Nidaros bispedømme

For informasjon om bispedømmet før reformasjonen, se Nidaros erkebispedømme.

Nidaros bispedømme er et bispedømme i Den norske kirke som omfatter Trøndelag fylke, med Nidarosdomen i Trondheim som bispesete. Herborg Finnset er fra september 2017 biskop i Nidaros.

Bispedømmet er delt i ni prostier, 38 kirkelige fellesråd og 120 sogn. Nidaros er siden 2011 i særstilling blant norske bispedømmer, ettersom det er to biskoper som residerer der. Den ene er den "stedlige" biskopen, den andre er preses i Bispemøtet.^[1] Den 30. januar 2020 ble Olav Fykse Tveit valgt til preses for Bispemøtet.

I perioden 2020–2023 besto Nidaros bispedømmeråd av følgende faste medlemmer:^[2]

• Brit Skjelbred (leder), Trondheim (NK)
• Agnes Sofie Gjeset (nestleder), Fosnes (ÅF)
• Alex Ramstad Døsvik, Ørland (ÅF)
• Grete Bækken Mollan, Steinkjer (ÅF)
• Arild Kvernmo Pedersen, Verdal (NK)
• Erik Seem, Grong (NK)
• Kjersti Ngozi Furuseth, Indre Fosen (BL)
• John Henrik Gulbrandsen, Stjørdal (presterepresentant)
• Marta Garborg Bergslid, Trondheim (representant for leke kirkelige ansatte)
• Bjørn Thomas Åhren, Namdalseid
• Biskop Herborg Finnset
• Preses Olav Fykse Tveit (i saker som berører Nidaros domprosti)

Bokstavene etter navnene viser hvilken liste medlemmet stod på i kirkevalget i 2019. ÅF = Åpen folkekirkes liste. NK = Nominasjonskomitéens liste. BL = Bønnelista.^[2]

Et bispedømme er inndelt i prostier, som igjen er inndelt i sogn.^[3] Nidaros bispedømme har følgende ni prostier etter at Strinda, Heimdal og Byåsen prostier ble slått sammen til ett prosti:^[3]

• Nidaros domprosti (3 sogn)
• Strinda, Heimdal og Byåsen prosti (13 sogn)
• Fosen prosti (11 sogn)
• Orkdal prosti (19 sogn)
• Gauldal prosti (20 sogn)
• Stjørdal prosti (9 sogn)
• Stiklestad prosti^[4][5] (26 sogn)
• Namdal prosti (18 sogn)
• Døveprostiet (Oslo) (1 sogn)

Nidaros' ni prostier er oppdelt i 120 sogn per 2021.^[3]

Nidaros bispedømme regnes som ett av de fem historiske bispesetene i Norge og historien begynner, på sett og vis, med slaget på Stiklestad og Olav den helliges helligkåring i 1031. Allerede rundt 1070/80, under Olav Kyrre, var det opprettet tre katolske bispedømmer i Norge: Nidaros (senere Trondhjems stift), Selja (1068, flyttet til Bjørgvin 1180) og Oslo.

Nidaros bispedømme omfattet opprinnelig hele det nordenfjellske Norge, dvs. nord for Stad og Dovre. Da den norske kirkeprovinsen ble opprettet i 1152/53, ble Nidaros erkestift (erkebispesete) og kirkelig senter for hele det utstrakte Norgesveldet. Følgende ti bispeseter ble underlagt erkebispesetet i Nidaros:

• I Norge:
  • Bjørgvin
  • Stavanger
  • Hamar
  • Oslo
• I Vesterhavet:
  • Isle of Man
  • Orknøyene
  • Færøyene
  • Skálholt og Hólar på Island
  • Grønland

Landskapet Herjedalen var en del av Nidaros bispedømme, mens Jemtland først ble lagt under erkebispesetet etter freden i Stettin i 1570.

