Sevansjøen

Sevansjøen
Սևանա լիճ (Sevana lič̣) (armensk)
Land		Armenia
Areal		1 270,7 km²[1]
Høyde		1 899,69 moh.[1]
Lengde		75 km
Bredde		19 km
Volum		37,15 km³ [1]
Utløp		Hrazdan
Posisjon
Sevansjøen 40°19′00″N 45°21′00″Ø
Sevansjøen på Commons

Sevansjøen er den største innsjøen i Armenia og Kaukasia. Innsjøen befinner seg i provinsen Gegharkunik sentralt i landet, og bekkenet rundt sjøen dekker omtrent en sjettedel av hele Armenias areal. På ei halvøy som tidligere var innsjøens eneste øy, ligger middelalderklosteret Sevanavank.

Innsjøen har stor økonomisk betydning for Armenia som ikke har noen kyst. Om lag 90 % av all fisk og 80 % av all kreps som fanges i Armenia, kommer fra Sevansjøen, og omtrent 20 % av alle husdyr i landet ales opp i bekkenet rundt sjøen. Sjøen ligger ganske nært hovedstaden Jerevan, og i varme sommerhelger er det titusenvis av besøkende.^[2]

Sevansjøen er en ferskvannssjø i motsetning til de to andre store innsjøene i det armenske høylandet, Vansjøen og Urmiasjøen. 28 elver og bekker renner til sjøen, og den har utløp i nordvest gjennom Hrazdan som er ei bielv til Araks. I 1990 lå vannspeilet 1 898 moh., og arealet var 1 244 km². Klimaet er kaldt med middeltemperaturer i januar på −6 °C og juli på 16 °C. Det er mye vind, og årsnedbøren varierer mellom 340–720 mm.^[3]

I sovjettiden ble vannutløpet i 1933 kunstig øket. Før vannreguleringen lå vannoverflaten 1916 moh., arealet var på 1416 km² og vannvolumet 58,5 km³. Som en konsekvens sank vannivået, vannkvaliteten ble forverret, våtmarker tørket ut og det biologiske mangfold ble negativt påvirket. I 2002 hadde vannivået sunket med 20 meter til 1896 moh. Arealet var dermed 1236 km², en minskning med 13% og volumet var 32,9 km³, en minskning med 44 %.^[4]

I 2001 ble det vedtatt en lov som hadde til hensikt å gjenopprette den økologiske balansen i innsjøen. Samme år ble avløpet fra sjøen begrenset. Målet er å øke vannivået med seks meter sammenlagt på 30 år, noe som tilsvarer vannivået i 1957.^[5]

Utløpet fra Sevansjøen har vært regulert siden 1938, og vannet brukes til vannkraft og vanning. Reguleringen har sterkt påvirket de hydrologiske og økologiske forholdene i og rundt sjøen. Før reguleringen lå vannspeilet 1916 moh., arealet var 1416 km² og volumet 58,5 km³. Vannstanden var i 1990 18 meter lavere enn før reguleringen. Gytegrunnene til de opprinnelige fiskeartene er ødelagt. Vannstandssenkningen og kloakkutslipp har ført til eutrofiering. Det er bygget flere tunneler for å føre vann til sjøen i håp om å rette opp skadene, og vannstanden stiger nå sakte.^[3][2][6]

Tektoniske krefter har skapt Sevansjøen. Bunnen består av sand og leire. To halvøyer deler sjøen i to deler, lille Sevan i nordvest og store Sevan i sørøst. Maksimumsdybden er blitt redusert fra 98,7 m til 80,2 m i lille Sevan og fra 58,7 m til 40,2 m i store Sevan, og gjennomsnittsdybdene fra 50,9 m til 39,2 m og fra 37,7 m til 23,6 m i hver av de to delene.^[3]

Sevansjøen er ganske varm, og overflatevannet har en årlig gjennomsnittstemperatur på 10–12 °C. Vannet er kaldest, 1–2 °C, fra januar til april, og det er ingen lagdeling om vinteren. Om sommeren kan overflatevannet bli opptil 19 °C, og det er en lagdeling med hypolimnion på 25–30 m dyp. Før reguleringen la det seg is bare hvert tredje eller fjerde år, men nå er innsjøen hver vinter dekket av et opptil 30–40 cm tykt islag.^[3]

Artssammensetningen av plante- og dyreplankton, samt bunnlevende organismer har endret seg mye. Biomassen av blågrønnbakterier og annen planteplankton har hatt en eksplosiv vekst. På grunt vann vokste det tidligere kransalger, vanlig tjønnaks, granntjønnaks, kranstjønnaks og vasskrans, men de er nesten helt borte.^[3]

Dyreplankton omfatter hjuldyr, dafnier og hoppekreps. De viktigste bunnlevende dyra er fjærmygglarver, fåbørstemark, igler, muslinger, snegler, damskjoldgjelledøgnflue og gammarider. Biomassen av bløtdyr er mer enn fordoblet på grunn av eutrofieringen. Antall gammarider er redusert fordi at de bunnlevende plantene er borte og på grunn av at de etes av introdusert sik (Coregonus lavaretus).^[3]

Det var opprinnelig bare tre fiskeslag i sjøen: sevanørret (Salmo ischchan) og de to barbeartene Capoeta capoeta sevangi og Barbus goktchaicus. Alle tre er endemiske til innsjøen og i tilbakegang på grunn av reguleringen av den. Sik ble satt ut der i 1924 for fiskeriformål og er nå den økonomisk viktigste arten. Damkaruss spredte seg til sjøen ved et uhell i 1980-årene. Donaukreps er også introdusert til sjøen og gir grunnlag for et eksportrettet fiske.^[3][2]

Omtrent 60 fuglearter hekket tidligere ved sjøen, men miljøødeleggelsene har redusert antallet til rundt 25. De mest tallrike er sothøne, stokkand og armenermåke. Sevansjøen er en viktig rasteplass for trekkfugler, særlig i tida oktober–desember før isen legger seg. I trekktidene kan en observere fugler som egretthegre, bronseibis, knoppsvane, sangsvane og jomfrutrane.^[2]

• (en) Lake Sevan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Lake Sevan – galleri av bilder, video eller lyd på Commons