Seksualitet

Seksualitet^[a] omfatter kjønnslivet og alt som knytter seg til det. Dette inkluderer både de rent fysiologiske og medisinske sidene, men også de følelser som er knyttet til kjønnslivet. Sosiale anliggender og etikkspørsmål er også viktige aspekter for temaet. Det vitenskapelige studiet av seksualitet kalles sexologi.

Mennesker har evnen til å føle seksuell opphisselse, noe som ofte er en meget god og lystbetont følelse. (Folkelig sier man gjerne at en seksuelt opphisset person er kåt.) Seksuell opphisselse kan føre til en utvidelse av blodkarene i kjønnsorganene. Dette vises best på menn som da får en forstørring av sin penis (ereksjon). Også kvinner vil kunne få en forstørring av vulva (de ytre kvinnelige kjønnsorganer som vil si de ytre og indre kjønnslepper, klitoris og skjedeåpningen), og vil bli fuktig i skjeden. Ved seksuell opphisselse kan kvinner og menn ved forskjellig stimulering av kjønnsorgan oppnå orgasme.

Seksuelt samkvem eller kjønnslig samvær betegner flere former for nær fysisk seksuell intimitet mellom mennesker. Når man snakker om samleie mener man gjerne fullt seksuelt samkvem, men begrepet kan også brukes om andre former for intim seksuell adferd.

Fullt seksuelt samkvem innebærer at en manns penis føres inn i en kvinnes vagina, dette kan være smertefullt for kvinnen hvis hun er jomfru. Denne formen er den eneste måten som naturlig kan føre til reproduksjon. Andre mer eller mindre vanlige former for seksuelt samkvem kan være oralsex og analsex. Seksuelt samkvem kan også bestå i at personene på forskjellige måter berører hverandres kjønnsorganer.

Felles for de forskjellige formene er at kjønnsorganene stimuleres av en seksualpartner. Grunner for å ha sex kan være reproduksjon, å vise affeksjon, eller nytelse. Seksuelt samkvem begynner gjerne med seksuelle kjærtegn og kan omfatte forskjellige former for «forspill».

Seksuelle følelser er noe man i en viss grad kan ha allerede i barndommen. Følelsene utvikler seg videre og blir sterkere i puberteten. Det er individuelt hvor raskt dette utvikler seg. Kroppslig begynner man vanligvis å utvikle seg omkring elleveårsalderen. Dette vises blant annet ved at man får kjønnshår, og at jenter utvikler bryster. I de følgende år begynner gutter og jenter å utvikle henholdsvis sæd og eggceller. Eggcellene er der fra en jente blir født, men det er først rundt 11-årsalderen de begynner å vandre. Menstruasjonen kan imidlertid komme både før og etter 11-årsalderen, noen får ikke menstruasjon før de er 16-17 år gamle og noen får det allerede når de er 10.

Fagfolk innen sexologi, psykologi og medisin har kommet med forskjellige teorier om hvordan de seksuelle følelsene utvikler seg psykologisk gjennom oppveksten. Dette er grunnlaget for det temaet som kalles barneseksualitet.

De forskjellige formene for seksualitet klassifiseres ut fra hvilke seksualobjekter som fører til seksuell opphisselse for en person. Dette omtales som seksuelle orienteringer. De fleste individer er seksuelt tiltrukket av det motsatte kjønn, og slik tiltrekning kalles heteroseksualitet. Noen blir seksuelt tiltrukket av personer av samme kjønn, hvilket omtales som homoseksualitet. Dersom man føler seg seksuelt tiltrukket av personer av begge kjønn kalles det biseksualitet. Noen mennesker opplever ingen seksuelt tiltrekning, dette blir omtalt som aseksualitet.

De fleste samfunn har hatt visse regler som bestemmer over menneskers seksuelle adferd. Den vanligste formen for institusjon i denne sammenheng er ekteskapet. Noen samfunn har tillatt polygami. Man har også ofte hatt forbud mot visse former for seksuell adferd. I mange samfunn har seksuell omgang utenfor ekteskapet eller homoseksualitet vært noe som har blitt sett ned på eller straffet.

De moralske spørsmålene som angår dette har ofte ført til debatter. Mange steder har folk kjempet for at det skal være tillatt å følge adferdsformer som i utgangspunktet har vært forbudt eller kritisert. Dette har ikke minst vært tilfelle med homofili.

Forskjellige religioner har gjerne bestemte regler for seksuell adferd. Innen både kristendommen, jødedommen og islam har man tradisjonelt vært imot seksuell omgang utenom ekteskapet og homoseksuell adferd. I jødedommen og islam har man tradisjonelt tillatt polygami, mens man i kristendommen ikke har gjort det.

Forskjellige land har eller har hatt lover som har betydning for seksuell adferd. Noe som gjelder i de fleste kulturer og samfunn, er lover om seksuell lavalder og forbud mot incest.

Seksualitet har ofte blitt skildret innen litteratur og billedkunst, noe som ofte ført til debatter om hvor grenser skal gå når det gjelder hva som bør regnes som pornografi, utuktighet eller kunst. Ikke desto mindre har det opp i gjennom tiden eksistert til dels detaljerte skildringer av seksualitet.

Kama-sutra er gamle nedtegnelser fra India som er berømt for sine råd for å bedre menneskers seksualliv.

Svært mange medisinske tilstander kan direkte eller indirekte ramme seksuallivet, og mange av disse har også innvirkning på seksuell funksjon – eller sammenheng med denne.

• Ereksjonssvikt, også kalt erektil dysfunksjon eller impotens, kan ha sin årsak både i somatiske og psykiatriske sykdomsprosesser. Det kan også være et tidlig tegn på kardiovaskulær sykdom. Fedme, diabetes mellitus og røyking er noen av risikofaktorene. 20% av tilfellene av ereksjonssvikt har psykologiske årsaker.

• Fødselsdepresjon, som også kan inngå som symptom på post partum tyreoiditt, rammer knapt 15% av alle mødre i perioden like etter fødsel. Etter tre til seks måneder gir plagene seg hos de fleste, men om lag en firedel har fremdeles plager etter et år. Skillet mellom denne og andre depresjonstilstander er uklar, men distinksjonen er viktig på grunn av at spesielle hensyn må tas ved behandling av ammende mødre.

• Premenstruelt syndrom er tilbakevendende plager av psykologisk eller fysiologisk art i lutealfasen av menstruasjonssyklus. Symptomene forekommer hos 95% av alle kvinner i fertil alder, men har klinisk betydning hos kun 5%. Plagene gir seg som regel mot slutten av menstruasjonssyklus.

• I tillegg kommer en mengde seksuelt overførbare sykdommer.

• Kjønnet formering
• Kjønnsorgan
• Seksuell lavalder – utukt
• Seksuell orientering
• onani

• (en) Sexuality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Ung.no om sex og samliv
• Artikler på forskning.no om sex
• Oppslagsordet «Seksualitet» i det venstreorienterte PaxLeksikon fra 1977-1983
• Helsebibilioteket.no om kjønn og seksualitet