[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

MS «Ragnvald Jarl»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen omhandler et tidligere hurtigruteskip fra 1956. For skipet fra 1930 med samme navn se MS «Ragnvald Jarl» (1930)
MS «Ragnvald Jarl»
MS «Sjøkurs» 9. august 2008 under Nordsteam i Stavanger
Generell info
Andre navnMS «Gann» (1995–2007)
MS «Sjøkurs» (2007–2019)
SkipstypeHurtigruteskip (1956–1995)
Skoleskip (1995–2019)
Bygget1956 ved Blohm und Voss
FlaggstatTyskland,
Norge
Rederi1956–1989: NFDS
1989–1995: TFDS
1995–2007: USKF
2007–2019: SSSI
StatusMuseum
Sjøsatt19. april 1956
Jomfrutur28. juli 1956
KallesignalLAVN
IMO‑nr.5289247[1]
MMSI‑nr.258321000
Tekniske data[a]
Lengde81,24 meter, 81,26 meter[1]
Bredde12,6 m (41,3 fot)
Dypgående4,9 m (16 fot)
Toppfart17 knop
HovedmaskinTisylindret MAN dieselmotor
Ytelse2 960 bhk
Tonnasje2 191[1]
Lasteevne659 dødvekttonn
Passasjerer399 passasjerer
Kjøretøy4
Mannskap80 (2008)
MS «Ragnvald Jarl» på Commons
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

MS «Ragnvald Jarl» er et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert rederiet Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab i juli 1956. Skipet ble bygd ved det tyske verftet Blohm & Voss i Hamburg og gikk i fast trafikk som hurtigrute i perioden 1956 til 1995. I 1996 endret skipet navn til MS «Gann» og ble brukt som skoleskip av Rogaland videregående sjøaspirantskole, og i 2007 ble hun kjøpt av Sørlandets Seilende Skoleskibs Institution og fikk navnet «MS Sjøkurs». Der ble hun fram til 2019 benyttet som skoleskip ved Sørlandets maritime videregående skole i Kristiansand.

Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere og kongelige. Ragnvald Orknøyjarl regjerte på Orknøyene i perioden 1129–1158. Ragnvald Mørejarl regjerte på Nordvestlandet i perioden 830–892.

I 2021 ble skipet tauet til Gdansk, Polen for total restaurering tilbake til slik den så ut da skipet var nytt. Et annet hurtigruteskip, MS «Lofoten», ble tatt i bruk som skoleskip i 2021.[2]

Historie

[rediger | rediger kilde]

I løpet av andre verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigrute-flåten ble startet, og MS «Ragnvald Jarl» var det tiende nybygget etter krigen. MS «Ragnvald Jarl»s søsterskip MS «Finnmarken», også fra 1956, er bevart og står utstilt ved Hurtigrutemuseet på Stokmarknes.

I hurtigrutetrafikk

[rediger | rediger kilde]
MS «Ragnvald Jarl» i 1981
Foto: Willi Schmid

19. april 1956 ble skipet sjøsatt og døpt MS «Ragnvald Jarl» med hjemmehavn Trondheim, og 24. juli 1956 ble skipet overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab. Skipet la ut på sin første rundtur i hurtigruten 28. juli 1956. I september 1957 var det en mindre brann i innredningen ombord. Etter 11 års drift seilte hun i november 1967 til verftet Blohm & Voss i Tyskland for oppgradering og oppussing, og hovedmotoren ble modifisert for å kunne gå på tungolje. 20. februar 1972 grunnstøtte hun i Risøyrenna, og 27. oktober samme år kolliderte MS «Ragnvald Jarl» med MS «Uløytind» under Tromsøbroen. I 1983 ble omfattende oppgraderinger gjennomført ved Mjellem & Karlsen Verft i Bergen. 12 nye lugarer ble innredet, og kafeteriaen og resepsjonen ble ombygget. Skipet var tilbake i hurtigrutetrafikk i desember 1983.

I 1984 ble Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab kjøpt opp av Kosmos, men hurtigrutedriften fortsatte som før. I 1987 ble rederiet omdøpt NFDS Shipping, og i august 1989 ble rederiets to gjenværende hurtigruteskip («Ragnvald Jarl» og «Harald Jarl») solgt til Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS). Skipene beholdt navnene, men fikk nye skorsteinsmerker og Tromsø som hjemmehavn. Den 9. september 1995 gjennomførte MS «Ragnvald Jarl» sin siste rundtur i hurtigruten, og ble lagt ut for salg.

