[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Sjampinjonger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sjampinjonger
Nomenklatur
Agaricus
L.
Klassifikasjon
RikeSoppriket
RekkeStilksporesopper
KlasseEkte hymeniesopper
OrdenSkivesopper
FamilieAgaricaceae
SlektSjampinjonger
Økologi
Antall arter: 575 [1]
Habitat: kalkrik mark
Inndelt i

Sjampinjonger (Agaricus) er en slekt i ordenen skivesopper (Agaricales). Det norske navnet på denne gruppen kommer av det franske ordet champignon, som betyr sopp. I tillegg til dyrket sjampinjong er det flere andre viltvoksende sjampinjongarter som regnes som gode matsopper

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Sjampinjonger hører til familien Agaricaceae. Det er av og til vanskelig å skille noen av artene klart fra hverandre.[2] Identifikasjon av enkelte arter i felt krever at man kan merke seg mange nyanserte kjennetegn. Skivene er frie fra stilken, og farges gradvis fra grå eller grålig rosa til brun eller mørkebrun av sporene.[3] De blir aldri slimete.[3] Flere arter anløper til ulike farger når man trykker, skraper eller skjærer i dem.[3] I tillegg kan ulike lukter bidra til å avgjøre art, seksjon eller underslekt.[3] Kjemiske reaksjoner kan også bidra i identifikasjonen. Julius Schäffer utviklet for eksempel en metode for bestemmelse av sjampinjonger hvor det påføres anilin og salpetersyre i to kryssende striper på hatten. Ved positivt resultat vil krysspunktet umiddelbart farges gult, deretter oransje og til slutt dypt flamme- eller teglrødt. Denne reaksjonen kalles «Schäffer reaksjon».[4] Kaliumhydroksid fører også til fargeendringer hos noen av artene i slekten.

Foten kan være fylt eller hul og har en eller to ringer. Stilkbasis er iblant litt oppsvulmet, men aldri med slire. De fleste sjampinjonger har svak lukt som minner om anis. Giftsjampinjongens lukt minner derimot om blekk.

Sjampinjong kan dyrkes i mørke vekstrom, på sekker av kompost, hestemøkk eller sagflis. Den er blant de lettere soppene å dyrke, men man må ha en del utstyr for å få sjampinjongen til å trives i et unaturlig miljø.

Systematikk

[rediger | rediger kilde]

I 2016 ble det foreslått å dele inn slekten i 5 underslekter og 20 seksjoner på grunn av fylogenetiske undersøkelser.[3] De fem foreslåtte underslektene var:

Treliste
  • Agaricus
    • A. subg. Agaricus
      • A. sect. Agaricus
    • A. subg. Flavoagaricus
      • A. sect. Arvenses
    • A. subg. Minores
      • A. sect. Minores
      • A. sect. Laeticolores
    • A. subg. Pseudochitonia
      • A. sect. Bivelares
      • A. sect. Bohusia
      • A. sect. Brunneopicti
      • A. sect. Chitonioides
      • A. sect. Crassispori
      • A. sect. Flocculenti
      • A. sect. Hondenses
      • A. sect. Nigrobrunnescentes
      • A. sect. Rubricosi
      • A. sect. Sanguinolenti
      • A. sect. Trisulphurati
      • A. sect. Xanthodermatei
    • A. subg. Spissicaules.
      • A. sect. Spissicaules
      • A. sect. Rarolentes
      • A. sect. Amoeni
      • A. sect. Subrutilescentes

I 2017 ble det bygget videre på denne studien og foreslått en sjette underslekt, A. subg. Minoriopsis, og seksjonen A. sect. Leucocarpi ble føyd til under A. subg. Minores.[5] Seksjonen A. sect. Cymbiformes ble så føyd til A. subg. Pseudochitonia i 2018.[6] Samme år ble seksjonen A. sect. Kerrigania føyd til den nye underslekten, og A. sect. Pantropicales ble beskrevet under A. subg. Minores.[7] Per 2021 er det altså anerkjent 6 underslekter og 24 seksjoner.[8]

Listen under er hentet fra Artsdatabankens artsnavnebase.[9]

