Gregor XIII

Gregor XIII Gregorius XIII
Født		Ugo Buoncompagni 1. jan. 1502[1] Bologna, Italia
Død		10. apr. 1585[2][3][4][5] (83 år) Roma
Beskjeftigelse		Katolsk prest (1558–), transitional deacon (1558–)
Embete		Pave (1572–1585) biskop (1558–1560) kardinal (1565–)
Utdannet ved		Universitetet i Bologna
Far		Cristoforo Boncompagni[6]
Mor		Angela Marescalchi[6]
Barn		Giacomo Boncompagni[7]
Nasjonalitet		Kirkestaten
Gravlagt		Peterskirken Tomb of Gregorius XIII
Dåpsnavn		Ugo Boncompagni
Valgt		13. mai 1572
Saligkåret		Ikke saligkåret
Helligkåret		Ikke helligkåret
Festdag		Ingen
Forgjenger		Pius V
Etterfølger		Sixtus V
Signatur
Våpenskjold
Gregor XIII på Commons Se også liste over paver

Gregor XIII, egentlig Ugo Boncompagni (født 1. januar 1502 i Bologna i Kirkestaten, død 10. april 1585 i Roma) var pave fra 14. mai 1572 til sin død. Gregor XIII fremmet vitenskap og utdannelse, reformerte kalenderen, bestrebet seg på gjenvinningen av Kirkestatens tapte områder og ble en av motreformasjonens sentrale skikkelser.

Han var sønn av kjøpmannen Cristoforo Boncompagni og Angela Marescalchi.

Boncampagni doktorerte i kanonisk rett og juss ved Universitetet i Bologna. Blant hans studenter var Alessandro Farnese, Cristoforo Madruzzo, Otto Truchsess von Waldburg, Reginald Pole, Carlo Borromeo og Stanislaus Hosius.

I 1539 ble han av pave Paul III knyttet til den pavelige forvaltning, og han ble sendt som pavelig jurist til Tridentinerkonsilet. Han hadde deretter flere forskjellige poster i kurien og som apostolisk legat, blant annet sendt til Flandern.

I 1558 ble han biskop av Vieste, selv om han ennå ikke var presteviet, og han ble igjen sendt til Tridentinerkonsilet for dets avslutning. Ved tilbakekomsten til Roma i 1564 utnevnte pave Pius IV ham til kardinalprest av San Sisto. Straks deretter ble han sendt som legat til Spania for å undersøke tilfellet Bartolomé Carranza som var blitt felt av inkvisisjonen. Under tiden i Spania ble han utnevnt til sekretær for den pavelige brevveksling og vendte tilbake til Roma i 1566.

Den 13. mai 1572 ble han i konklavet valgt til pave etter mindre enn 24 timer. Det var hovedsakelig Antoine Granvellas innflytelse som førte til dette.^{[trenger referanse]} Pavenavnet sitt, som ikke hadde vært brukt på 150 år, valgte han på grunn av at det var Gregor den stores festdag.^{[trenger referanse]}

Før han ble pave hadde han levd et verdslig liv og hadde fått en sønn utenfor ekteskap.^{[trenger referanse]} Som pave var han vel bevisst sin rolle.^{[trenger referanse]} Da valget ble offentliggjort, ble det møtt med jubel hos romerne og utenlandske statsoverhoder, som keiser Maximilian II og kongene og fyrstene i Spania, Frankrike, Portugal, Polen, Ungarn og flere steder i Italia.^{[trenger referanse]}

Et av Gregors første tiltak var å ansette et kardinalråd for å undersøke og finne overgrep som kirken kunne tenkes å ha begått, og et annet kardinalråd for å oppdatere kirkens indeks over forbudte bøker. Han utnevnte 34 kardinaler under sitt pontifikat. Under hans tid utkom i 1582 en ny utgave av Corpus juris canonici.

Gregor XIII lot innrette et stjerneobservatorium i Vindenes tårn inne i Vatikanet. Hensikten var å sette Kirkens astronomiske vitenskapelige miljø i stand til å forberede en kalender. Den kalabriske doktor/astronom Aloysius Lilius^[8][9] ved hjelp av jesuittpresten og astronomen Christopher Clavius forberedte det endelige forslaget. Arbeidet munnet ut i at paven innførte den gregorianske kalenderen i 1582. Her dreide det seg i det vesentligste om å sørge for at det målte året virkelig tilsvarte det astronomiske året. Vårjevndøgn (primær-equinox) skulle atter falle på 21. mars, slik det var fastlagt av det første konsilet i Nikea i 325. Frem til 1582 gjaldt den (etter Julius Cæsar oppkalte) julianske kalender, som i forhold til årets reelle lengde var elleve minutter og fjorten sekunder for lang. I løpet av 128 år summerer denne lille feilen seg til ett fullt døgn.

Gregor bestemte å modifisere fireårsperiodiseringen av skuddårene: Blant de år som avslutter et århundre (som 1300, 1400 eller 1500), skulle i fremtiden bare de år være skuddår som lot seg dele på 400 (som 1600, 2000, 2400 og så videre). Dermed er 400 år i den gregorianske kalender tre dager kortere enn i den julianske. De overtallige ti dagene som hadde vokst frem etter konsilet i Nikea lot Gregor fjerne fra kalenderen, slik at torsdag 4. oktober 1582 ble etterfulgt av fredag 15. oktober.

I tilknytning til kalenderreformen innførte han en ny martyrologi: Martyrologium Romanum Gregorii XIII jussu editum.

Han lot oppføre Det gregorianske kapell i Peterskirken, Quirinalepalasset og flere av Romas fontener.

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Girolamo Grimaldi (?-1541) *bispeviet 1529
• Erkebiskop Martin de Portugal (?-1542) *1533
• Erkebiskop Alfonso Oliva, O.S.A. (?-1544) *1535
• Biskop Girolamo Maccabei de Toscanella (?-1575) *1543
• Pave Gregor XIII (1502-1585) *1558^[10]

• (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «GREGOR XIII., Papst» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 2, Hamm 1990, ISBN 3-88309-032-8, sp. 323–325.

Forgjenger: Pius V

Pave (liste over paver)

Etterfølger: Sixtus V