Prikkrutevinge

Prikkrutevinge
Prikkrutevinge (Melitaea cinxia)
Nomenklatur
Melitaea cinxia Linnaeus, 1758
Populærnavn
prikkrutevinge[1]
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Sommerfugler
Overfamilie		Dagsommerfugler
Familie		Nymfevinger
Underfamilie		Nymphalinae
Miljøvern
Norsk rødliste:
CR — Kritisk truet Artsdatabanken (2021)[2]
Økologi
Habitat:		solrike åpne områder, særlig strandenger
Utbredelse:		Europa, Marokko, østover til Amur I Norge finnes den noen steder ved Oslofjorden

Prikkrutevinge (Melitaea cinxia) er en sommerfugl som tilhører den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Denne sjeldne og truede arten har blitt inngående studert i Finland, noe som har ledet til ny kunnskap om såkalte metapopulasjoner.

En middelsstor sommerfugl (vingespenn 38 – 46 mm), oversiden med brungul grunnfarge og et brunt nettmønster. Forvingene er forholdsvis smale og tilspissede. Vingenes ytterkant er nesten helt jevn. Bakvingenes underside er hvit med at brunt nettmønster og to brede, brungule tverrstriper. Et godt kjennetegn er at fem av "rutene" på bakvingens overside har en mørk prikk i midten. Larven er svart med korte, svarte hår og troner. Den har to tverrbånd av hvite pigger på hvert kroppsledd, og hodekapselen er rødbrun.

• 
  Prikkrutevinge
• 
  △ Prikkrutevinge
• 
  larve

Larvene lever selskapelig på smalkjempe (Plantago lanceolata) eller veronika (Veronica spp.) som vokser på strandenger. De bygger store, teltlignende spinn og er derfor lette å registrere. Prikkrutevingen fantes tidligere så langt vest som Tvedestrand, men det ser ut til at det i dag bare finnes bestander noen få steder ved Oslofjorden i Norge. Den er oppført som kritisk truet på den norske rødlisten.

Prikkrutevingen har blitt studert gjennom mange år av populasjonsøkologer, først og fremst på Åland i Finland. Denne sjeldne og truede arten har en meget interessant bestandsstruktur. Bestanden består av mange nesten isolerte småbestander (lokalpopulasjoner) som til sammen danner en såkalt metapopulasjon. Hver lokalpopulasjon teller oftest bare noen ti-talls individer. Disse lokalpopulasjonene er ikke stabile over tid, før eller senere vil de fleste dø ut. Men siden det er en viss vandring mellom engene der de lever (som ligger spredt i et skogslandskap), blir de brukbare lokalitetene rekolonisert og nye lokalpopulasjoner oppstår. På denne måten er metapopulasjonen relativt stabil, selv om de lokale bestandene den består av hver for seg ikke er levedyktige over tid. Funnene som er gjort i studiene av prikkrutevingen har fått stor betydning for forståelsen av bestandsdynamikk og for bevaring av sjeldne arter.

• Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
• Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
• Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8

• (en) prikkrutevinge i Encyclopedia of Life
• (en) prikkrutevinge i Global Biodiversity Information Facility
• (no) prikkrutevinge hos Artsdatabanken
• (sv) prikkrutevinge hos Dyntaxa
• (en) prikkrutevinge hos Fauna Europaea
• (en) prikkrutevinge hos NCBI
• (en) Kategori:Melitaea cinxia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Melitaea cinxia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Melitaea cinxia – detaljert informasjon på Wikispecies
• Svenska Fjärilar, med bildegalleri
• Norges sommerfugler