Solgt og ombygd til skoleskipet MS «Gann»

[rediger | rediger kilde]
MS «Sjøkurs» i Hamburg i 2011

I januar 1996 kjøpte Unge Sjømenns Kristelige Forening (USKF) skipet for 10 millioner kroner. Etter ombygging ble hun omdøpt til MS «Gann», og satt inn som skoleskip for Rogaland videregående sjøaspirantskole i Stavanger. Skipet var nå hvitmalt med et rødt belte, og skorsteinen fikk en beige farge med skolens logo. I sommermånedene gikk skipet i cruisefart fra Stavanger til Nordkapp og Svalbard. I desember 2006 kjøpte USKF hurtigruteskipet MS «Narvik», og tidligere MS «Ragnvald Jarl» ble lagt ut for salg.


Videresolgt og omdøpt til skoleskipet MS «Sjøkurs»

[rediger | rediger kilde]

Den 9. mars 2007 kjøpte stiftelsen Sørlandets Seilende Skoleskibs Institution skipet, og omdøpte henne MS «Sjøkurs». Sørlandets Maritime Videregående skole stod for driften og undervisningsopplegget.

I 2013 ble skipet brukt i NRKs Sommeråpent,[3]og dette ble gjentatt sommeren 2015.[4] I forbindelse med Sommeråpent i 2015 ble det også spilt inn en dramaserie på 41 episoder med tittelen Mysteriet på Sommerbåten.[5] Hver enkeltvise episode av dramaserien ble vist som innslag i Sommeråpent samme dag som den var innspilt; innspillingene foregikk på reiserutens 41 forskjellige anløp fra Vadsø til Oslo og på selve sommerbåten MS «Sjøkurs».[6] Sommerbåtens reiserute var på ca. 2 670 km (1 446 nautiske mil), slik at «Mysteriet på Sommerbåten» ble «verdens lengste dramaserie» som ble spilt inn over den lengste geografiske distansen/området. Dette var en ny måte å produsere en dramaserie på.[7]

I starten av januar 2019 ble skoleskipsdriften nedlagt, ettersom det ikke var økonomi til å gjennomføre nødvendige oppgraderinger. Av de 60 elevene som var ombord begynte de som gikk første året å søke på andre skoler for neste år. En del av elevene gikk over til skoleskipet som da seilte under navnet MS «Gann» (det tidligere hurtigruteskipet MS «Narvik») i Stavanger. MS «Sjøkurs» ble solgt, og senere slept til Gdańsk for ombygging og restaurering til opprinnelig stand.

Skipet

[rediger | rediger kilde]

Ved levering var MS «Ragnvald Jarl»s tonnasje 2 196 bruttoregistertonn, 1 097 nettoregistertonn, og lasteevnen var på 659 dødvekttonn. Lasterommene lå forut, og lasting og lossing foregikk med to skipskraner med henholdsvis 3 tonns og 1,75 tonns løftekapasitet. Hovedmotoren var en tisylindret MAN dieselmotor med ytelse 2 960 hk, noe som ga en toppfart på 16,9 knop. Skipet hadde to passasjerklasser. 1. plass (1. klasse) lugarer og salonger lå midtskips, mens 2. plass lå akter. Totalt var det 205 køyeplasser ombord, og skipet var sertifisert for 585 passasjerer i innenskjærs fart. Mannskapslugarene og postkontoret lå forut. Som skoleskip består mannskapet av 60 elever og 20 befal.

Bilder

[rediger | rediger kilde]
  • Trondheim
    Trondheim
  • Brest 2012
    Brest 2012
  • Brest 2012
    Brest 2012
  • I NRKs Sommerbåten (2015)
    I NRKs Sommerbåten (2015)
  • Gøteborg
    Gøteborg
  • Hamburg
    Hamburg

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c https://www.hafen-hamburg.de/de/schiffe/traditionsschiffe; besøksdato: 23. januar 2020.
  2. ^ Skipsrevyen (1. desember 2020). «(+) MS «Lofoten» blir skoleskip». www.skipsrevyen.no. Besøkt 20. april 2023. 
  3. ^ Lager Norge havn for havn. Aftenposten (4. februar 2013)
  4. ^ NRK (18.02.2015). «Sommerbåten 2015». NRK. Besøkt 24.06.2015. 
  5. ^ Nærø, Sturle Scholz (12. juni 2015). «NRK lager verdens lengste TV-serie». Aftenposten. Besøkt 16. august 2015. 
  6. ^ «Til sjøs for å filme krimkomedie». Adresseavisen. 18. juni 2015. Arkivert fra originalen 13. august 2016. Besøkt 8. juni 2016. 
  7. ^ Annelene Søyland (10. juni 2015). «Drama på Sommerbåten». NRK. Besøkt 23. mai 2016. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 164). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0-85177-446-6

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=MS_«Ragnvald_Jarl»&oldid=24719858»