Panzer I

Panzer I Ausf A
En Wehrmacht Panzerkampfwagen I Ausf. A på utstilling ved Deutsches Panzermuseum Munster i Munster, Tyskland
Produsent		Henschel-Werke, Rheinmetall, Krupp, Daimler-Benz AG
Produsert		1 493
Mannskap		2
Efterfølger(e)		Panzer II
Tekniske data
Lengde		4 420
Bredde		2 060
Høyde		1 720
Toppfart		40 km/t
Motor		Maybach bensinm.
Motoreffekt		75 kW 100 hk
Drivverk		Belter
Hjuloppheng		Skrue-/bladfjærer
Bakkeklaring		300 mm
Vekt		5 800 kg
Maks grøftbredde		1 400 mm
Maks vadedybde		600
Vertikalt hinder		360 mm
Rekkevidde		170 km
Annet
Hovedbestykning		2 × 7,92 mm mitr.
Pansring		13 mm
Panzer I på Commons

Panzer I var en tysk stridsvogn utviklet i 1930-årene. Den var opprinnelig beregnet på opplæringsformål, men ble mye brukt både i den spanske borgerkrigen og andre verdenskrig.

Panzer I gikk under mange navn og betegnelser. De mest vanlige var Panzerkampfwagen I eller Pz.Kpfw. I. Den formelle betegnelsen var Sonderkraftfahrzeug 101 eller Sd.Kfz. 101. Kjøretøyet ble også brukt som basis for en rekke spesialvarianter og selvdrevet artilleri.

Panzer I var den første stridsvognen designet og satt i produksjon i Tyskland siden første verdenskrig. I 1932 kom spesifikasjonene for en lett (5 tonn) stridsvogn og disse ble sendt til Rheinmetall, Krupp, Henschel, MAN og Daimler Benz. I 1933 ble Krupps design valgt. Den var basert på den britiske Carden Loyd Mk IV Tankette, som Tyskland hadde kjøpt to av fra Sovjetunionen i all hemmelighet.

Versaillestraktaten forbød Tyskland å produsere stridsvogner, så de ble første kalt Landwirtschaftlicher Schlepper (jordbrukstraktor). Designet ble modifisert sent i 1933 for å kombinere Krupp-chassiet med tårnet fra Daimler Benz. I 1934 fikk den endelige utgaven navnet Panzer I Ausf A (utgave A), og produksjonen ble startet opp i juli.

Opprinnelig var Panzer I laget for oppklaring og infanteristøtte, men det viktigste formålet var å trene kjernen til senere tyske stridsvognavdelinger. Meningen var å bytte ut Panzer I fortløpende med kraftigere stridsvogner, men da andre verdenskrig startet var fremdeles Panzer I i utstrakt bruk. Grunnen var forsinkelser i produksjonen av mer avanserte stridsvogner.

Panzer I ble produsert i to hovedvarianter. Den originale PzKpfw IA var undermotorisert og ble erstattet av PzKpfw IB, som hadde kraftigere motor og andre forbedringer. B-varianten kan kjennes igjen på det litt lengre skroget og et ekstra hjul, noe som var nødvendig for den større motoren. Det var flere forsøk på å lage en variant med kraftigere våpen, eller en som kunne delta i luftbårne operasjoner, men få ble produsert.

På den tiden som Panzer I begynte å byttes ut, var den svært umoderne som kampkjøretøy. Mange av de overlevende eksemplarene ble konvertert til andre typer kjøretøy. Forsøk på å montere kraftigere bevæpning strandet på det faktum at kjøretøyet var veldig lite, men det var brukbart som en tårnløs traktor. Da ble den brukt til treningsformål og som ammunisjonsbærer og lastevogn for kampavdelinger.

Panzer I ble først brukt i 1936 under den spanske borgerkrigen, som en del av de tyske styrkene som ble sendt for å støtte general Franco og nasjonalistene. Den viste seg fort å være både undermotorisert, underbevæpnet og utklasset av sovjetiske T-26 og BT-5 i bruk på republikansk side. Et antall Panzer I ble erobret av republikanske styrker, og utstyrt med 20 mm eller 25 mm panservernkanoner.

På grunn av forsinkelser i produksjonen av Panzer III ble Panzer I den vanligste stridsvognen i bruk av tyske styrker under invasjonen av Polen, og også i Frankrike, Danmark og Norge. Under invasjonen av Norge hadde ikke norske styrker effektivt panservern, og kunne ikke hamle opp selv med en lett stridsvogn som Panzer I.

Femten Panzer IA ble kjøpt av nasjonalistiske styrker i Kina, og ble brukt under den kinesiske borgerkrigen.

Panzer I hadde 13 mm panser av stål rundt om, med 8 mm på taket av tårnet og 6 mm på dekket og bunnen av skroget. Dette var nok til å stå i mot beskytning med gevær eller maskingevær, men lot seg trenge gjennom av alt tyngre. Selv om panseret var tynt, så var det herdet, en kostbar prosess som tilsier at bruk i kamp var vurdert allerede på produksjonsstadiet.

Bevæpningen besto av to 7,92 mm mitraljøser i tårnet. Disse kunne ha forskjellig elevasjon, men var ellers fastmontert i tårnet. Denne bevæpningen var brukbar mot infanteri og upansrede kjøretøyer, men var helt uten virkning mot alle typer panser.

Motoren på Panzer IA var en Krupp M305 firesylindret bensinmotor på 57 hk (43 kW), noe som ga en topphastighet på 37 km/h på flatt terreng, og en rekkevidde på 145 km på vei. IB-utaven hadde en seksylindret Maybach NL38TR på 100 hk (75 kW), noe som ga vogna en økt topphastighet på 40 km/h og en rekkevidde på 170 km.

Mannskapet besto av to – en vognfører foran i skroget og en vognkommandør i tårnet som betjente mitraljøsene og radioene.

• Panzerkampfwagen I Ausf. A (Pz.Kpfw. I Ausf. A)
• Panzerkampfwagen I Ausf. A ohne Aufbau
• Munitionsschlepper auf Panzerkampfwagen I Ausf.
• Brückenleger auf Panzerkampfwagen I Ausf. A
• Flammenwerfer auf Panzerkampfwagen I Ausf. A
• Kleine Panzerbefehlswagen (klPz.BefWg.)
• Panzerkampfwagen I Ausf. B (Pz.Kpfw. I Ausf. B)
• Panzerkampfwagen I Ausf. B ohne Aufbau
• 4.7 cm PaK (t) (Sf) auf Panzerkampfwagen I Ausf. B
• 15 cm sIG 33 (Sf) auf Panzerkampfwagen I Ausf. B
• Flammenwerfer auf Panzerkampfwagen I Ausf. B
• Ladungsleger auf Panzerkampfwagen I Ausf. B
• Panzerkampfwagen I Ausf. C (Pz.Kpfw. I Ausf. C)
• Panzerkampfwagen I Ausf. D (Pz.Kpfw. I Ausf. D)
• Panzerkampfwagen I Ausf. F (Pz.Kpfw. I Ausf. F)

• (en) Panzerkampfwagen I – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Panzerkampfwagen I – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• AFV Database (engelsk)
• Bilder hos battletanks.com Arkivert 17. desember 2005 hos Wayback Machine. (engelsk)