Julia den eldre

Julia den eldre
Født		30. okt. 39 f.Kr. Romerriket
Død		14[1][2][3] Reggio di Calabria
Beskjeftigelse		Aristokrat
Ektefelle		Marcus Claudius Marcellus (25 f.Kr.–23 f.Kr.) (avslutningsårsak: ektefelles død)[4][5][2][6] Marcus Vipsanius Agrippa (21 f.Kr.–12 f.Kr.) (avslutningsårsak: ektefelles død)[7][5][2][8] Tiberius (11 f.Kr.–2 f.Kr.) (avslutningsårsak: skilsmisse)[2][9]
Partner(e)		Iullus Antonius Demosthenes[10]
Far		Augustus[11][5][12][2]
Mor		Scribonia[13][5][12][2]
Søsken		Cornelia (familierelasjon: eldre halvsøster på morssiden)[14][15] Cornelius Lentulus Marcellinus (familierelasjon: eldre halvbror på morssiden)[16][15]
Barn		6 oppføringer Gaius Cæsar (far: Marcus Vipsanius Agrippa)[2][17] Julia the Younger (far: Marcus Vipsanius Agrippa)[18][17] Lucius Cæsar (far: Marcus Vipsanius Agrippa)[2] Agrippina den eldre (far: Marcus Vipsanius Agrippa)[19][17][20] Marcus Postumus (far: Marcus Vipsanius Agrippa) Tiberillus (far: Tiberius)
Nasjonalitet		Romerriket
Julia den eldre på Commons

Julia den eldre (født 30. oktober 39 f.Kr., død 14 e.Kr.), kjent i samtiden som Julia Caesaris filia eller Julia Agusti filia (klassisk latin: IVLIA•CAESARIS•FILIA or IVLIA•AVGVSTI•FILIA) var datter og eneste biologiske barn av Augustus. Julia ble født i Augustus’ første ekteskap med Scribonia, som var gravid da han innledet forholdet til sin neste kone, Livia Drusilla. Julia ble født samme dag som Augustus skilte seg fra Scribonia for å gifte seg med Livia. Augustus adopterte etter hvert flere mannlige medlemmer av sin nære familie som sine sønner. Julia var stesøster og andre hustru av Tiberius, som etterfulgte Augustus som romersk keiser, og mormor til keiser Caligula og keiserinne Agrippina den yngre.

Da Julia ble født 39 f.Kr. hadde hennes far ennå ikke mottatt tittelen som Augustus, som siden ble det navnet han er kjent under. Han var dengang kjent som Gaius Julius Cæsar Divi Filius, skjønt moderne historikere refererer til ham som Octavian fram til 27 f.Kr., da Julia var 11 år gammel. Octavian skilte seg fra hennes mor den dagen hun ble født, og tok også barnet fra henne.^[21] I henhold til romersk skikk krevde Octavian full foreldrekontroll over datteren. Hun bodde hos ham og sin stemor, keiserinne Livia, til hun giftet seg som 14-åring. Ifølge Suetonius ble hun strengt og gammeldags oppdradd, med spinning og veving.^[22] Men Macrobius nevner «hennes kjærlighet til litteraturen og betydningsfull kultur, som var lett å oppleve i denne husholdningen.»^[23]

Julias sosiale liv var strengt kontrollert, og hun fikk bare lov til å snakke med folk godkjent av hennes far.^[22] Imidlertid var Octavian virkelig glad i sin datter, og sikret seg at hun hadde de beste lærere som var tilgjengelig. Macrobius har bevart en bemerkning fra Augustus: «Det er to selvrådige døtre som jeg må hanskes med, Romerriket og Julia.»^[24]

Julia var bare to år gammel da Octavians venner Mæcenas og Agrippa inngikk en fredsavtale med Octavians rival Markus Antonius, beseglet med en forlovelse mellom Antonius' og Fulvias ti år gamle sønn Marcus Antonius Antyllus og vesle Julia.^[25] Ekteskapet ble aldri noe av, da det brøt ut borgerkrig. I slaget ved Actium i 31 f.Kr. ble Antonius og hans hustru Kleopatra 7. beseiret av Octavian og Agrippa. Senere begikk både Antonius og Kleopatra selvmord i Alexandria, og Octavian ble enehersker i Romerriket.

