Sikkerhet
Sikkerhet eller sekuritet[1] (engelsk: securtiy, fra latin: segurus, «fri fra bekymring») er beskyttelse mot eller motstandsdyktighet mot potensiell skade (eller annen uønsket tvang) forårsaket av andre, ved å begrense andres frihet til å handle. De som begunstiges med sikring (teknisk kalt referenter) kan være personer og sosiale grupper, objekter og institusjoner, økosystemer eller andre entiteter eller fenomener som er sårbare for uønskede endringer.
Sikkerhet refererer hovedsakelig til beskyttelse mot fiendtlige krefter, men den har et bredt spekter av andre betydninger, som for eksempel fravær av skade (f.eks. rett til tilstrekkelig levestandard), tilstedeværelse av et vesentlig gode (f.eks. matvaresikkerhet), motstandskraft mot potensiell skade (f.eks. sikre fundamenter), hemmelighold (f.eks. en sikker telefonlinje), innkapsling (f.eks. sikkert rom eller celle) og sinnstilstand (f.eks. emosjonell sikkerhet).
Begrepet brukes også til å referere til handlinger og systemer som kan ha som formål å gi sikkerhet (sikkerhetsselskap, sikkerhetspoliti, sikkerhetsstyrker, sikkerhetstjeneste, sikkerhetsvakt, kybersikkerhetssystemer, sikkerhetskameraer). Sikkerhet kan være fysisk og virtuell.
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Ordet sikkerhet (engelsk: securtiy) stammer fra latin segurus som betyr «fri fra bekymring» (se betyr «uten», og cura betyr «omsorg» eller «angst»).[2] Videre stammer det av til vestgermansk *sikur (rekonstruert), gammelhøytysk sihur og til middelhøytysk siher. På moderne tysk heter det Sicherheit, lignende som på norsk, svensk og dansk. I det engelske språket kom ordet secure inn på 1500-tallet.[2]
Eksempler
[rediger | rediger kilde]Ulike fagområder hvor sikkerhet er viktige inkluderer informasjonsteknologi, fysisk sikkerhet med tanke på mat og infrastruktur, politisk sikkerhet (nasjonalt og internasjonalt) og monetær sikkerhet.
Sikkerhetsbegreper
[rediger | rediger kilde]Noen begreper går igjen på tvers av ulike områder innen sikkerhet:
- Adgangskontroll: Selektiv begrensning av tilgang til et sted eller en ressurs
- Assuranse: Et uttrykk for tillit til at et sikkerhetstiltak vil fungere som forventet
- Autoriasjon: Spesifisere tilgangsrettigheter/privilegier til ressurser knyttet til informasjonssikkerhet og datasikkerhet generelt og til tilgangskontroll spesielt
- Chiffer: En algoritme som definerer en mengde steg for å kryptere eller dekryptere informasjon slik at den er uforståelig for utenforstående
- Mottiltak: Midler for å hindre at en uønsket handling eller et system får sin tiltenkte effekt
- Forsvar i dybden: En tankegang basert på at et bredere spekter av sikkerhetstiltak vil øke sikkerheten
- Tillitsløs sikkerhetsmodell, sikringsmodell hvor ingen automatisk stoles på selv om de er innenfor et sikret område eller tidligere har blitt verifisert
- Utnyttelse: Når en sårbarhet i et sikkerhetssystem utnyttes (vanligvis et cybersikkerhetssystem)
- Identitetsstyring: Å gi de rette personer tilgang til de rette ressursene til rett tid og av rette årsaker
- Passord: Hemmelige data, vanligvis en rekke tegn, som vanligvis brukes til å bekrefte en brukers identitet
- Resiliens: Den grad en person, samfunn, nasjon eller system er i stand til å motstå negative eksterne krefter
- Risiko: En mulig hendelse som kan føre til skade eller tap
- Sikkerhetsstyring: Identifisering av en organisasjons eiendeler (inkludert mennesker, bygninger, maskiner, systemer og informasjonsmidler) etterfulgt av utvikling, dokumentasjon og gjennomføring av retningslinjer og prosedyrer for å beskytte disse eiendelene
- Trussel: En potensiell kilde til skade
- Sårbarhet: Den grad noe kan endres (vanligvis på en uønsket måte) av eksterne krefter
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 17. desember 2023.
- ^ a b Online Etymology Dictionary. «Origin and meaning of secure». Besøkt 17. desember 2017.