanske krigen. Han ble raskt lagt merke til i Pennsylvania og ble valgt til Representantens hus som 29-åring i 1820. Det finnes mange grunner til at Buchanan valgte en rikspolitisk karriere, men den mest trolige var noe så enkelt som kjærlighetssorg.

Sommeren 1819 hadde Buchanan forlovet seg med den unge millionærarvingen Anne Coleman. Dette var et forhold hennes familie ikke likte, for de mente at Buchanan kun var ute etter pengene. Noen måneder etter forlovelsen hadde paret en så heftig krangel at Coleman brøt forlovelsen der og da og reiste bort til slektninger i Philadelphia. Coleman døde av det som antageligvis var selvmord.^[9] Buchanan var knust da nyhetene nådde ham og følte seg ansvarlig for hennes bortgang. Han sendte et åpenhjertig brev til foreldrene hvor han tigget om å være til stede i begravelsen, men brevet kom tilbake uåpnet. Buchanan sverget at han aldri ville gifte seg igjen og ble den eneste ungkarspresidenten i Det hvite hus.

Buchanan representerte et parti som var i full oppløsning. Han støttet kandidat Andrew Jackson og prøvde å overtale ham til å inngå allianser med sine fiender i partiet. Dette førte til at Buchanan selv ble kastet ut av partiet. Likevel kom han inn i varmen igjen da han meldte seg inn i Jacksons nydannede demokratiske parti. I 1830 sa han fra seg gjenvalg for å gjenoppta advokatpraksisen, men endte opp med å bli ambassadør i Russland allerede i 1832. Andrew Jackson sendte ham dit for å bli kvitt ham og ikke fordi det var en påskjønnelse. I 1834 var Buchanan tilbake i Washington, D.C., hvor han hadde blitt senator. I ti år satt han i Senatet med forskjellige viktige verv. I 1844 var han som 53 år gammel aktuell som demokratenes presidentkandidat. Buchanan tapte kampen mot James Polk, men var likevel en støttespiller og utenriksminister under Polk.

Da Polk gikk av i 1849 var igjen Buchanan en av favorittene til å bli presidentkandidat, men denne gang tapte han mot veteranen Lewis Cass. Buchanan hadde håpet på en viktig stilling i den neste regjeringen, men siden Cass tapte valget dro Buchanan tilbake til Lancaster hvor han hadde kjøpt seg en stor eiendom.

I 1853 gikk Buchanan igjen inn i lederstriden om nominasjonen, men måtte seg slått av outsideren og kompromisskandidaten Franklin Pierce. Buchanan ble igjen ambassadør, denne gang til Storbritannia.

Buchanan distanserte seg fra det politiske livet i Washington, D.C. i sin periode som ambassadør og håpet på å gå snarlig av med pensjon. Likevel ville den politiske tilstanden i Unionen noe annet. Pierce hadde gjort en dårlig jobb i embetet, og motsetningene mellom nord og sør begynte å bli faretruende stor. Hans imperialistiske syn på anneksjon av Cuba sørget for at han hadde de avgjørende sørstatene med seg, og han ble valgt med stor margin som kandidat under landsmøtet i 1856. Han samlende karakter gjorde at han også klarte å vinne valget senere på året. Et annet viktig punkt var også at den politiske motstanden var splittet mellom det nystartede Republikanske partiet og protestpartiet Amerikansk jord. Buchanan gikk inn i embetet med kun ett mål: Hindre amerikansk borgerkrig.

Presidentperioden til Buchanan ble preget av en økonomisk depresjon og stor uro i forskjellige delstater. Buchanan brøt sitt eget premiss om føderalt selvstyre og sendte føderale tropper inn i Utah. Delstaten var preget av stor uro og mangel på lovlige tilstander.

Likevel ble all tid og ressurser brukt til å holde ro og orden mellom nord og sør. Med sin diplomatiske linje støtte han fra seg sine tilhengere både i sør og nord, og han hadde nok selvinnsikt til å ikke prøve seg på renominasjon. Han var også lite aktiv i valgkampen i 1860. Da Abraham Lincolns valgseier ble klar, løsrev elleve stater seg fra unionen. Buchanan kalte dette forræderi og brudd på den amerikanske grunnloven, men forholdt seg ellers passiv. De siste ukene som president opplevde han at både finansministeren og krigsministeren dro til sør for å starte krig mot Unionen.

Desperat etter å bevare freden prøvde Buchanan å gjøre alt for å unngå å provosere. Han nektet å sende forsterkninger til fortene langs grensen, og da sørstatene angrep Fort Sumter, var Buchanans manglende vilje til å forberede seg til krig grunnen til at sør lyktes så tidlig i krigen. Han forlot Det hvite hus vel vitende at han hadde ikke klart å oppnå det eneste målet han hadde satt seg.

Da krigen foregikk på det verste var Buchanan av liten interesse for noen. Uten politisk makt dro han hjem til farmen sin i Pennsylvania og brukte tiden på bøker. Han hadde ingen arvinger og levde i en 16-roms villa alene. Han støttet aktivt både Lincoln og senere Johnsons politikk angående sørstatene.

Da krigen var over ga Buchanan ut sine memoarer, som første president noensinne. Han klandret kongressen for å provosere fram en krig og prøvde å forklare hvorfor det gikk som det gikk med USA. 1. juni 1868 ble han funnet død hjemme på gården sin. Hjertet som hadde hatt mange påkjenninger gjennom livet hadde stoppet, og Buchanan døde som en ensom mann.

• (en) James Buchanan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) James Buchanan – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) James Buchanan hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
• (en) James Buchanan hos American National Biography
• (en) James Buchanan hos The Peerage