Som med de fleste aristokratiske romerske kvinner i perioden var forventningene til Julia fokusert på ekteskap og påfølgende dynastiske allianser. Som 14-åring var hun gifteferdig, og ble i 25 f.Kr. giftet bort til sin fetter Marcus Claudius Marcellus som var tre år eldre enn henne og sønn av Augustus' søster Octavia. Marcellus ble ansett som Augustus' sannsynlige etterfølger, selv om Augustus selv benektet dette.^[26]

Livia kan ha ønsket at Julia skulle gifte seg med hennes sønn Tiberius for å bringe ham nærmere keisertronen, men Augustus hadde aldri større sympati for stesønnen som var mutt og innadvendt. Augustus var ikke til stede da hans datter og hans søstersønn giftet seg med hverandre, han la seg syk i Spania. I stedet var Agrippa forlover. Det ble sagt at Augustus var redd for å treffe sin kone og forklare henne hvorfor han ikke foretrakk sønnen hennes som svigersønn. Men alt i september 23 f.Kr. døde Marcellus som offer for en epidemi, da han bukket under for den kuren med kalde bad og kald drikke som var ordinert av dr. Antonius Musa, og hadde reddet Augustus' liv noen måneder før.^[27] Julia var da 16 år. Ekteskapet var barnløst.

I 21 f.Kr., da hun var blitt 18 år gammel, ble Julia giftet bort til Agrippa, en mann fra lavadelen som hadde steget opp til å bli en av Augustus' fremste generaler og nær venn. Mæcenas skal i forkant ha bemerket: «Du har gjort ham så stor at enten må du gjør ham til svigersønn eller få ham drept.»^[28] Siden Agrippa var bortimot 25 år eldre enn bruden, var det et typisk arrangert ekteskap med Julia som en brikke i sin fars dynastiske planer. I denne tiden skal hun ifølge Tacitus ha hatt en langvarig affære med Sempronius Gracchus.^[29] Ifølge Suetonius, antagelig feilaktig, var Julias ekteskapelige status ingen hindring for at hun også forelsket seg i sin stebror Tiberius.^[30]

De nygifte bodde i en villa i Roma som i moderne tid har blitt utgravd i nærheten av dagens Farnesina i bydelen Trastevere i Roma. Agrippa og Julia fikk fem barn: Gaius Cæsar, Julia den yngre (kalt Julilla), Lucius Cæsar, Agrippina den eldre (Caligulas mor), og Agrippa Postumus (dvs. den posthume, fordi han var født etter sin fars død). Fra 20. juni f.Kr. til våren 18 f.Kr. var Agrippa guvernør av Gallia, og trolig fulgte Julia ham dit. Kort tid etter ankomsten ble deres første barn Gaius født, og i 19 f.Kr. datteren Vipsania Julia (Julilla, Julia den yngre). Etter at de kom tilbake til Italia fulgte et tredje barn, Lucius. I 17 f.Kr. adopterte Augustus den nyfødte Lucius og den tre år gamle Gaius.^[31][32] Han underviste dem personlig i litteratur og svømming, og i å etterligne håndskriften hans, men adopterte ikke den yngste, Postumus, før i 4 e.Kr. da Julia var landsforvist, og de eldste brødrene Gaius og Lucius begge var døde.