vitenskapelig autor populærnavn
Agaricus altipes (F.H. Møller) Pilát
Agaricus aristocratus Gulden polarsjampinjong
Agaricus arvensis Schaeff. åkersjampinjong
Agaricus augustus Fr. kongesjampinjong
Agaricus benesii (Pilát) Pilát hvit blodsjampinjong
Agaricus bisporus (J.E. Lange) Imbach dyrket sjampinjong
Agaricus bitorquis (Quél.) Sacc. bysjampinjong
Agaricus campestris L. : Fr. beitesjampinjong
Agaricus comtulus Fr. dvergsjampinjong
Agaricus crocodilinus Murrill kjempesjampinjong
Agaricus cupreobrunneus (F. H. Møller) Pilát kopperbrun sjampinjong
Agaricus depauperatus (F.H. Møller) Pilát
Agaricus devoniensis P.D. Orton dynesjampinjong
Agaricus impudicus (Rea) Pilát falsk blodsjampinjong
Agaricus langei (F.H. Møller) F.H. Møller stor blodsjampinjong
Agaricus litoralis (Wakef. & A. Pearson) Pilát
Agaricus lividonitidus (F.H. Møller) Pilát
Agaricus lutosus (F. H. Møller) F. H. Møller
Agaricus macrocarpus (F.H. Møller) F.H. Møller storsjampinjong
Agaricus moelleri Wasser perlehønesjampinjong
Agaricus pampeanus Speg.
Agaricus phaeolepidotus (F. H. Møller) F. H. Møller
Agaricus placomyces Peck
Agaricus semotus Fr. småsjampinjong
Agaricus subfloccosus (J.E. Lange) Hlavácek
Agaricus subperonatus (J. E. Lange) Singer hagesjampinjong
Agaricus xanthodermus Genev. giftsjampinjong
Agaricus abruptibulbus Peck
Agaricus essettei Bon knollsjampinjong
Agaricus fissuratus (F.H. Møller) F.H. Møller sprekksjampinjong
Agaricus leucotrichus (F. H. Møller) F. H. Møller
Agaricus osecanus Pilát
Agaricus porphyrocephalus F.H. Møller
Agaricus sylvaticus Schaeff. blodsjampinjong
Agaricus sylvicola (Vittad.) Peck
Agaricus chionodermus Pilát
Agaricus jacobi L.A. Parra, A. Caball. & Callac porfyrsjampinjong
Agaricus griseicephalus Kerrigan
Agaricus gemellatus Kerrigan, L.A. Parra, Cappelli & Weholt snøballsjampinjong
Agaricus pallens (J.E. Lange) L.A. Parra
Agaricus sipapuensis Kerrigan
Agaricus collegarum L.A. Parra, Wisman, Guinb., Weholt, Musumeci & Geml
Agaricus friesianus L.A. Parra, Olariaga & Callac
Agaricus cordillerensis Kerrigan
Agaricus kerriganii L.A. Parra, B. Rodr., A. Caball., Martín-Calvo & Callac
Agaricus summensis Kerrigan
Agaricus indistinctus L.A. Parra & Kerrigan
Agaricus bernardi Quél. veisjampinjong
Agaricus butyreburneus Kerrigan, Guinb. & Callac elfenbensjampinjong
Agaricus braendlei L.A. Parra & M.M. Gómez

De fleste sjampinjonger i Norge er spiselige. Et unntak er giftsjampinjong (A. xanthodermus), som hittil bare har blitt registrert i Oslo, Akershus og Telemark, som blir hurtig gul ved håndtering. Det finnes andre sjampinjonger som ikke smaker så godt, men de fører ikke til forgiftninger.

Forvekslingfare

[rediger | rediger kilde]

Unge fruktlegemer kan lett forveksles med den dødelig giftige hvit fluesopp. Før sjampinjongenes skiver farges mørke av sporene er det ikke alltid så lett å avgjøre om skivene er blekt grå, eller rødlig grå i motsetning til den hvite fluesoppens hvite skiver.

Sjampinjonger har aldri en slire ved basis. Man kan likevel ikke være helt sikker på at en sopp ikke er en hvit fluesopp fordi sliren mangler, ettersom den kan ha blitt revet av under plukking. Det er derfor viktig å få med hele basis på stilken hvis man plukker sjampinjong, for å kunne forsikre seg om at man ikke har forvekslet dem.

Basis på stilken hos giftsjampinjong blir gul ved gjennomskjæring, det er enda en grunn til å være nøye med å få med hele stilken.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Catalogue of Life Checklist 2022-07-12 doi:10.48580/dfpz
  2. ^ Høiland, Klaus: sjampinjong i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. oktober 2022
  3. ^ a b c d e Zhao; m.fl. (24. mars 2016). «Towards standardizing taxonomic ranks using divergence times – a case study for reconstruction of the Agaricus taxonomic system» (PDF). Fungal Diversity. doi:10.1007/s13225-016-0357-x. 
  4. ^ Gulden, Trond; Schumacher (1977). Giftsopper og soppforgiftninger. Oslo: Universitetsforlaget. s. 106. ISBN 8200051560. 
  5. ^ Chen, J.; m.fl. (2017). «Study in Agaricus subgenus Minores and allied clades reveals a new American subgenus and contrasting phylogenetic patterns in Europe and Greater Mekong Subregion». Persoonia: Mol. Phylogeny Evolut. Fungi. 38: 170 – 196. doi:10.3767/003158517X69552. 
  6. ^ He M-Q, Chuankid B, Hyde KD, Cheewangkoon R, Zhao R-L. «A new section and species of Agaricus subgenus Pseudochitonia from Thailand». MycoKeys. 40: 53–67. doi:10.3897/mycokeys.40.26918. 
  7. ^ Parra, Luis A.; Angelini, Claudio; Ortiz-Santana, Beatriz; Mata, Gerardo; Billette, Christophe; Rojo, Carlos; Chen, Jie; Callac, Philippe. «The genus Agaricus in the Caribbean. Nine new taxa mostly based on collections from the Dominican Republic». Phytotaxa. 345 (3): 219–271. doi:10.11646/phytotaxa.345.3.2. 
  8. ^ Bashir, H., Chen, J., Jabeen, S.; m.fl. (18. juni 2021). «An overview of Agaricus section Hondenses and Agaricus section Xanthodermatei with description of eight new species from Pakistan». Scientific Reports. 11 (12905). doi:10.1038/s41598-021-92261-5. 
  9. ^ Artsdatabanken (2015). Artsnavnebasen Arkivert 7. mars 2010 hos Wayback Machine.. Norsk taksonomisk database. Besøkt 23. desember 2022.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]