Onani

Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Den dekker kun ett eller få av de emner man kunne forvente skulle bli behandlet under dette oppslagsordet.

For den italienske kommunen med lignende navn, se Onanì.

Onani, masturbasjon, selvtilfredsstillelse er stimulering av egne kjønnsorganer med den hensikt å frembringe seksuell nytelse og eventuelt orgasme. Mens onani tidligere har vært sett på som både syndig og skadelig rent medisinsk, er det i dag en vanlig oppfatning at onani er normalt og sunt for både kvinner og menn, unge og voksne.

Ordet onani er en misforståelse fra historien om Onan i Første Mosebok, kapittel 38, versene 8–10.^[1] Da Onans bror dør barnløs, må Onan gifte seg med brorens hustru. Onan ligger med henne, men «lot sæden gå til spille på jorden» for å unngå å få en sønn som kunne oppfattes som brorens egen og den rettmessige arvingen etter ham. «Men det Onan gjorde, var ondt i Herrens øyne, og han lot også ham dø.» Dette avbrutte samleiet ble senere brukt som en bibelsk legitimering av advarsler mot onani. Onani eller selvbesmittelse ble derfor ansett som en alvorlig synd.

Det er fortsatt religiøse innvendinger mot onani. Holdningen blant trossamfunn i moderne tid varierer fra det gamle synet om at det er en alvorlig synd, til en oppfatning av at det er noe galt, men at det samtidig er en slags «sikkerhetsventil» som forhindrer andre handlinger. Den katolske kirke har valgt å definere det som en «alvorlig, tøylesløs handling», hvilket betyr at det ikke nødvendigvis sees som en synd i seg selv, men at det kan gi opphav til synder og at vanemessig onani kan være en synd. Årsaken til at man fortsatt har et negativt syn på onani er at seksualitet i religiøs sammenheng tradisjonelt sees som et middel for forplantning.

Onani i betydningen masturbasjon ble først brukt i den anonymt utgitte pamfletten "Onania", som utkom i London rundt 1712. Denne boken var den første store salgssuksessen av mange etterfølgende advarende skrifter som meget fantasifullt beskrev hvilke åndelige, mentale og fysiske skader man angivelig pådro seg ved å masturbere. Den neste betydelige utgivelsen med medisinske advarsler mot onani var boken "L'onanisme. Dissertation sur les maladies produites par la masturbation" (1760) av den sveitsiske legen Simon-Auguste Tissot. Denne boken var inspirert av "Onania" men ga en øket medisinsk faglig autoritet til folketroens vrangforestillinger om hvor skadelig det var å onanere. Innflytelsesrike samtidige forfattere som Jean-Jaques Rousseau uttrykte sin støtte og begeistring for boken.^[2][3]

Gjennom tidene har masturbasjon blitt sett på som meget syndig, sannsynligvis for at det ikke hadde noen åpenbar praktisk funksjon i motsetning til samleiet som ideelt sett var for å føde barn. Dessuten var mannlig sæd helt siden Hippokrates og den antikke greske medisinen ansett som en "livgivende" og kostbar kroppsvæske, og ved å onanere risikerte man å bruke så mye av den at det svekket og skadet kroppen. I løpet av 1800-tallet ble onani blant unge gutter fordømt, og flere «gode» råd ble gitt for å hindre dem i deres «selvbesmittelse». Man anbefalte blant annet å legge noe kaldt på kjønnsorganene, å jobbe hardt fysisk før leggetid slik at de ikke hadde krefter til å onanere eller å bruke bukser uten lommer. Unge jenter ble anbefalt å ikke sitte med beina i kors. Det fantes også en oppfatning at onani kunne føre til psykiske sykdommer og til galskap. Denne forestillingen ble vanligst etter psykiatriens fremvekst på begynnelsen av 1800-tallet.

I USA og i andre engelskspråklige land ble omskjæring brukt på 1800-tallet som en effektiv måte å minske unge gutters tendens til å onanere og derfor også sjanser til psykiske lidelser. I en kort periode mot slutten av århundret ble kirurgiske inngrep på barns kjønnsorganer, også jenter, ansett som formålstjenlig for å forhindre at de begynte å onanere. Det var spesielt den britiske kirurgen Isaac Baker-Brown som var eksponent for denne behandlingsmetoden på 1860-tallet. Men langt inn i det 20. århundre forekom omskjæring og klitoridektomi på små jenter i USA.

Kvinnelige onani er fortsatt noe tabubelagt sammenlignet med mannlig onani, spesielt i puberteten. Derimot har salg av sexhjelpemidler for voksne kvinner økt betraktelig de siste tiårene, noe som kan betraktes som en tendens til at tabuet minker.

Det finnes ingen vitenskapelig forskning som har bevist at onani har skadelige effekter. Tvertimot slår psykologer og sexologer fast at onani er både naturlig og ufarlig. Det skal imidlertidlig påpekes at mange menn opplever problemer med nedsatt følsomhet som følge av onaniteknikker som stimulerer penis i en langt kraftigere grad enn ved et samleie.

Det finnes ikke et fasitsvar eller en manual som kan fortelle helt nøyaktig hvordan onani kan foregå i praksis. Onani handler om stimulering av kjønnsorganer, og også om stimulering av hjernen.

Noen bruker erotisk film, bilder eller tekster for å bli opphisset. Andre bruker fantasien for å hisse seg selv opp. Det er ikke selvsagt at resultatet av onani må være orgasme.

Kvinner onanerer vanligvis ved å stimulere klitoris, men også andre deler av vulva. Hvordan vulva best stimuleres er svært individuelt. Dildo eller vibrator er vanlige hjelpemidler, men det er også vanlig å bruke bare fingrene eller vannstrålen fra et dusjhode.

Menn onanerer ofte ved å lage samleie-lignende bevegelser med en hånd mot penis. Gjentatte rytmiske bevegelser stimulerer penis og penishodet. Dette kan starte en orgasme.

Både kvinner og menn kan oppnå nytelse ved å stimulere eller penetrere anus. Menn har prostatakjertelen like innenfor åpningen. Noen menn liker å stimulere prostata. Kvinner kan også stimulere seg selv ved å beføle brystene. Dette kan også gjelde for menn som stimulerer sine brystvorter.

Det er uvisst hvilket ord som blir oftest brukt, men onani og masturbasjon er vanlig. Ordet "onani" ble som nevnt konstruert av forfatteren av "Onania" ut fra Onan i Det Gamle Testamentet. Ordet "masturbasjon" har to mulige etymologiske forklaringer, enten at det er laget av latin "manus" (hånd) og "stuprare" (besmitte eller skjende), eller av det greske "mezea" (peniser) og latin "turbare" (forstyrre eller irritere). Masturbasjon er kjent helt fra den romerske poeten Martials erotiske dikt, men i engelsk dukket varianter av ordet ikke opp før i det 17. århundre.

I dag er vanlig brukte ord runking, tukling og fingring.

På film og i annen populærkultur framstilles forskjellige «onanerende typer»: «den latterlige», «den ynkelige», «tvangshandling vs. frigjøringsprosjekt» (det vil si at «når menn tilfredsstiller seg selv, er det en ensom tvangshandling. Når kvinner gjør det, kan det symbolisere et helt frigjøringsprosjekt») og «den sensuelle».^[4]

• Autofellatio
• Autocunnilingus
• Masturbate-a-thon

• (en) Masturbation – kategori av bilder, video eller lyd på Commons