Sjøforsvarets uniformer
Sjøforsvarets uniformer består av ulike uniformer og uniformseffekter som benyttes av militært personell i Sjøforsvaret.[1] Uniformene omfatter tradisjonelle marineuniformer som matrosdress og maritime klesplagg som sjøtrøye (pjekkert, losjakke).[2]
Historikk
[rediger | rediger kilde]Bildegalleriet viser eksempler på tidligere uniformer og distinksjoner i bruk i Den kongelige norske marine og seinere Sjøforsvarets andre deler.
-
Distinksjoner (gradtegn, rangmerker) for «Flaaten» 1916-1930
-
Matrosdress for menig i Sjøforsvarets skytteravdeling for handelsflåten (SSH) under andre verdenskrig, med busserull (jumper) med blåkrage og pompong (dusk) på matroslua
-
Distinksjoner og enkelte uniformer for Sjøforsvaret, Hæren og Flyvåpenet i 1962
Arbeidsuniform
[rediger | rediger kilde]Sjøforsvaret benytter marineblå M-2000 som arbeidsuniform, den erstattet marineblå M-82 på generell basis i 2000.
En grønn versjon av M-2000 med distinksjon på brystet i stedet for på skuldrene benyttes av landavdelinger.
Feltuniform
[rediger | rediger kilde]Sjøforsvarets rekruttskole KNM Harald Haarfagre benytter M-75 feltuniform, andre landavdelinger benytter Cato Ringstad membranjakke og eventuelt bukse som en del av M-2000.
Permuniform
[rediger | rediger kilde]Sjøforsvarets vernepliktige menige mannskaper benytter T2 tjenesteuniform med rødt anker påsydd på venstre arm, spøkefullt kalt «gakk-gakk» eller «Donald Duck-uniform». ULM benytter rød krone i stedet for anker.
Befal, matroser og lærlinger med gjennomført førstegangstjeneste benytter T1 tjenesteuniform.
Skotøy
[rediger | rediger kilde]Feltstøvler
[rediger | rediger kilde]Lette feltstøvler
[rediger | rediger kilde]Sydd i en blanding av lær og kordura.
Joggesko
[rediger | rediger kilde]Sjøforsvarets avdelinger bruker sivile joggesko av forskjellige merker.
Hodeplagg
[rediger | rediger kilde]Feltlue
[rediger | rediger kilde]Lue, Felt, M51 – «Caps» med nedbreddbare ørevarmere.
Lue, Ull
[rediger | rediger kilde]Tettstrikket lue i ren ull. Luen ble utviklet for bruk under stålhjelm M1, men blir også brukt til patruljetjeneste.
Balaklava
[rediger | rediger kilde]Vendbar «finlandshette» med olivengrønn og hvit side.
Beregnet for ekstreme vinterforhold. To store nedbrettbare øreklaffer med syntetisk pels.
Beret og beretfarver
[rediger | rediger kilde]- Blå – benyttes av hele Sjøforsvaret med unntak av MP.
- Blå med rødt merke – Kystjegerkommandoen
- Blå med grønt merke – Marinejegerkommandoen
- Blå med lysere blått merke – Minedykkerkommandoen
- Rød – Militærpoliti
Militærpolitiet bruker sort båtlue når de ikke er i tjeneste.
Tjenestefeltmerker
[rediger | rediger kilde]- Ror – takkeldetaljen
- Skru – Maskindetaljen
Snorer
[rediger | rediger kilde]Snorene indikerer avdelingstilhørighet og/eller beståtte tester.
- Fløytesnor, militærpoliti – høyrød. Snoren er et kvalifiseringstegn, og bæres om venstre skulder av stadig tjenestegjørende militærpoliti som har bestått grunnutdanningen.
- Snor, sanitet – hvit og rød. Bæres om venstre skulder etter bestått sanitetsutdanning. (Nivå 3)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Uniformsbestemmelser for Sjøforsvaret SAP – 7 2013
- ^ Strøm, Knut Erik (1949-) (1998). Marinens uniformer: et billedhefte. Oslo: Forsvarmuseet. ISBN 8291218145.
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde](en) Uniforms of the Navy of Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
- Sjøforsvarets uniformsbestemmelser 2013 Arkivert 17. august 2016 hos Wayback Machine.