Marlborough Sounds

Marlborough Sounds er et stort nettverk av sunkne elvedaler (rias) i den nordlige delen av Sørøya på New Zealand. Dette labyrint-lignende området av øyer, halvøyer, sund og fjorder utgjør 20 % av New Zealands totale kystlinje^[1]. Marlborough Sounds ble skapt av en kombinasjon av subsidens og stigende havnivå.

Området består, foruten en rekke småøyer og viker, hovedsakelig av tre store fjordarmer:

Queen Charlotte Sound – lengst mot vest. På vestre bredd av denne fjorden deler sundet Tory Channel fastlandet fra øya Arapaoa Island (Arawapa Island). Tory Channel er leia for fergetrafikk mellom Sør- og Nordøya.
Pelorous Sound – en flerarmet fjord mellom to store halvøyer.
Kenepuru Sound – innerst i Pelorous Sound.

Lengst mot nord finnes i tillegg den større øya D'Urville Island som også er en del av Marlborough Sounds.

Historie

Ifølge maorisk tradisjon er Sørøya kanoen til Aoraki (eller Aorangi). Da Aoraki og brødrene hans padlet i Sør-Stillehavet, veltet kanoen og formet Sørøya. Aoraki/Mount Cook er det høyeste stedet på det hvelvede skroget, mens Marlborough Sounds er den sunkne baugen. I tidligere tider ga sundene ly og mat for maoriene. I stedet for å sette ut over åpne havområder, bar de kanoene over de lave eidene.

Kaptein James Cook brukte også området for ly og proviantering. Ship Cove ble base i 1770-årene, og han oppdaget en plante; Cook's scurvy grass (Lepidium oleraceum) som hadde et høyt innhold av vitamin C, og som kunne kurere skjørbuk^[2].