Sitting Bull

Sitting Bull
Født		Jumping Badger, Ȟoká Psíče 1831[1][2][3][4] Grand River (Sør-Dakota)
Død		15. des. 1890[5][6][7][8] Dakotaterritoriet
Beskjeftigelse		Høvding, Medisinmann
Embete		Høvding
Ektefelle		Light Hair Four-Robes-Woman Snow-on-Her Seen-by-her-Nation Scarlet Woman
Barn		Crow Foot son of Sitting Bull[9]
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Sitting Bull Monument
Signatur
Sitting Bull på Commons

Sitting Bull (egentlig Tȟatȟáŋka Íyotake, ca. 1831–1890) var høvding og åndelig leder for det nordamerikanske indianske folket hunkpapa-siouxene. Han var også en kjent høvding og medisinmann blant lakota-indianerne, en undergruppe av hunkpapa. Den 25. juni 1876 ledet han 3 500 sioux- og cheyennekrigere mot deler av USAs syvende kavaleri i slaget ved Little Bighorn.

Sitting Bull ble født i 1831 på den nordamerikanske prærien. Som ung var han kjent som en snarrådig og modig kriger, og etter hvert ble han leder for krigergruppen «Sterke hjerter». Han ble valgt til overhode for hunkpapafolket i begynnelsen av 1860-årene.^{[trenger referanse]}

Han var stadig i sammenstøt med regjeringssoldater, men likevel var det som fredsstifter og megler han øvet innflytelse blant sine egne. Ikke lenge etter den amerikanske borgerkrigen ble han åndelig leder. Hvite innvandrere tok stadig mer av jorda som urfolket levde, dyrket og jaktet på. Dette godtok ikke indianerne. De mente at jorda var deres siden de hadde kommet dit først og levde der. Etter en rekke sammenstøt, ledet av høvding Red Cloud, kom det i stand forhandlinger mellom grupper av urbefolkningen og regjeringen. Det ble så inngått en avtale som ble kalt Fort Laramie-traktaten i 1868. Den innebar at lakota, cheyenne og arapaho skulle få beholde et forholdsvis stort reservatområde i det vestlige Sør-Dakota. Dette reservatet inkluderte Black Hills, et fjellområde som var hellig for indianerne.^{[trenger referanse]}

Avtalen ble ikke overholdt av regjeringen. På begynnelsen av 1870-tallet ble det oppdaget gull i Black Hills, og regjeringen beordret lakotafolket til å forlate Black Hills på et par måneders varsel. Dette var i desember 1875. Dakotafolket gikk ikke med på å bli deportert midt på vinteren og nektet å etterkomme kravene. USAs myndigheter svarte med å sende inn tropper for å fordrive dem. Det lyktes dem ikke. Sommeren 1876 var Sitting Bull og et stort antall sioux-, cheyenne- og arapaho-indianere samlet ved Little Bighorn-elven i det som i dag er en del av Montana, i det eneste vellykkede forsøket på en samlet motstand mot de hvite. Der ble de angrepet av generalløytnant George Armstrong Custer og hans soldater. Regjeringssoldatene ble utradert av indianerne. Da Custers nederlag ble kjent, førte det til et folkekrav fra de hvite om at indianerne måtte knuses en gang for alle. Flere tropper ble sendt ut for å overvinne indianerne. Det endte med at Sitting Bull og stammen hans flyktet til Canada.^{[trenger referanse]}

I Canada ble de ikke forfulgt, men de var lite velkomne. De ble bedt om å holde seg i ro, og nabostammene i Canada var fiendtlige. Stammen hans flyttet gradvis tilbake til indianerreservatet i Sør-Dakota, og Sitting Bull vendte tilbake til USA i 1881 og overgav seg til myndighetene. Dette medførte at han måtte sitte i fengsel i to år før han ble gjenforent med folket sitt i 1883. I 1885 dro Sitting Bull på turné sammen med William F. Cody (Buffalo Bill) og en gruppe indianere. De viste fram sitt «ville vesten–show». Det ble sagt at han i dette showet ofte bannet på sitt eget språk, til stor begeistring og applaus fra tilhørerne. I 1887 dro han tilbake til folket sitt før han i 1889 dro til Washington for å forhandle om bedre betingelser for salg av indiansk jord til regjeringen. Selv var Sitting Bull ikke enig i jordsalget, men å selge var hva folket hans ville.^{[trenger referanse]}

