DS «Olaf Trygvesøn»
 Fotograf: Jørgen Wickstrøm (1893). | |||
| Generell info | |||
|---|---|---|---|
| Skipstype | Kystruteskip | ||
| Bygget | 1876 | ||
| Flaggstat |  Trondheim | ||
| Rederi | NFDS | ||
| Status | Hugget i 1934 | ||
| Jomfrutur | 1876 | ||
| Kallesignal | JSNQ | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Lengde | 53,6 m (175,8 fot | ||
| Bredde | 7,7 m (25,2 fot) | ||
| Dypgående | 3,9 m (12,9 fot) | ||
| Toppfart | ukjent knop | ||
| Hovedmaskin | Trippel ekspansjon dampmaskin (1899) | ||
| Ytelse | 470 ihk (1899) | ||
| Tonnasje | 593 brt | ||
| Passasjerer | 199 (1907) | ||
| Mannskap | 26 (1907) | ||
| a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
DS «Olaf Trygvesøn» (kallesignal JSNQ) var et kystruteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i 1876. Skipet var byggnummer 97 ved det britiske verftet J. Wigham Richardson & Co. i Newcastle, og kjøpesummen var 70 000 pund. Hun gikk i kystrute, og ble ombygd flere ganger før sin første inntreden som avløserskip i hurtigruten i 1916.[1] På 1920-tallet ble DS «Olaf Trygvesøn» hovedsakelig brukt i godsruter. I 1934 ble skipet solgt til Brødrene Anda i Stavanger for opphugging.
Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere. Olav Tryggvason (Olav I) var Norges konge fra 995 til 1000.
Historie
[rediger | rediger kilde]DS «Olaf Trygvesøn» ble satt inn i kombinert frakt- og passasjer-rute langs norskekysten etter overleveringen. I 1899 ble skipet ombygd og forlenget med 4,9 meter til 58,5 meter. I 1902 ble skipet pusset opp og modernisert. DS «Olaf Trygvesøn» gikk som avløserskip i hurtigruten i 1916, og senere i perioden 1919 til 1921. Etter 1921 ble skipet for det meste brukt i godsruter langs norskekysten. Våren 1934 ble skipet solgt til opphuggingsfirmaet Brødrene Anda i Stavanger, og ble hugget opp senere samme år.
Skipet
[rediger | rediger kilde]Ved levering var DS «Olaf Trygvesøn» 593 bruttoregistertonn. Etter ombyggingen i 1889 ble skipet forlenget, og tonnasjen var nå 663,29 bruttoregistertonn og 398,71 nettoregistertonn. Den opprinnelige hovedmaskinen ble også erstattet av en mer moderne trippel ekspansjon dampmaskin i 1899. Den nye maskinen hadde arbeidstrykk på 150 psi, og oppgitt ytelse var 470 ihk (indikerte hestekrefter) og 90 nhk (nominelle hestekrefter). Skroget var bygd i jern, og hun hadde i 1907 passasjersertifikat for 199 passasjerer i kystfart. Samme år besto besetningen (i tillegg til kapteinen) av 7 i forpleining, 4 offiserer, og 14 dekks/maskinfolk.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Riksarkivet – Loggbok for hurtigruteavganger fra Svolvær 1916 Besøkt 12. november 2008
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Dag Bakka jr. – Hurtigruten: Sjøveien mot nord (side 70) – Seagull Publishing 2003, ISBN 82-91258-17-1
- Aarbog for Norges handelsmarine 1907 (side 134) - Sjøfartskontoret, Kristiania 1908. (no) BIBSYS objektid: 920739016
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Tysk side om hurtigrutene Besøkt 11. oktober 2008