Resirkulering

Resirkulering er å bruke materiale fra avfall som råstoff til å produsere nye varer eller ressurser.

Ved resirkulering i moderne og gode anlegg hindrer man avfallet fra å hope seg opp på søppelfyllinger, spredd i naturen eller å bli brent på en uforsvarlig måte. På den måten kan man redusere utvinning av råvarer fra naturen. Det resirkulerte materialet er dessuten en ressurs som kan utnyttes.

Metaller som blant annet stål og aluminium er i prinsippet en begrenset ressurs, men så lenge de resirkuleres kan man kalle dem fornybar ressurs. Og i tillegg krever resirkulering mindre energi enn det å ta ut og bearbeide alle stoffer fra grunnen av.

Blant materialer som ofte blir resirkulert finner vi glass, papir, drikkekartong, stål, aluminium, tekstiler, plast og avløpsvann.

Industrien gir størst bidrag til resirkulering. Rensing av utslipp fra industrien sparer miljøet for giftig forurensning og gir bidrag til resirkulering av industriråstoff.

Resirkulering av husholdningsavfall og avløpsvann reduserer mengden av avfall lokalt. Deponiet vokser langsommere og avløpsrenseanleggene sparer energi.

Materialgjenvinning er å gjenvinne materialene i kasserte produkter som ikke kan brukes på nytt. Eksempelvis kan man lage nytt papir av kasserte papirprodukter. Materialgjenvinning er det tredje nivået i avfallshierarkiet.

Ved materialgjenvinning utnytter man avfallet slik at materialet beholdes helt eller delvis. Råstoff som er basert på avfall sparer naturen for uthenting av nytt råstoff, samtidig som det gir lavere bruk av energi.

Steder hvor avfall kan leveres i Norge er av forskjellige typer. Blant disse finnes kommunale gjenvinningsstasjoner, miljøstasjoner og gjenbruksstasjoner.

Se hovedartikkel: Avfallsforbrenning

Energigjenvinning er å brenne avfall og utnytte varmen som energi. Energigjenvinning er det fjerde nivået i avfallshierarkiet.

Gjenvinning av ressursene i avløpsvann består gjerne av to trinn: kildeseparering og gjenvinning av energi og materiale. I det første trinnet separeres gråvann^[1] (vask og dusj) fra svartvann^[2] (toalett og urinal). Mens svartvannet som regel går til behandling i private eller kommunale anlegg, kan gråvannet gå til gjenvinning på stedet, dvs. i lokalet eller i umiddelbar nærhet. Energien gjennvinnes med hjelp av varmevekslere, og brukes gjerne til foroppvarming av tappevann eller som høyverdig kilde til varmepumper for oppvarming av hus eller tappevann. Vannet renses og kan så benyttes til for eksempel spyling i toalett, eller direkte til vanning av planter i private husholdninger, borettslag, kommunale anlegg eller i jordbruk. Gjenvinning av avløpsvann bidrar til reduksjon i bruken av tappevann ved at gråvann kan benyttes istedenfor tappevann. Toalettavfall kan ev. sammen med organisk kjøkkenavfall bli omgjort til organisk gjødsel (som inneholder blant annet fosfor, nitrogen og kalium) og biogass og restene kan gå til energigjenvinning. Avløpsvannet blir omgjort fra å være et stort samfunnsproblem til noe verdifullt, en kilde til nytt nødvendig vann, lettomdannelig organisk gjødsel og fornybar energi, til nytte for landbruk og samfunnet generelt.

Kritikk har blitt rettet mot resirkulering; argumentene består av at resirkulering koster mer for samfunnet og miljøet enn å produsere nye produkter, med unntak av resirkulerbare og salgbare materialer som for eksempel aluminium.^{[trenger referanse]}

• Gjenbruk
• Kildesortering
• Kildeseparering
• Returtjeneste

• (en) Recycling – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Kildesorteringsguiden
• Miljøstatus i Norge: Avfall og gjenvinning Arkivert 4. august 2018 hos Wayback Machine.
• Ny norm for prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg- Forskning på gråvann
• Informasjon om Kildeseparasjon- Forskning på forbedring av helse forbundet med rening og gjenbruk av gråvann