I 1890 nådde paiute-profeten Wowokas «åndedans» indianerreservatene i Sør-Dakota. Åndedansen var en religiøs bevegelse, som skal ha forkynt at det var mulig å returnere til en verden uten hvite ved å danse åndedansen. Dette oppfattet den amerikanske regjeringen som en trussel. Åndedans ble forbudt,men den fortsatte i hemmelighet på bortgjemte steder utenfor reservatene. En tropp soldater ble sendt ut for å drive ansamlinger av åndedansere tilbake til reservatene. Åndedansernes hester ble drept for å hindre framtidig unnasniking, og indianerne ble drevet «hjem» til fots. Sitting Bull var selv skeptisk til åndedansen og advarte om at de hvite kunne slå tilbake. Men de hvite myndighetene hadde selv sørget for at han ikke lenger skulle ha noen myndighet over indianerne. For å splitte indianerne og hindre at de skulle bli noen samlet kraft, hadde indianerne blitt introdusert for slagordet «Du er din egen høvding». Likevel ble han mistenkt for å ha en medvirkning i åndedansbevegelsen, som de hvite så på som forberedelsen til et indianeropprør. Myndighetene sendte ut reservatets indianske politimenn for å arrestere Sitting Bull i hans hjem. Under arrestasjonen ble det en sammenstimling av opprørte indianere, som fortsatt så på Sitting Bull som en respektert mann, og i tumultene som oppsto ble Sitting Bull skutt og drept av en av politimennene den 15. desember 1890.^{[trenger referanse]}

Som følge av Sitting Bulls død ble hans hytte ved Grand River flyttet til Chicago for å bli utstilt ved Verdensutstillingen i Chicago 1893. Indianere opptrådte med tradisjonelle danser ved utstillingen.^[10]

Sitting Bull ble emne i eller figurerte i en rekke spillefilmer fra Hollywood og dokumentarfilmer. En del av disse er:

• Sitting Bull: The Hostile Sioux Indian Chief (1914)
• Sitting Bull at the Spirit Lake Massacre (1927)
• Annie Get Your Gun (1950)
• Sitting Bull (1954)
• Buffalo Bill and the Indians, or Sitting Bull's History Lesson (1976)
• Into the West, TV-serie (2005)
• Bury My Heart at Wounded Knee (2007)
• Sitting Bull: A Stone in My Heart, dokumenter (2008) ^[11]

Etter hver som tiden gikk, ble Sitting Bull et symbol og en arketyp på innfødte amerikaneres motstandsbevegelse foruten også å bli en figur som ble feiret av hans tidligere motstandere:

• Den 14. september 1989 utga USAs posttjeneste en seire med frimerker på 28¢ innenfor temaet "Great Americans" som blant annet hadde Sitting Bull.^[12]
• Den 6. mars 1996 ble Standing Rock College omdøpt til Sitting Bull College i hans ære. Sitting Bull College fungerer som en læreanstalt for høyere utdannelse ved Sitting Bulls hjem ved Standing Rock i North Dakota og South Dakota.
• Den amerikanske historikeren Gary Clayton Anderson fra Universitetet i Oklahoma utga Sitting Bull and the Paradox of Lakota Nationhood, en revisjonistisk undersøkelse av Lakotas medisinmann. Anderson framhevet at Little Big Horn var ikke så mye et bomskudd av Custer, men i lys av tidligere suksess for Lakotanasjonen og prestasjonene til Sitting Bull selv.^[13]
• Legoland Billund, den første Legolandparken, inneholdt en Legoskultpur av Sitting Bull, den største skulpturen i parken.
• Sitting Bull er fremmet som leder av indianerne i videospillet Civilization IV.^[14]
• Sitting Bull er fremmet som en av 13 store amerikanere i president Barack Obamas barnebok Of Thee I Sing: A Letter to My Daughters.^[15]
• I august 2010 annonserte en forskningsgruppe, ledet av Eske Willerslev, en ekspert på DNA fra oldtiden fra Universitetet i København, deres plan om å sekvensere genomet til Sitting Bull ved å benytte hårstrå som ble skaffet fra hans levetid. Det skal gjøres med tillatelse fra hans etterkommere.^[16]