Quirinalhøyden

Quirinalhøyden
Land		Italia
Høyde o.h.		50 meter
Quirinalhøyden 41°54′04″N 12°29′18″Ø
Quirinalhøyden på Commons

Quirinalhøyden, (eller Quirinalen fra latin Mons Quirinalis, italiensk Quirinale) er en av Romas syv høyder, beliggende mellom Trajans forum og Diokletians termer.

Høydens navn er knyttet til sabinernes krigsgud Quirinus, som igjen fikk navnet sitt enten av det sabinske curis (= lanse) eller fra byen Cures som sabinerne forlot, da de under ledelse av sagnkongen Titus Tatius dro for å bosette seg på Quirinalhøyden i stedet. Romerne skal ha omtalt sabinerne som Curiti eller Quiriti.^[1]

Et annet navn for Quirinalhøyden i antikken var Collis Agonus, avledet av Portus Agonensis, som var navnet på den lokale byporten. Dette kan tyde på at det har ligget en sabinsk landsby ved navn Agona på Quirinal, mens Ovid omtaler en annen landsby på Quirinal som Cures. Angående den årlige feiringen av agonaliene vet vi ikke annet enn at de fant sted 9. januar, og synes å ha vært knyttet til Quirinal.^[2]

Quirinus våket over sabinernes krigslykke, og hadde derfor rett til spolia opima, dvs den beseirede feltherrens rustning og våpen, som etter et slag ble ført til Roma og skjenket til guddommen. Quirinus kan ha tilhørt «den capitolinske treenigheten» sammen med Jupiter og Juno, men blitt fortrengt av Minerva. I 293 f.Kr hadde han sitt eget tempel på Quirinal, trolig bak Quirinalpalasset i den nåværende Via delle Quattro Fontane. Gradvis ble han identifisert med byens grunnlegger Romulus, og Augustus gjenoppførte tempelet på Quirinal, slik at man hvert år 17. februar kunne feire quirinaliene i passende former. Foran Quirinus' tempel stod to myrtetrær, det ene ble kalt patrisisk, det andre plebeiisk.^[3] Foran Mars' helligdom i Regia, der pontifex maximus holdt til, stod det to laurbærtrær, og Regia var den eldste bygningen på Forum Romanum; men Plinius den eldre påstod at en myrte var det første treet som ble plantet i Roma.^[4]

Sabinernes Herkules, Semi Sancus Dius Fidius, hadde også et tempel på Quirinal, midtveis mellom nåtidens Quirinalpalass og Largo Magnanapoli. Titus Tatius skal ha grunnlagt tempelet under koloniseringen, men innvielsen fant først sted under republikken. Et tredje tempel lot keiser Domitian oppføre der faren hans, keiser Vespasian, hadde hatt barndomshjemmet sitt. Tempelet var reist til ære for slekten deres, flavierne. Den største helligdommen i området var likevel Caracallas tempel til ære for den egyptiske gudinnen Serapis. Det dekket ca. 13.000 kvadratmeter fra nåtidens Piazza del Quirinale, samt skråningen ned mot Piazza della Pilotta med enorme trappeanlegg, hvor helligdommene lå på ulike platåer. Trappen med 124 trinn som i 1347 ble bygd opp til fransiskanerkirken Santa Maria in Aracoeli på Kapitol, består for en stor del av materialer hentet fra Caracallas tempel. Også Konstantin den store interesserte seg for Quirinalhøyden, der han lot oppføre den mest luksuriøse badeanstalten i hele Roma. Den strakte seg fra Piazza del Quirinale ned til nåtidens Via Nazionale, og de siste restene forsvant først da denne gaten ble anlagt i 1870-årene. Kjempestatuene av Castor og Pollux som hadde prydet Konstantins badeanstalt, er bevart i området som en del av springvannsanlegget på Piazza del Quirinale. Her suppleres tvillingene av noen hester som har gitt Quirinal navnet Monte Cavallo (= Hestefjellet). Obelisken i midten av anlegget flankerte i antikken - sammen med den obelisken som nå står ved kirken Santa Maria Maggiore - Augustus' mausoleum.^[5]

På Quirinals skråning ned mot den nåværende Piazza Barberini lå i oldtiden officina minii, mønjeverkstedet. Her ble det den røde mønjen produsert som romerske feltherrer smurte i ansiktet før triumftoget over Forum Romanum, og som man på store festdager også smurte på Jupiter-statuens ansikt i tempelet på Kapitol. Bak mønjeverkstedet lå tempelet for vårens gudinne, Flora, og hvert år i månedsskiftet april/mai feiret man til hennes ære de sabinske floraliene i senkningen mellom Quirinal og Monte Pincio, der man i dag finner Piazza Barberini. Unge dansende jenter kledde helt av seg etter oppfordring fra tilskuerne, og Cato den eldre var blant de romerne som derfor kritiserte kulten som upassende.^[6] Senere kom Mithras-kulten hit, og bak Palazzo Barberini fant man i 1936 et kult-rom for Mithras med en velbevart frise.^[7]

Vann fra kildene på Quirinal og Monte Pincio dannet sumpen Caprae palus (= Geitesumpen), der det het seg at Romulus forsvant,^[8] omtrent der man nå finner Piazza San Andrea della Valle (= i dalen). Nord for plassen fikk Augustus' svigersønn, Agrippa, anlagt en kunstig sjø, Stagnum, som ble skueplass for regulære sjøslag, kalt naumachiae, som konkurrerte med Colosseums forestillinger i popularitet. Nero avholdt også fester der gjestene ble rodd rundt på Stagnum.^[9]

I antikken ble Quirinalen dominert av ulike basilikaer og andre offentlige bygninger, men også patrisiervillaer. På 500-tallet avbrøt barbarene vanntilførselen, og Quirinalens beboere flyttet ned til lavereliggende strøk langs Tiberen. I mer enn tusen år lå tempelområdet på høyden som et landskap av ruiner. Først ca. 1585 fikk pave Gregor 13. satt den antikke vannledningen Acqua Vergine (= Jomfruvannet) i stand igjen. Dermed ble Quirinalen atter beboelig, og man fikk igangsatt oppføringen av Quirinalpalasset. Gregor 13. ønsket seg en sommerresidens i høyden, der luften var sunnere enn i Vatikanet, med mindre risiko for utbrudd av Romas svøpe, malaria.^[10]

Quirinalen domineres av Palazzo del Quirinale med mektige hager. Palasset var før 1870 pavens sommerresidens, og frem til 1947 den italienske kongens bosted. På Piazza del Quirinale står to statuer som forestiller Zevs' to sønner Castor og Pollux. På Quirinalen er to av barokkens sakrale arkitektoniske mesterverk beliggende: kirkene San Carlo alle Quattro Fontane av Francesco Borromini og Sant'Andrea al Quirinale av Giovanni Lorenzo Bernini.

• (en) Quirinal Hill (Rome) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Palazzo del Quirinale (Rome) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons