Norwegian Air Shuttle

Norwegian Air Shuttle
IATA: DY – ICAO: NAX
Callsign		Nordic
Grunnlagt		22. januar 1993
Hovedflyplasser		Oslo lufthavn, Gardermoen Bergen lufthavn, Flesland Trondheim lufthavn, Værnes Stavanger lufthavn, Sola Stockholm lufthavn, Arlanda Københavns lufthavn, Kastrup Helsingfors-Vanda lufthavn Málaga lufthavn Las Palmas Gando Alicante lufthavn, El Altet Barcelona lufthavn, El Prat Palma de Mallorca Riga internasjonale lufthavn
Bonusprogram		Norwegian Reward
Flyflåte		Airbus A320neo-familien, Boeing 737 Classic, Boeing 737 Next Generation, Boeing 737 MAX, Boeing 787
Antall fly		85 (gj.snitt i bruk, oktober 2024)[1]
Destinasjoner		170 ruter til 76 destinasjoner (vinter 2024-2025)[2]
Hovedkontor		Fornebu
Omsetning		25,53 mrd NOK (2023)[3]
Overskudd		2,23 mrd NOK (2023) [3]
Ansatte		4 470 (2023)[3]
Passasjerer		20,6 millioner (2023)[3]
Setefaktor		85 % (2023)[3]
Nøkkelpersoner		Geir Karlsen (CEO) og Svein Harald Øygard (styreleder)
Erstatter		Busy Bee of Norway
Nettside		http://www.norwegian.no/

Norwegian Air Shuttle ASA (OSE: NAS), oftest omtalt kun som Norwegian, er et norsk flyselskap som driver kommersielle ruteflygninger med utgangspunkt i 12 baser (13 i sommersesong) i Norge, Danmark, Finland, Sverige, Spania og Latvia. Norwegian har sin administrative base i Bærum og har sine operative baser i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, København, Stockholm, Helsingfors, Málaga, Alicante, Gran Canaria, Mallorca, Barcelona og Riga.

Norwegian er i 2017 Nordens største flyselskap og det åttende største flyselskapet i Europa i antall årlige transporterte passasjerer.^[4] Selskapet har over 5 700 ansatte og har omtrent 50 % markedsandel på destinasjonene selskapet dekker i Norge. Selskapet transporterte omtrent 37 millioner passasjerer i 2018, en oppgang på nesten tretten millioner fra 2014.

I desember 2020 fikk Norwegian konkursbeskyttelse i Irland^[5] og Norge.^[6]

Norwegian Air Shuttle (NAS) ble etablert 22. januar 1993 for å ta over Braathens S·A·F·Es kystruter på vestlandet, etter Busy Bees konkurs. Busy Bee ble etablert i 1966, som et datterselskap av Braathens og som drev med charterflyvninger med Fokker 50. De skulle også fly ruter mellom byene på vestlandet på wet lease for morselskapet. Etter konkursen, overtok Norwegian flåten bestående av tre Fokker 50-maskiner og startet med flyvninger fra Bergen lufthavn, Flesland til Haugesund lufthavn, Karmøy, samt fra Bergen til Molde lufthavn, Årø eller Kristiansund lufthavn, Kvernberget, og videre til Trondheim lufthavn, Værnes. Selskapet ble etablert og eies av tidligere Busy Bee-ansatte og hadde ved oppstarten 50 ansatte.^[7][8] Det nye selskapet hadde hovedbasen i Bergen, men opprettet senere en teknisk base i Stavanger.^[9]

1. april 1994 begynte Norwegian også å fly mellom Bergen og Ålesund lufthavn, Vigra.^[10] I 1995 fikk selskapet sin fjerde Fokker 50, og hadde en omsetning på 86 600 000 kroner og et overskudd på 2,9 millioner kroner. Selskapet hadde 50 daglige flyvninger.^[11]

I 1999, hadde selskapet vokst til en flåte på seks Fokker 50,og fløy 500 000 passasjerer.^[9][12] Selskapet hadde en omsetning på 172 millioner kroner og et overskudd på 13 millioner. 2. juni 2000 kjøpte de helikopteroperatøren Lufttransport fra Helikopter Service.^[12] I 2000 ble flyflåten utvidet til sju Fokker 50. 2. januar 2001 avsluttet Braathens flere flyruter, som ble operert av Norwegian, blant annet fra Kristiansund til Trondheim og Molde. Ruten mellom Bergen og Haugesund, og Bergen-Molde-Trondheim ble redusert.^[13]

7. januar 2002 tok Norwegian over ansvaret for ruten mellom Stavanger og Newcastle, med to rundturer per dag. Dette var den første flyruta hvor selskapet ikke wet leaset flyet til Braathens, men i stedet opererte ruten selv. Etter at Braathens ble kjøpt av SAS i november 2001, mistet Norwegian alle rutene på Vestlandet som selskapet hadde fløyet for Braathens. SAS ville at datterselskapet SAS Commuter, skulle overta disse rutene. Norwegian hadde en 18-måneders angrefrist i kontrakten med Braathens, men dette ble ikke tatt hensyn til av SAS, som avsluttet kontraktene uten varsel.^[14] Norwegian Air Shuttle drev disse rutene frem til august 2002.

Etter at SAS hadde kjøpt Braathens, og den påfølgende oppsigelse av kontraktene mellom Braathens og Norwegian, kunngjorde selskapet i april 2002 at de ville starte innenlandsruter som lavprisselskap. Fra 1. september 2002 endret flyselskapet profil til Norwegian.^[15] og sine første lavprisruter fra Oslo til Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø. Flyparken besto da av syv Boeing 737-300-maskiner, med 148 seter i hvert fly. Året etter startet Norwegian sine første utenriksruter, som gikk fra Oslo til Faro, Málaga og Murcia. Den 18. desember 2003 ble Norwegian registrert på Oslo Børs og gjennomførte en emisjon som tilførte 250 millioner kroner.^[16] Året etter fikk selskapet sitt første overskuddsresultat siden starten med Boeing 737-operasjoner i 2002. Selskapet hadde da totalt 11 fly i flåten.

Norwegian åpnet sin første base i utlandet i 2006, da de etablerte seg på Frédéric Chopin lufthavn i Warszawa i Polen. Denne basen skulle bestå av to Boeing 737 og betjene ruter til senstral-Europa og Skandinavia.^[17] Basen ble lagt ned i 2010, på grunn av manglende lønnsomhet. I 2007 kjøpte Norwegian opp selskapet flyNordic fra finske Finnair og ble dermed det største lavprisflyselskapet i Skandinavia. De overtok også en base på Arlanda lufthavn utenfor Stockholm. Som betaling for aksjene FlyNordic, fikk Finnair en 5 % eierandel i Norwegian.^[18] FlyNordic skiftet i 2008 navn til Norwegian.se.

Selskapet kunngjorde 29. oktober 2008 at det ville ta over deler av rutene det konkursrammede flyselskapet Sterling hadde betjent. Det ble kunngjort av Norwegian at 10 av selskapets fly vil bli basert på Københavns lufthavn, og totalt 11 nye ruter ut fra København ble kunngjort.^[19]

I 2007 opprettet selskapet bonusordningen «Norwegian Reward», hvor kunder kan opparbeide seg bonuspoeng som kan brukes til kjøp av flybilletter og lignende.

I januar 2009 inngikk Norwegian sin desidert største avtale med StatoilHydro.^[20] I oktober 2009 kunngjorde Norwegian at selskapet også ville satse på interkontinentale flyvninger med lavpris. Først ute er ruter til New York og Bangkok. I november 2010 inngikk Norwegian leasingavtale med det amerikanske leasingselskapet ILFC om to stk Boeing 787-8 fly for levering høsten 2012 til langdistanserutene.^[21]

I januar 2011 ble det kunngjort at Norwegian ville lansere trådløst Internett ombord i sine fly. Den 6. april 2011 ble det opplyst i en børsmelding at Norwegian har skrevet en LOI (Letter of Intent) med Rolls-Royce plc om levering av motorer, alt vedlikehold, reservedeler og servicepakke «TotalCare» for 18 Rolls-Royce Trent 1000 motorer for inntil ni stk Boeing 787-fly.^[22] Den 26. mai 2011 opplyste selskapet i en pressemelding at det hadde inngått avtale med Icelandair om rett til å kjøpe tre stk Boeing 787-8 som Icelandair har i bestilling hos Boeing. To av flyene leveres første halvår 2013, og det tredje i begynnelsen av 2015.^[23]

Den 25. januar 2012 offentliggjorde Norwegian en pressemelding om en bestilling på 222 fly til en verdi av 127 milliarder kroner fra produsentene Boeing og Airbus med opsjoner på 150 ytterligere fly. Avtalen innebærer kjøp av 22 fly av typen Boeing 737-800 og 100 fly av typen Boeing 737 MAX 8 samt 100 fly av typen Airbus A320neo. Opsjonene er fordelt på 100 stk Boeing 737 MAX og 50 stk Airbus A320neo.^[24][25][26]

I mai 2020 ble det kinesiske leasingsselskapet BOC Aviation, eid av det statlige Bank of China, medeier i Norwegian, med en eierandel på 12,67 prosent. Motivasjonen var å slette Norwegians gjeld på 1,6 mrd. kroner etter leasing av Dreamliner-fly fra BOC Aviation. Samtidig ble også irske Aercap medeier, med en eierandel på 15,9 %.^[27][28]

6. juli 2023 offentliggjorde Norwegian at de kjøper Widerøe for 1,1 milliarder kroner. Kjøpet var avhengig av godkjennelse fra Konkurransetilsynet,^[29][30] noe det ble gjort den 21. desember 2023 .^[31]

Den 24. april 2007 annonserte Norwegian via sine nettsider at det hadde inngått avtale om kjøp av FlyNordic. Oppkjøpet skjedde i løpet av mai og juni 2007 og ble godkjent av norske konkurransemyndigheter den 31. juli 2007.^[32]

Finnair fikk 5 % av aksjene i Norwegian som betaling for FlyNordic.

4. mai 2007 annonserte Norwegian en satsing innen bank med BankNorwegian, som er et heleid datterselskap av Norwegian Finans Holdning. 19. september samme år fikk Norwegian konsesjon til å drive bank. Banken ble lansert i oktober. 17. oktober ble de planlagte synergiene kjent da Norwegian annonserte sitt nye kombinerte kreditt- og bonuskort «Norwegian Reward».

Norwegian Long Haul AS er et heleid norsk datterselskap til Norwegian Air Shuttle ASA. Dette selskapet opererer Norwegians flåte av langdistansefly på vegne av morselskapet, som står for salg og markedsføring av de interkontinentale rutene til Asia og Nord-Amerika. På grunn av politiske krav til bemanning, blir langdistanseflåten til Norwegian registrert i Irland.

Norwegian Air Norway ble opprettet i 2013, og de skandinaviske pilotene ble overført til dette selsapet.^[33] I 2015 ble det opprettet tre nye datterselskaper til Norwegian Air Norway, et for hver av de tre landene.^[34]

Andre datterselskap er «Call Norwegian» og Norwegian Air Shuttle Polska Sp, men disse har enten ingen aktivitet eller er under avvikling.^[35]

Den 20. april 2020 begjærte Norwegians datterselskaper Norwegian Pilot Services Sweden AB, Norwegian Pilot Services Denmark ApS, Norwegian Cabin Services Denmark ApS og Norwegian Air Resources Denmark LH ApS oppbud noe som førte til at 1571 piloter og 3134 kabinansatte mistet jobben.^[36]

29. juni 2020 blir det klart at Norwegian kansellerte 97 fly fra Boeing, 92 stk. 737 MAX 8 og 5 stk. Dreamliner.

I 2023 fikk Norwegian lov til å kjøpe Widerøe AS.

Norwegians flyflåte består i mars 2021 av 99 fly; 8 av typen Boeing 787-9, 3 av typen Boeing 787-8, 70 av typen Boeing 737-800W og 18 av typen Boeing 737 MAX 8. Selskapet har tatt levering på 100 nye Boeing 737-800W-maskiner i perioden august 2009–februar 2018.^[37] I tillegg til dette har selskapet leaset 4 nye Boeing 737-800W som ble levert i oktober 2011–desember 2014. Selskapet har også 42 Boeing 787 Dreamliner i ordre^[38], 20 stk er leasingfly og 22 er selveide fly.^[39] Norwegian bestilte 25. januar 2012 22 Boeing 737-800, 100 Boeing 737 MAX 8 og 100 Airbus A320neo med opsjoner for ytterligere 100, respektive 50 fly av de to sistnevnte typene.^[40] Senere er 10 opsjoner av 737 MAX 8 omgjort til faste bestillinger slik at det totalt er 110 i fast ordre. Av disse er 18 fly levert siden juni 2017. I juli 2016 ble 30 av Airbus A320neo bestillingene omgjort til den større typen A321LR med lenger rekkevidde.^[41]

• 
  Boeing 737-800 med Winglets. LN-NGD Ivo Caprino ved Manchester Airport (MAN)
• 
  En Boeing 737-800 fra Norwegian. Ved bestilling av nye fly, har Norwegian satset på dette som framtidas flytype
• 
  Sky Interior i en Norwegian Boeing 737-800
• 
  En Norwegian Boeing 787 Dreamliner tar av fra Gatwick

Ufullstendig liste: Denne listen er ufullstendig og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

• 4. november 2016 En Boeing 737-800 med registrering LN-NII damp leased fra slovakiske Go2Sky skulle ta av fra Kristiansand lufthavn, Kjevik da det stoppet opp etter cirka 230 meter. Uten at Norwegians egen kabinbesetning hadde fått klarsignal valgte pilotene å ta av fra rullebanen. Flyet som skulle til Oslo lufthavn, Gardermoen skulle opprinnelig ha nådd en makshøyde på 30 000 fot, men på grunn av problemer med trykket i kabinen valgte pilotene å holde seg under 15 000 fot. Kabinbesetningen klarte ikke å få kontakt med pilotene når de hadde nådd cruisehøyde. Flyet landet på Gardermoen uten større tekniske problemer, men kabinbesetningen som angivelig skulle ha fløyet videre med pilotene valgte å forlate flyet på Gardermoen etter hendelsen. Etter hendelsen valgte Norwegian å droppe avtalen som var signert med Go2Sky etter mye kritikk i mediene.^[43][44]

Norwegian har et rutenett som dekker en rekke større flyplasser og destinasjoner i Europa, samt to i Afrika og fire i Asia. Selskapet opererer også innenriksflyvninger i Norge, Sverige og Danmark, og fra april 2011 også i Finland som en del av selskapets operasjoner fra basen i Helsingfors.

Sommeren 2013 startet Norwegian flyvninger til USA og Thailand i regi av datterselskapet Norwegian Long Haul AS. De første flyvningene gikk med innleide fly da selskapets Boeing 787 var forsinket grunnet tekniske problemer. Norwegian planlegger et omfattende rutenett og mener at langdistanse lavpris er økonomisk interessant med de nye B787.^[45]

Den 14. januar 2021 opplyser selskapet at de legger ned sin langdistansesatsing og heller satser på hjemmemarkedet Norden. ^[46]

• Bank Norwegian
• Norwegian Reward
• Norwegian Long Haul
• FlyNordic
• Norwegian Air Shuttles flyflåte

• (en) Offisielt nettsted
• Offisielt nettsted
• (en) Norwegian Air Shuttle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Norwegian Air Shuttle – galleri av bilder, video eller lyd på Commons