Sovekommune

Sovekommune^[1] (også bokommune, drabantkommune) er en kommune der en stor del av arbeidstakerne i kommunen pendler til andre kommuner, og benytter seg av kulturtilbud og annen sosial infrastruktur i nabokommunen. Navnet kommer av at innbyggerne angivelig bare bruker kommunen til sove i, det vil si at man har bolig der. Tilsvarende begrep er soveby i betydningen mindre boligby eller forstad (like) utenfor en storby.^[2]

Det er vanligvis kommuner eller mindre by som ligger nær de store byene som blir kalt sovekommuner. Bykommunene har ofte interesse av kommunesammenslåing med de nærliggende sovekommunene for å ta del i skatteinntektene fra arbeidstakerne.

Noen sovekommuner: Løten, Øyer, Klæbu, Malvik, Lørenskog, Nittedal, Lier.^{[trenger referanse]}