[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Snøhvit og Rosenrød

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Illustrasjon av Jessie Willcox Smith, 1911

Snøhvit og Rosenrød (tysk: Schneeweißchen und Rosenrot) er et tysk eventyr. Den mest kjente versjonen er den som er samlet inn av Brødrene Grimm som fortelling nummer 161.[1]

Denne fortellingens Snøhvit må ikke forveksles med Snøhvit (som skrives Schneewittchen på tysk, sammenlignet med Schneeweißchen for herværende fortelling). Dette er en fullstendig annerledes fortelling, enda de oversettes med samme navn på norsk (og på en rekke andre språk), og de to karakterene Snøhvit har ingen ting annet til felles enn at de møter dverger.

Snøhvit og Rosenrød er to små jenter som bor med sin mor, en fattig enke, i en liten hytte i skogen. Den lyshårete Snøhvit er stille og sjenert, og foretrekker å oppholde seg innendørs, gjøre husarbeid og lese. Den mørkhårete Rosenrød er frittalende, livlig og munter, og foretrekker å være utendørs. De er begge veldig snille jenter som elsker både hverandre og sin mor høyt, og deres mor gjengjelder kjærligheten.

En vinternatt banker det på døren. Rosenrød åpner for en bjørn. Hun blir livredd, men bjørnen ber henne om å ikke være redd, men ber bare om å få varme seg ved peisen. De slipper ham inn, og lar bjørnen tilbringe natten foran peisen.  Om morgenen forsvinner han ut i skogen. Dette gjentar seg hver natt resten av vinteren, og familien blir knyttet til ham. De blir trygge på ham, klapper ham og leker med ham.

Når sommeren kommer forteller bjørnen at han må dra bort en stund for å beskytte skatten sin fra en ond dverg. En dag jentene vandrer gjennom skogen, finner de en dverg som har fått det lange skjegget sittende fast i et tre. Jentene redder ham ved å klippe skjegget, men dvergen skjeller dem utakknemlig ut og løper. Jentene møter dvergen igjen flere ganger den sommeren, og redder ham hver gang fra fare, men dvergen er like utakknemlig hver eneste gang.

En dag de ser dvergen igjen i skogen, er  han i kamp med en bjørn. Dvergen ber bjørnen om å spise jentene i stedet, men bjørnen slår ihjel dvergen. Plutselig forvandles bjørnen til en prins. Dvergen hadde forhekset ham til mannbjørn for å stjele skatten hans, men siden prinsen klarte å drepe dvergen, ble forbannelsen brutt. Prinsen tar med seg familien til riket sitt, og Snøhvit gifter seg med prinsen og Rosenrød med prinsens bror.

Eldre varianter

[rediger | rediger kilde]

En eldre, noe kortere versjon, Den Utakknemlige Dverg, ble skrevet av Caroline Stahl (1776-1837), og dette ser faktisk ut til å være den eldste varianten av fortellingen, så det er ingen tidligere kjente muntlig traderte versjoner, selv om flere har vært samlet etter denne utgivelsen.[2] De muntlige variantene har svært begrenset utbredelse.[3]

Yngre versjoner

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Jacob and Wilheim Grimm, Grimm's Fairy Tales, "Snow White and Rose Red Arkivert 14. mars 2018 hos Wayback Machine."
  2. ^ Jack Zipes, The Great Fairy Tale Tradition: From Straparola and Basile to the Brothers Grimm, p 772,
  3. ^ Stith Thompson, The Folktale, p 100, University of California Press, Berkeley Los Angeles London, 1977
  • Grimm, Jacob and William, redigert og oversatt av Stanley Appelbaum, Selected Folktales/Ausgewählte Märchen : A Dual-Language Book Dover Publications Inc. Mineola, New York. ISBN 0-486-42474-X
  • Andrew Lang's Blue Fairy Tale Book