Ptolemaios XI Aleksander

Ptolemaios XI Aleksander II Konge av ptolemeiske Egypt
Født	ca. 105 f.Kr.; Egypt
Død	80 f.Kr.; Alexandria
Beskjeftigelse	Monark
Embete	Farao ;
Ektefelle	Kleopatra Berenike III
Far	Ptolemaios X av Egypt
Mor	Kleopatra Selene I
Søsken	Kleopatra V av Egypt
Barn	Ingen
Nasjonalitet	Oldtidens Egypt
Annet navn	Πτολεμαῖος Ἀλέξανδρος
Regjeringstid	80 f.Kr.

Ptolemaios XI Aleksander II ^[1] (gresk: Πτολεμαῖος Ἀλέξανδρος; født ca. 105 f.Kr. - død 80 f.Kr.)^[2] var et medlem ptolemeerdynastiet som hersket i ptolemeiske Egypt i noen få dager i 80 f.Kr.

Bakgrunn

Han var sønn av den lite populære Ptolemaios X Aleksander og en ukjent kvinne.^[3] Han ble født en gang rundt 105 f.Kr. og rundt 103 f.Kr. sendte hans far Ptolemaios X Aleksander ham som spedbarn til Kos i Egeerhavet, antagelig for trygg bevaring og oppfostring. Han vokste opp i utlandet, men i greske omgivelser. Blant annet synes han å ha tilbrakt tenårene i greske Pontos ved Svartehavet, men deretter havnet han i borgerkrigene i Syria, inntil han havnet i leiren til den romerske hærføreren Lucius Cornelius Sulla som tok ham med til Roma.

Situasjonen i Egypt

Egypt hadde vært slitt i en opprivende dynastisk borgerkrig de siste tiårene mellom to brødre, Ptolemaios IX Lathyros og den yngre Ptolemaios X Aleksander. I år 88 f.Kr. var misnøyen så stor i Alexandria at byborgerne forviste Ptolemaios X Aleksander, og da kom hans bror Lathyros på tronen igjen for tredje og siste gang. Aleksander døde i et slag på Kypros samme år, mens Lathyros styrte fram til 81 f.Kr. da han døde. Da han ikke hadde legitime mannlige arvinger ble det hans datter Kleopatra Berenike III som ble regent.

Roma blander seg inn

I Roma var Lucius Cornelius Sulla i 81 f.Kr. blitt utnevnt til diktator (uten tidsbegrensning i embetet) av senatet, og hadde total kontroll over byen. Imidlertid ønsket Sulla en pro-romersk nikkedukke på den egyptiske tronen, og sendte den unge Ptolemaios Aleksander tilbake til Egypt han hadde forlatt som spedbarn. Sulla la fram Ptolemaios X Aleksanders testamente som rettferdiggjøring og krevde at unge Aleksander skulle gifte seg med sin eldre kusine Kleopatra Berenike. Det var lite populært, aller mest hos Kleopatra Berenike.

Nitten dager

Ekteskapet varte i nitten dager. Kleopatra Berenike var lite interessert å gi fra seg makt til en guttunge, den makt som hun hadde vendt seg til etter tyve år. Etter noen uker fant den unge Aleksander situasjonen så uholdbar at han fikk dronningen myrdet. Antagelig mente han at han Roma i ryggen for udåden, men da han feilberegnet seg. Befolkningen i Alexandria, som noen år tidligere hadde jaget hans far ut av byen, gikk til opprør, stormet palasset og trakk Aleksander med seg og ved det store gymnasion drepte de ham.^[4]

Denne hendelsen ble emne for en opera i tre akter, Berenice, Regina di Egitto, av Georg Friedrich Händel som første gang framført i Covent Garden Theatre i London den 18. mai 1737.

Egypt sto uten en opplagt kandidat til tronen ved begges død. Ptolemaios XII Auletes var en uekte sønn av Ptolemaios IX Lathyros og en ukjent kvinne. Han ble dratt fram og gitt tronen samme år.

Referanser

^ Nummerering av ptolemeerne er en moderne oppfinnelse; grekerne skilte dem ved deres epiteter (tilnavn). Nummereringen gitt her er den nåværende konsensus, men det har vært en del faglig uenighet og debatt på 1800-tallet om hvilken av de senere med navn Ptolemaios, noe de alle het av tradisjonelle årsaker, skulle bli medregnet som styrende konger. Ettersom eldre kilder kan oppgi et tall som enten er høyere eller lavere, er epitetene den mest sikre måten å avgjøre hvilken Ptolemaios som faktisk er referert til hvert gitt tilfelle.
^ «Ptolemy XI Alexander II», Mahlon H. Smith
^ Moren er ikke opplagt da kildene er uklare; kandidater er Kleopatra Selene I eller en ukjent hustru. Også Kleopatra Berenike III er nevnt, men det er tilsynelatende urimelig at romerne ville forslå et ekteskap mellom mor og sønn.
^ Bevan, E. R. (1927): The House of Ptolemy, kapittel XII Berenice III, Ptolemy X Alexander II, Ptolemy XI (Auletes), Methuen Publishing, London

Litteratur

Green, Peter (1969): Alexander to Actium, University of California Press, ISBN 0-520-05611-6, s. 553-554

Eksterne lenker

«Ptolemy XI Alexander», Livius.org
«Ptolemy XI Alexander II», oppslag i historisk kildebok av Mahlon H. Smith

Forgjenger Berenike III	Konge av Egypt med Berenike III 80 f.Kr.	Etterfølger Ptolemaios XII Auletes

[1] Nummerering av ptolemeerne er en moderne oppfinnelse; grekerne skilte dem ved deres epiteter (tilnavn). Nummereringen gitt her er den nåværende konsensus, men det har vært en del faglig uenighet og debatt på 1800-tallet om hvilken av de senere med navn Ptolemaios, noe de alle het av tradisjonelle årsaker, skulle bli medregnet som styrende konger. Ettersom eldre kilder kan oppgi et tall som enten er høyere eller lavere, er epitetene den mest sikre måten å avgjøre hvilken Ptolemaios som faktisk er referert til hvert gitt tilfelle.

[Mahlon-2] «Ptolemy XI Alexander II», Mahlon H. Smith

[3] Moren er ikke opplagt da kildene er uklare; kandidater er Kleopatra Selene I eller en ukjent hustru. Også Kleopatra Berenike III er nevnt, men det er tilsynelatende urimelig at romerne ville forslå et ekteskap mellom mor og sønn.

[4] Bevan, E. R. (1927): The House of Ptolemy, kapittel XII Berenice III, Ptolemy X Alexander II, Ptolemy XI (Auletes), Methuen Publishing, London

[1]

[2]

[3]

[4]