Den greske historikeren Nikolaos fra Damaskus og den romersk-jødiske historikeren Josefus nevner at i sitt ekteskap med Agrippa fulgte Julia ham der han førte krig. En gang inntraff en plutselig flom i Ilium (Troja) nær vestkysten av Anatolia, og de holdt på å drukne.^[33][34] Agrippa bøtela i sinne lokalbefolkningen med 100 000 drakmer. Ingen torde å protestere. Først da Herodes, jødenes konge, ba om ettergivelse på folkets vegne, trakk Agrippa boten tilbake. Våren 16 f.Kr. reiste Agrippa og Julia gjennom de østlige provinsene, hvor de også besøkte Herodes. I oktober 14 f.Kr. besøkte de Athen, hvor Julia fødte deres fjerde barn, Agrippina.

Etter vinteren vendte familien tilbake til Italia. Julia var gravid med sitt femte barn da Agrippa brått døde i mars 12 f.Kr. i Campania i en alder av 51 år. Han ble gravlagt i Augustus' mausoleum. Julia oppkalte den posthume sønnen etter hans far: Marcus Agrippa Postumus. Umiddelbart etter at gutten var født, og mens hun fortsatt var i sorg, forlovet Augustus henne med^[35] sin stesønn, den senere keiser Tiberius, som hun også ble gift med.

Tiberius giftet seg med Julia i 11 f.Kr., men måtte først skille seg fra Vipsania Agrippina som han var svært glad i, og som attpåtil var mor til hans sønn Drusus. Vipsania var datter av den nettopp avdøde Agrippa i hans første ekteskap med Pomponia Caecilia Attica, som igjen var datter av Ciceros venn Atticus.^[36] Vipsania var Julias stedatter gjennom ekteskapet med Vipsanias far; nå skulle Julia overta stedatterens ektemann i et tvangsekteskap som ikke falt heldig ut, selv om paret fikk en sønn som døde som spedbarn.^[37]

Suetonius hevdet at Tiberius ikke hadde en god oppfatning av Julias karakter,^[38] mens Tacitus hevdet at Julia så ned på Tiberius som under hennes rang - noe som høres tvilsomt, siden hennes forrige ektemann Agrippa kom fra lavadelen - og faktisk sendte et brev til sin far, ført i pennen av Sempronius Gracchus, som angrep ham.^[29] I 6 f.Kr. fikk Tiberius tildelt et femårig embete, samt oppgaven å slå ned uroen i Armenia. Men Tiberius ønsket bare fred og ro til å studere filosofi. Augustus protesterte i senatet, og Livia appellerte til sin sønn privat, men samme år brøt han like fullt opp fra ekteskap og Roma, og flyttet til Rhodos.^[39]

Julia var 37 år da hennes tredje ekteskap slo feil. Sønnene hennes ble opptatt i det offentlige liv, Gaius i 5 f.Kr., Lucius i 2 f.Kr. - og samme året ble hun arrestert, anklaget for utroskap og forræderi. Når det gjaldt hennes faktiske handlinger, er kildene fåmælte. Det ble sagt noe om fyllekalaser på Forum Romanum og til og med selveste Rostra, talerstolen. Hun og vennene hennes skulle ha pyntet Marsyas-statuen^[40] med blomsterkranser. Så kom det noen påstander om at hun skulle søkt om lisens til å bli offentlig skjøge og bruke Rostra som bordell. Ingenting ved hennes oppførsel frem til da tilsa at dette kunne stemme. Om Augustus festet lit til anklagene, kunne han sendt henne i eksil på landet. I stedet besluttet han å dra offentligheten inn i hele saksgangen. Til folks forferdelse brøt han loven, også lover han selv hadde vedtatt. Da han ikke fikk tak i Tiberius, lot han seg skille fra datteren i svigersønnens navn. Han skrev også et brev til senatet, der han listet opp hva datteren skulle ha foretatt seg. Hun ble helt ulovlig nektet å forsvare seg, men forvist til Pandateria utenfor kysten av Campania. Det ble også besluttet at hun ved sin død ikke skulle gravlegges i Augustus' mausoleum. Da Julias frigitte slavinne Phoebe tok sitt liv, trolig av skrekk for å bli forhørt under tortur, sa han: «Jeg skulle ønske det var hun som var min datter.»^[41]

