Qin Bangxian

Qin Bangxian
Født		14. mai 1907 Hangzhou[1]
Død		8. apr. 1946 (38 år) Xing
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Member of the National Political Assembly (1st National Political Council, 2nd National Political Council, 3rd National Political Council, 4th National Political Council) medlem av politbyråets stående komité til Kinas kommunistparti (1931–1935)
Utdannet ved		Sun Yat-sen-universitetet i Moskva
Parti		Kinas kommunistparti
Nasjonalitet		Qing-dynastiet Republikken Kina
Qin Bangxian på Commons

Qin Bangxian (kinesisk: 秦邦憲; pinyin: Qín Bāngxiàn) eller Bo Gu (秦邦宪 eller 博古, Bó Gǔ; født 14. mai 1907 i Wuxi i Jiangsu, død 8. april 1946 ved flystyrt i Shanxi) var en ledende skikkelse innen det kinesiske kommunistparti under dets tidlige år, og medlem av fraksjonen som fikk tilnavnet de 28 bolsjeviker. Han var generalsekretær for Det kinesiske kommunistparti fra 1932 til 1935.

Qin studerte ved Suzhou industrielle skole, og ble tidlig en aktivist mot imperialisme og krigsherrevelde. I 1925 begynte Qin ved Shanghaiuniversitetet, der kommunistisk sinnede lærerkrefter som Qu Qiubai og Deng Zhongxia styrte mange studenter i marxistisk og leninistisk retning. Samme år sluttet Qin seg til 30. mai-bevegelsen. Ikke lenge etter ble han medlem av det kinesiske kommunistparti (KKP).

I 1926 ble Qin sendt til Moskva for å studere marxisme og leninisme ved Sun Yat-sen-universitetet der, et universitet opprettet som følge av Kuomintangs grunnlegger Sun Yat-sens alliansepolitikk med Sovjetunionen and KKP, med det for øye å trene unge revolusjonære kinesere etter russiske forbilder. Han tok der aliaset Bo Gu, som han ble best kjent under for samtiden og ettertiden. I Moskva ble han kjent med andre radikalere som Wang Ming, Zhang Mintian, Wang Jiaxiang og Yang Shangkun, og til slutt var de den gruppe som ble kjent som de 28 bolsjeviker da de vendte tilbake til hjemlandet.

I Kina stilte gruppens medlemmer til å begynne med noe bak i rekkene; de hadde ikke den fartstid og merittliste som veteraner som Zhou Enlai og Zhang Guotao. De fikk heller ubetydelige oppgaver, men med den direkte støtte de fikk fra Moskvas kinautsending seiret i 1931 Wang og hans ledsagere i en maktkamp mot Li Lisan, partiets daværende sterke mann. Det ble et gjennombrudd; Wang ble i praksis partiet nummer én.

Da Wang måtte til Moskva for medisinsk behandling, ble Bo Gu (Qin) forfremmet til KKPs Sentralbyrå og senere til Partiets generalsekretær.

I 1933 måtte Bo Gu og andre sentralbyråmedlemmer som for eksempel Zhou Enlai evakuere til sovjetområdene i provinsen Jiangxi. Bo Gu, Zhou og Otto Braun (militærrådgiver fra Komintern) etablerte seg som militær ledergruppe for å bryte Mao Zedongs kontroll med de militære i området. Økende trykk fra de etterhvert bedre koordinerte Kuomintangstyrkene fremtvang en flukt som etterhvert ble til det som fikk navnet «den lange marsjen».

Under «den lange marsjen» led de kommunistiske styrker store tap, av og til på grunn av ukloke beslutninger fattet av den tremanns militærledelse. Det skjedde særlig dramatisk da de krysset elven Xiang; de gikk i en felle og halvparten av deres elitestyrker ble utradert. Misnøyen mot dem vokste til raseri, og Mao vant økende oppslutning som han manøvrerte blant generalene.

I januar 1935 fant så Zunyikonferansen sted, og blant annet fordi de tre «28-bolsjeviker» Zhang Mintian, Wang Jiaxiang og Yang Shangkun skiftet side og støttet Mao, mistet tremannsgruppen overkommandoen. To av dem ble erstattet av Mao og Wang (Zhou Enlai fikk fortsette). Bo Gu mistet generalsekretærposten.

Da Bo Gu kom til Yan'an med kommunisthæren ble det klart at Mao fremdeles til tider hadde god bruk for hans og de andre «bolsjevikenes» assistanse. Det gjaldt blant annet under Maos senere maktkamp mot Wang Ming og Zhang Guotao, og under Xi'an-episoden i 1936. I 1937 ble Qin (han ville ikke lenger at folk kalte ham Bo Gu) minister for KKPs organisasjonsdepartement, som hadde ansvar for forfremmelser innen Partiet. I 1941 ble han leder for Jie Fang Dagblad og for nyhetsbyrået Xinhua.

Etter den annen verdenskrig var over i 1945 ble Qin med Mao for å forhandle med Chiang Kai-shek i Chongqing, og ble også sendt til et oppfølgingsmøte i februar 1946. På vei tilbake til Mao og Yan'an styrtet delegasjonens fly i Shanxi. Qin omkom, sammen med de andre kommunistlederne general Ye Ting, det hemmelige politis sjef Deng Fa og partiveteranen Wang Ruofei.

• Boorman Howard L., Howard Richard C. (red.). Biographical dictionary of republican China (på eng). New York: Columbia U.P.