Potensial

Potensial refererer generelt til en foreløpig urealisert evne. Begrepet brukes i et bredt spekter av felt, fra kjemi til samfunnsvitenskap for å indikere ting som er i en tilstand der de er i stand til å endre seg på måter som spenner fra enkel frigjøring av energi av objekter til realisering av evner hos mennesker. Filosofen Aristoteles innlemmet dette konseptet i sin teori om potensialitet og virkelighet,^[1] et par nært forbundne prinsipper som han brukte til å analysere bevegelse, kausalitet, etikk og fysiologi i sin aristotelisk fysikk, metafysikk, nikomakisk etikk og De Anima, som er om menneskets psyke.^[2] Det som er potensielt kan teoretisk gjøres faktisk ved å ta de riktige handlingene; for eksempel, en steinblokk på kanten av en klippe har potensial til å bli presset over klippen som kan aktualiseres ved å skyve den over kanten av klippen. Flere språk har et potensielt humør, en grammatisk konstruksjon som indikerer at noe er potensielt. Disse inkluderer finsk,^[3] japansk,^[4] og sanskrit.^[5]

I fysikk kan et potensial referere til skalarpotensialet eller til vektorpotensialet. I begge tilfeller er det et felt definert i rommet, hvorfra mange viktige fysiske egenskaper kan komme. Ledende eksempler er gravitasjonspotensialet og det elektriske potensialet, hvorfra bevegelse av graviterende eller elektrisk ladede legemer kan oppnås. Spesifikke krefter har tilhørende potensialer, inkludert Coulomb-potensialet, van der Waals-potensialet, Lennard-Jones-potensialet og Yukawa-potensialet. I elektrokjemi er det Galvani potensial, Volta potensial, elektrodepotensial og standard reduksjonspotensial. I termodynamikken refererer ofte begrepet potensial til termodynamisk potensial.