Det osmanske dynastiet

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Det osmanske dynastiet regjerte Det osmanske riket fra 1281 til 1923. Første overhodet var Osman I (hans far Ertuğrul ikke medregnet) til tross for at dynastiet ikke ble proklamert før 1383 da Murad I var det første overhodet som tok tittelen Sultan. Før dette brukte overhodene tittelen bey.

Opprinnelsen av Det osmanske dynastiet startet med Süleyman Shah. Hans barnebarn Osman I var grunnlegger av det som ble kjent som Det osmanske riket som erklærte uavhengighet fra Mongolriket omkring 1299. I denne tiden bestod riket stort sett av Anatolia. Fra da var de også øverste leder av Det osmanske riket. Overhodene bar tittelen bey frem til 1383 da Murad I var den første som tok i bruk tittelen Sultan. I 1517 overtok Selim I også verdigheten som kalif og Det osmanske dynastiet fungert da også som kalifat fra 1517 til 1924, noe som offisielt gjorde overhodet av dynastiet til hersker over alle muslimske land. Overhodets fulle tittel ble stabilisert omkring i begynnelsen 1500-tallet og var da:

Sultan Hân N.N.,

Padishah,

Hünkar,

Hakan ül-Berreyn vel-Bahreyn;

Suverene leder av Huset Osman, Sultan av Sultaner,

Khan av Khaner,

Kommandør (kalif) av de trofaste og etterfølger av Profeten til Universets Herre.

Beskytter av de hellige byene Mekka, Medina og Jerusalem

Keiser av de tre byene Konstantinopel, Adrianopel og Bursa, og byene Damaskus og Kairo, og hele Aserbajdsjan, av Magris, av Barka, av Kairouan, av Aleppo, av arabiske Irak og av Acem, av Basra, av Al-Hasa, av Dilen, av Ar Raqqah, av Mosul, av Partia, av Diyarbakır, av Cilicia, av Wilayahene av Erzurum, av Sivas, av Adana, av Karaman, Van, av Barbareskkysten, av Abessinia, av Tunisia, av Tripoli, av Damaskus, av Kypros, av Rhodos, av Candia, av Wilayahen av Morea, av Marmarahavet, Svartehavet og også dets kyster, av Anatolia, av Rumelia, Bagdad, Kurdistan, Hellas, Turkistan, Tartaria, Tsjerkessia, av de to regionene av Kabarda, av Georgia, av slettene av Kypchak, av hele landet til Tartarene, av Kefe og av alle nabolandene, av Bosnia og dets tilbehøringer, av byen og festningen Beograd, av Wilayahen av Serbia, med alle slott, festninger og byer, av hele Albania, av hele Eflak and Bogdania, så vel som alle tilbehøringer og grenser og mange andre land og byer.

Etter at Mehmed II erobret Konstantinopel i 1453 og flyttet sitt hovedsete dit, krevde de også tittelen romersk keiser.

Sultanen var en eneveldene hersker med absolutt makt, men etter som tiden gikk ble denne makten mer og mer kun offisiell. Makten gikk over til storvesirene. Mot slutten av Det osmanske riket styrte «de tre pasjane», Enver Pasja, Talat Pasja, og Djemal Pasja praktisk talt riket, mens den daværende sultanen Mehmet V hadde liten innvirkning på politiske avgjørelser. Mehmet VI tok tilbake mye av denne makten da han tok over etter første verdenskrig, men ble avsatt av Kemal Atatürk som var med på å opprette republikken Tyrkia.

Det osmanske riket ble oppløst 1. november 1926 da Mehmet VI gikk av tronen og forlot landet. Etter Mehmet V anerkjente tilsynelatende den nye tyrkiske regjeringen Abdul Mejid II som kalif, men posisjonen hadde kun seremoniell verdi. Men Kemal Atatürk sine reformer avskaffet kalifatet 20. april 1924 da den nye grunnloven ble ratifisert. Alle tilhørende det osmanske dynastiet ble også fratatt sitt statsborgerskap. I 1999 valgte den tyrkiske regjeringen å skjenke statsborgerskap til familien igjen.