Folk husket at Augustus hadde latt seg skille fra Julias mor Scribonia fordi hun var så snerpet. Nå reiste denne snerpete damen til Pandateria for å ta seg av datteren som ble tatt fra henne som nyfødt. Julia hadde vært godt likt, og folk var lamslått over at keiseren kunne behandle sitt eneste barn så grusomt. De sammenlignet Scribonias oppofrelse med Augustus' hensynsløshet, og da han møtte protestene med å si at ild og vann før ville blande seg, enn at datteren hans kom tilbake til Roma, tok de til å sette fyr på trestykker og hive dem i Tiberen. Augustus uttalte at hvis noen noengang tok opp saken igjen, håpet han at «gudene ville gi dem slike døtre eller koner». Men protestene fortsatte i fem år etter eksilet.^[42] Dette ble så pinlig at Augustus til sist ga datteren lov til å bosette seg i Rhegium. Han uttalte til og med at han angret på det han hadde skrevet om henne til senatet. Tacitus påpekte at når Augustus sidestilte ekteskapsbrudd med helligbrøde og høyforræderi, tilsidesatte han ikke bare den nedarvete romerske rettsoppfattelsen, men «selve lovens ord»^[43]

Augustus forsikret offentlig at Julia hadde konspirert mot hans eget liv.^[44] Dette hørtes ikke som en utroskapsskandale, men heller at Julia hadde omgitt seg med menn hennes far mistenkte for kupp-planer. Særlig Iullus Antonius, sønn av Augustus' erkefiende Markus Antonius' og Fulvia, og allerede Augustus' nevø gjennom ekteskap, slik at Iullus var den fjerde i arvefølgen (fraregnet den litt tilbakestående Agrippa Postumus). Først i arvefølgen kom Julias to eldste sønner, adoptert som Augustus' sønner, og deretter Tiberius, som satt i unåde på Rhodos. Iullus var nr 4 - og gift med Julias kusine Marcella som Agrippa hadde skilt seg fra for å gifte seg med Julia. Kanskje tenkte keiseren at om han selv ble myrdet, ville Julia anta at sønnene var for unge til å ta makten og Tiberius uinteressert, så veien dermed lå åpen for hennes påståtte elsker Iullus, som nå tok sitt liv.^[45]

De andre i kretsen hadde tilsvarende ærverdige romerske familienavn - Quinctius Crispinus, Appius Claudius Pulcher, Cornelius Scipio og Gracchus.^[46] Det er godt mulig at Julias påståtte elskere i virkeligheten var medlemmer av en politisk gruppe som ønsket å fjerne Tiberius fra Augustus’ tronarvinger, og erstatte ham med Iullus Antonius. Det ville forklare Julias brev, ført i pennen av Gracchus, som anmodet Augustus om å få skille seg fra Tiberius.^[47]

Ettersom Augustus var Julias lovlige far etter å ha giftet seg med hennes mor i conubium;^[48] i henhold til romersk lov en forutsetning for å ha legitime barn,^[49] hadde han Patria Potestas over henne, fullstendig kontroll som familiens eldste mannlige overhode. Denne makten opphørte kun når pater familias, familieoverhodet Augustus, døde eller friga sitt barn. Ekteskap var uten innvirkning på Patria Potestas.

Julia levde under harde forhold på Pandateria, fratatt selv muligheten til å drikke vin.^[50][51] Øya i seg selv måler mindre enn 1,75 km², og det eneste kjente om stedet i oldtiden er at markmus gnagde ned vinstokkene.^[52] Hun hadde ikke lov til å motta besøkende uten sin fars tillatelse. Han skal også ha forhørt seg om gjestens størrelse, hudfarge, og selv merker eller arr på kroppen.^[51] Scribonia delte forvisningen med sin datter.^[50][53] Det er sagt at Augustus skal ha bemerket til dem: «Om bare jeg aldri hadde giftet meg, eller fått dø barnløs,» en lett endring av et sitat av Hektor i Iliaden.^[54] Forvisningen av Julia kastet en lang skygge over Augustus’ gjenværende år.