I 1622 ble Sunnmøre overført til Bjørgvin bispedømme, og etter freden i Brømsebro i 1645 ble landskapene Herjedalen og Jemtland avstått til Sverige og overført til Uppsala bispesete. I 1804 ble Nord-Norge skilt ut som et eget Hålogaland bispedømme. Navnet Trondhjems stift ble endret til Nidaros bispedømme fra 1. januar 1919. Den siste endringen skjedde i 1983 med opprettelsen av Møre bispedømme, da Nordmøre og Romsdal ble avstått til det nye bispedømmet. Etter dette omfatter Nidaros bispedømme dagens Trøndelag fylke.

• Torbjørn Bratt 1546–1548
• Hans Gaas 1549–1578
• Hans Mogenssøn 1578–1595
• Isak Grønbech 1596–1617
• Anders Arrebo 1618–1622
• Peder Skjelderup 1622–1642
• Erik Bredal 1643–1672^[6]
• Arnold de Fine 1672
• Erik Pontoppidan den eldre 1673–1678
• Christopher Hanssen Schletter 1678–1688
• Peder Krog 1689–1731
• Eiler Hagerup d.e. 1731–1743
• Ludvig Harboe 1743–1748
• Frederik Nannestad 1748–1758
• Johan Ernst Gunnerus 1758–1773
• Marcus Fredrik Bang 1773–1787
• Johan Christian Schønheyder 1788–1803
• Peder Olivarius Bugge 1804–1842
• Hans Riddervold 1843–1848
• Hans Jørgen Darre 1849–1860
• Andreas Grimelund 1861–1883
• Nils Jacob Laache 1884–1892
• Johannes Nilssøn Skaar 1892–1904
• Vilhelm Andreas Wexelsen 1905–1909
• Wilhelm Bøckman 1909–1923
• Jens Gran Gleditsch 1923–1928
• Johan Støren 1928–1945
• Arne Fjellbu 1945–1960
• Tord Godal 1960–1979
• Kristen Kyrre Bremer 1979–1990
• Finn Wagle 1991–2008
• Tor Singsaas 2008–2017
• Herborg Finnset 2017–dd

• 2011–2020: Helga Haugland Byfuglien
• 2020–d.d.: Olav Fykse Tveit

Ordningen med fast preses i Bispemøtet, med sete i Nidaros, ble vedtatt i statsråd 23. april 2010.^[7] Ordningen innebærer at tilsynsansvaret for Nidaros domprosti overtas av presesbiskopen, at både preses og Nidaros biskop skal ha Nidarosdomen som sin domkirke, at preses skal ha tjenestebolig i Trondheim og kontor i Trondheim og Oslo. I statsråd 25. mars 2011^[8] ble biskop Helga Haugland Byfuglien i Borg utnevnt til fast preses. Hun overtok embetet 2. oktober 2011.^[9] Den 30. januar 2020 valgte et enstemmig kirkemøte Olav Fykse Tveit til sin nye preses.^[10][11] Han ble vigslet som biskop 10. mai 2020, og formelt innsatt i oktober 2020.^[12]

• Nidaros erkebispestol og bispesete 1153–1953, 6 bind (1955–87)
  • Del 1, bind 1: Erkebispestolens historie, red. av Arne Fjellbu og Bernt C. Lange (1955)
  • Del 1, bind 2: Trygve Lysaker, Reformasjon og enevelde 1537–1804 (1987)
  • Del 1, bind 3: Trygve Lysaker, Fra embetskirke til folkekirke 1804–1953 (1987)
  • Del 2, bind 1–2: Gerhard Fischer, Kirkebygget i middelalderen (1965)
  • Del 2, bind 3: Trygve Lysaker, Fra katedral til sognekirke 1537–1869 (1973)

• Ecclesia Nidrosiensis 1153–1537: søkelys på Nidaroskirkens og Nidarosprovinsens historie, red. av Steinar Imsen (Tapir, 2003)

• (no) Offisielt nettsted
• (en) Diocese of Nidaros – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• kirken.no/nidaros Den norske kirke, Nidaros biskop/bispedømmeråd, historien
• Trygve Lysakers privatarkiv finnes ved Universitetsbiblioteket i Trondheim, Gunnerusbiblioteket