Lineman

En lineman i amerikansk fotball er en spiller som spesialiserer seg i å spille på scrimmagelinjen. Linemen på laget som innehar ballen kalles offensive line eller angrepsrekke, mens linemen på forsvarslaget blir kalt defensive line eller forsvarsrekke. Flere av National Football Leagues (NFL) regler omhandler restriksjoner og krav for angrepsrekken, hvis oppgave det er å beskytte quarterbacken fra å bli sacked for tap, eller en fumble.^[1] Forsvarsrekken dekkes av de samme reglene som gjelder for alle forsvarsspillere. Linemen er vanligvis de største spillerne på banen, da deres posisjon involverer mindre løping og mer styrke enn spillere med spesielle evner.

En offensive line består av en center, som er ansvarlig for å snappe ballen for å starte et play, to guards som står på hver side av centeren, og to offensive tackle som står utfor guardene. I tillegg kan en full offensive line inkludere en tight end utenfor en eller begge tacklene.

En offensive linemans bevegelse under et play er ofte begrenset til et par få steg (vanligvis fra en three-point stance) for å etablere en posisjon, fulgt av en brytekamp som kan ligne på sumo.^[2] Offensive linemen pleier derfor å være de største og sterkeste spillerne på banen etter nose tacklen, med god smidighet og balanse men begrenset hastighet og utholdenhet.

På noen løp kan en offensive lineman trekke seg ut av sin første posisjon og løp bak de andre offensive linemenene for å håndtere en annen forsvarsspiller utenfor offensive linen; i moderne kamper er det vanligvis en guard som gjør dette.

Når en offensive lineman dytter ned en annen spiller, slik at forsvarsspilleren ligger på ryggen, kalles dette for en pancake block.^[3]

Når en offensive line har et likt antall spillere på hver side av centeren kalles dette for en balanced line.^[4] Centeren og guardene utgjør et lags interior offensive line.^[5]

Offensive linemen kan ikke ta imot fremoverpasninger, og kan ikke bevege seg mer enn to yards forbi scrimmagelinjen før en pasning er kastet, enten de bryter med en forsvarsspiller eller ei. Ends derimot (både tight ends og wide receivere) kan ta imot pasninger. Et unntak for denne regelen er når et lag kjører et tackle-eligible play, men dette må da annonseres av dommeren i forkant.

Under et løp er angrepsrekkens hovedjobb å lage hull for spilleren som løper med ballen, enten ved å dytte forsvarsspillere bakover forbi scrimmagelinjen, eller ved å dytte dem til side slik at spilleren som løper kan komme seg forbi dem.

Under pasningsspill er angrepsrekken ansvarlig for å hindre forsvarsspillere i å takle quarterbacken før han kaster ballen. Da det ikke er mulig å holde forsvarsspillerne tilbake for alltid, er deres hovedoppgave å sakke dem og gi quarterbacken et par sekunder til å finne en åpen receiver og kaste ballen.

Et lags defensive line består av en eller to defensive tackles og to defensive ends som spiller på utsiden av defensive tackles. En defensive line jobber med linebackerne for å kontrollere scrimmagelinjen. 4-3 forsvaret, det vanligste i NFL, bruker to defensive tackles (og en defensive line med fire menn, og tre linebackere bak dem), mens et 3-4 forsvar bruker kun én defensive tackle, nose tacklen (og en defensive line med tre menn, og fire linebackere bak dem). Defensive ends i et typisk 3-4 forsvar har ansvar som ligner mer på defensive tackles i et 4-3 forsvar enn defensive ends.

Under løp er målet å takle spilleren som løper med ballen. En defensive line forsøker å holde seg i sin originale formasjon (jevn avstand mellom spillerne uten hull), men forsøker også å hindre medlemmer av motstanderlagets offensive line fra å få tak i linebackerne, hvis jobb det er å takle spilleren som løper med ballen. Defensive tackles er vanligvis et lags beste på å hindre forsøk på lag.

Under pasningsspill forsøker en defensive line å nå quarterbacken. Ideelet sett klarer de å takle quarterbacken for tap (en sack), men i praksis klarer vanligvis quarterbacken å kaste ballen før han blir taklet; målet er dermed å legge press på ham så fort som mulig for tvinge ham til å kaste ballen før han kan finne en åpen receiver. Defensive ends er vanligvis et lags beste pass rushere. I et forsøk på å øke presset på en quarterback bruker lag ofte flere spillere en kun sin defensive line for å takle quarterbacken; dette kalles for en blitz.

Ettersom at forsvaret ikke vet hvorvidt angrepet skal forsøke å løpe med ballen eller kaste en pasning (eller om quarterbacken vil gi opp på å finne en åpen receiver og heller løper med ballen) må de balansere strategiene mot løp og pasningsspill: å løpe rundt en offensive lineman og unngå kontakt kan sørge for mer press på en quarterback, men etterlater seg også et hull i defensive linen og lar en offensive lineman angripe en linebacker og åpne for muligheten til et bedre løp.

Defensive linemen, især defensive ends, forventes å kunne løpe mer enn offensive linemen, og pleier derfor å være noe lettere og kjappere.