Etter fem år fikk Julia tillatelse til å komme tilbake til fastlandet, men Augustus tilga henne aldri og beordret at hun skulle holde seg i Rhegium, helt sør i Italia.

Julia døde av feilernæring en gang etter Augustus’ død i 14, men før 15 e.Kr.^[55] Julia var helt henvist til den nye keiserens nåde, og Tiberius lot henne ikke komme hjem, selv om han i 2 f.Kr. hadde pålagt Augustus å sørge for at hun fikk beholde sine eiendeler. Omstendighetene rundt hennes død er uklare. En teori er at Tiberius lot henne sulte i hjel. Det ble også sagt at hun bukket under av fortvilelse da hun fikk vite at hennes siste overlevende sønn var blitt myrdet. Samtidig ble hennes påståtte elsker Sempronius Gracchus, som hadde levd 14 år i forvisning på Cercina (Kerkenna) utenfor østkysten av Tunisia, henrettet på enten Tiberius' ordre^[29] eller på uavhengig initiativ av Nonius Asprenas, prokonsul i provinsen Africa.

Julias datter Julilla (Julia den yngre) opplevde at hennes mann Lucius Æmilius Paullus ble henrettet for å ha deltatt i en sammensvergelse. De hadde to små barn. Den unge enken ble forvist, men kalt hjem til Roma igjen. På samme måte som sin mor ble hun senere anklaget for et lastefullt liv. I 8 e.Kr. ble Julilla dømt til livsvarig forvisning på Trimerus i Adriaterhavet. Augustus ga ordre til at barnet hun ventet, skulle sultes i hjel i vuggen - hans eget oldebarn. Junius Silanus som ble utpekt som barnefar, slapp med å bli persona non grata. Men da Augustus offentlig sa opp vennskapet, fant Silanus det klokest å trekke seg tilbake i frivillig eksil. Etter press fra senatet lot Tiberius ham senere vende tilbake til Roma. Så lett slapp ikke Julias yngste sønn, Postumus, som ble forvist til Sorrento og siden til Planasia sørvest for Elba. I hans tilfelle ble det mumlet om incest med søsteren Julilla. Dikteren Ovid ble også var offer for utrenskningen i 8 e.Kr. Selv skrev han at «to forbrytelser ødela meg, et dikt og en tabbe». Tabben var trolig at han hadde vært med i kretsen rundt Julilla og Silanus, og diktet var Elskovskunsten, som gjorde et dårlig inntrykk på sensuren Augustus hadde innført. Året etter, 9 e.Kr., ble utrenskningen fullført med en lov, lex Papia Poppæa, som påla alle romerske borgere å gifte seg og få barn^[56] - fremlagt av de to konsulene, som måtte tåle folks kommentarer om at de begge var ungkarer.^[57]

Julilla døde i 29 e.Kr. etter tyve års forvisning, og fikk heller ikke bli gravlagt i Augustus' mausoleum. Augustus' egne etterkommere var da alle forvist langt borte fra Roma og hverandre. Han omtalte dem som «sine sår og byller». Folk fant hans holdning til sine nærmeste så unaturlig at Livia ble mistenkt for å være pådriver bak. Samtidig som Augustus' etterkommere døde eller ble sendt i forvisning, ble hennes sønn Tiberius manøvrert nærmere tronen, helt til han - høyst uvillig - ble keiser etter sin stefar. Også Tacitus stilte spørsmål ved dette.^[58]

I sin roman Jeg elsket Tiberius^[59] utgitt i 1959, tok Elisabeth Dored utgangspunkt i Tacitus' overlevering; likeså Robert Graves i Jeg, Claudius, der keiser Claudius på samme vis opplever sin farmor Livia som familiens onde ånd.

