Monarksommerfugler

Monarksommerfugler
Tre ulike monarksommerfugler
Nomenklatur
Danaini Boisduval, 1833
Hører til
Danainae, flikvinger, dagsommerfugler, storsommerfugler, Apoditrysia, Ditrysia, sommerfugler, insekter
Økologi
Antall arter:		ca. 160
Habitat:		terrestrisk, larvene for det meste på giftplanter
Utbredelse:		tropiske og subtropiske områder, én art vandrer over det meste av Nord-Amerika
Inndelt i
Amauris Anetia Danaus Kråkesommerfugler (Euploea) Skognymfer (Idea) Ideopsis Lycorea Miriamica Parantica Protoploea Tiradelphe Tirumala

Monarksommerfugler (Danaini) er et tribus av sommerfugler som inngår i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er slanke, forholdsvis store sommerfugler, de fleste av dem er gode flygere og noen kan vandre over lange avstander. De fleste monarksommerfugler har larver som lever på mer eller mindre giftige planter. De tar vare på giftstoffene fra vertsplantene og bruker dem til å forsvare seg. Monarksommerfuglene signaliserer sin giftighet med karakteristiske, kontrastrike fargemønstre. Både giftige og ugiftige sommerfugler etterligner disse mønstrene og oppnår gjennom dette beskyttelse.

Store sommerfugler (vingespenn gjerne 60 – 120 mm) med slank kropp og store vinger. På farge er de enten mørkt brunlige med små, lyse flekker eller lyse (hvite, gule eller røde) med svarte flekker eller striper. Antennene er lange (ca. halvparten så lange som forvingene)og tynne. Forvingene er forholdsvis lange og smale, avrundet trekantede. Bakvingene er mye kortere enn forvingene og avrundede. Larvene er kontrastrikt fargede, ofte med trådsmale, oppstående utvekster på ett eller flere kroppsledd.

Slekten Danaus, de egentlige monarkene, har larver på slekten Asclepias i gravmyrtfamilien. De øvrige gruppene kan gå på mange ulike planter, men felles for de fleste er at de er mer eller mindre giftige. Noen arter er vandrere som kan ha vandringer som strekker seg over flere tusen kilometer (gjerne over flere generasjoner). Disse har ofte meget store utbredelsesområder. Andre er mer stedbundne, for eksempel de meget store, hvite og svarte skognymfene (slekten Idea) i Sørøst-Asia. Disse flyter rundt mellom trekronene i en langsom, svevende flukt.

Monarksommerfuglene er ikke i stand til å overleve en kald vinter (de mangler et kuldeherdig overvintringsstadium), og det finnes derfor ingen arter som lever i tempererte områder året rundt. Monarken (Danaus plexippus) kan forekomme over det meste av Nord-Amerika og etter hvert også Europa om sommeren, men den vandrer sørover eller dør om høsten. De øvrige artene er utelukkende tropiske eller subtropiske. Særlig mange arter finnes i Sørøst-Asia.

• Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
  • Gruppen Glossata
    • Gruppen Coelolepida
      • Gruppen Myoglossata
        • Gruppen Neolepidoptera
          • Gruppen Heteroneura
            • Gruppen Eulepidoptera
              • Gruppen Ditrysia
                • Gruppen Apoditrysia
                  • Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
                    • Gruppen dagsommerfugler, Rhopalocera
                      • Overfamilien egentlige dagsommerfugler, Papilionoidea
                        • Familien flikvinger, Nymphalidae
                          • Underfamilien Danainae Boisduval, 1833
                            • Gruppen monarksommerfugler, Danaini Boisduval, 1833 – 160 arter, varme områder over hele Jorden
                              • Danaina
                                • Slekten Amauris Hübner, 1816 – 15 arter
                                • Slekten monarksommerfugler, Danaus Kluk, 1802 – tolv arter, varme områder over hele Jorden
                                  • Monarksommerfugl, Danaus plexippus (Linnaeus) – Nord-Amerika, Europa, Afrika, Asia og Australia
                                  • Afrikansk monark, Danaus chrysippus (Linnaeus) – Afrika, Asia, Australia
                                  • Rødbrun monark, Danaus gilippus (Cramer) – Sør-Amerika, sørlige Nord-Amerika
                                • Slekten Ideopsis Horsfield, 1858 – åtte arter
                                • Slekten Miriamica Vane-Wright et al., 2002 – to arter
                                • Slekten Parantica Moore, 1880 – 38 arter
                                • Slekten Tiradelphe Ackery & Van-Wright, 1984 – bare én art, bare på Guadalcanal
                                • Slekten Tirumala Moore, 1880 – ni arter
                              • Euploeina
                                • Slekten Anetia Hübner, 1823 – fem arter, bare på Antillene
                                • Slekten kråkesommerfugler, Euploea Fabricius, 1807 – 55 arter, fra Komorene i vest til Tahiti i øst
                                  • Vanlig kråkesommerfugl, Euploea core (Cramer) – fra India til Australia
                                  • Stripet kråkesommerfugl, Euploea mulciber (Cramer) – fra India til Filippinene
                                • Slekten skognymfer, Idea Fabricius, 1807 – 12 arter, Sørøst-Asia
                                • Slekten Lycorea Doubleday, 1847 – tre arter, Neotropiske region
                                • Slekten Protoploea Ackery & Vane-Wright, 1984 – bare én art, Ny-Guinea

• Carter, D. (1994) Sommerfugler fra hele verden. Teknologisk Forlag. ISBN 82-512-0438-0

• (en) Monarksommerfugler hos ITIS
• (en) Monarksommerfugler hos NCBI
• (en) Kategori:Danaini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Danaini – detaljert informasjon på Wikispecies
• Danaini på Tree of life
• Markku Savela's Lepidoptera and some other life forms: Sjekkliste over artene. Hentet 28.12. 2011.