I samtiden var Julia svært populær i befolkningen, som ikke var redd for å vise sin mening om farens behandling av henne, men av antikkens skribenter omtales hun med fiendtlighet, og nesten bare husket for sin angivelig promiskuøse oppførsel. Således beskrev Marcus Velleius henne som «flekket av luksus eller lyst»,^[60] og listet opp blant hennes elskere Iullus Antonius, Quintius Crispinus, Appius Claudius, Sempronius Gracchus og Cornelius Scipio. Seneca den yngre refererte til «ekteskapsbrudd begått i bølinger»;^[61] Plinius den eldre kaller henne for exemplum licentiæ.^[62] Dio Cassius nevner «kalas og drikkefester om natten i Forum og selv på Rostra».^[63] Rostra, forteller Seneca,^[64] var stedet hvor «hennes far hadde foreslått en lov mot utroskap», og dette stedet valgte hun for nettopp «utsvevelser». Seneca nevner særskilt at «bortsett fra ekteskapsovertredelse, der [i Forum] solgte hun sin velvillighet, og søkte retten til enhver ettergivenhet med selv en ukjent elsker». Moderne historikere regner disse beskrivelsene som overdrevne.^[65]

Skal ettertiden danne seg noen oppfatning av Julias karakter, må det hoppes 400 år frem i tid til Macrobius,^[66] som i sin Saturnalia har et kapitel om henne. Denne delen av verket hentet Macrobius delvis fra boken Om dannet oppførsel av Domitius Marsus,^[67] skrevet på Augustus' tid, delvis fra en tilsvarende bok om takt og tone, skrevet kort tid etter: «Hun var i sitt 38. år [altså 37 år] dvs. at om hun åndelig talt ennå hadde vært frisk, var hun helt på grensen av alderdommen [romerne regnet 40 år som ungdommens opphør og alderdommens begynnelse], men hun misbrukte de fordelene en god skjebne og hennes gode far hadde sørget for. Hun var svært glad i litteratur og var svært belest, naturlig nok med hennes bakgrunn. Hun var en mild og menneskekjær kvinne, helt blottet for grusomhet, og derfor umåtelig sjarmerende, og folk som ble kjent med hennes svakheter, ble svært forbauset over konflikten i hennes karakter.» Iblant hadde hennes far i en blanding av overbærenhet og alvor foreslått at hun skulle velge seg mer stillferdige venner, men når han tenkte på sine tallrike barnebarn som alle slektet så sterkt på sin far Agrippa, skammet han seg over å tro at hans datter var annet enn en trofast ektefelle. Han lullet seg inn i troen på at hun, selv om hun var så overstadig og blåste i alle konvensjoner, var uskyldig, og han fortalte sine venner at han hadde to barn med nykker han bare måtte rette seg etter - Roma og datteren. En dag Augustus kom overraskende innom, var Julias kammerpiker opptatt med å trekke ut de hvite hårene hennes. Augustus spurte henne senere om hva hun helst ville være, skallet eller hvithåret? En gang roste han henne for hennes enkle, korrekte påkledning, i motsetning til det utfordrende antrekket hun hadde båret kvelden før. Julia svarte: «I går var jeg kledd for min mann, i dag for min far.» En annen gang uttalte hun at hun «først tok om bord nye passasjerer når båten allerede var full», det vil si at hun kun tok seg elskere når hun visste at hun allerede var gravid med sin ektemann.^[68] Under en gladiatorforestilling ble han en gang forferdet over forskjellen mellom mennene som omga Julia og de som var i tjeneste hos Livia. Julia svarte ham: «Jammen en dag blir mine venner og jeg også gamle.»^[69]

I 1605 publiserte den polske historikeren Laurentius Suslyga en avhandling, senere sitert av Kepler, som for første gang foreslo at Jesus Kristus var født en gang rundt årene 6-4 f.Kr., ikke 25. desember 1 f.Kr. som Dionysius Exiguus antydet, men aldri uttrykte. I henhold til Dionysius' dateringsskjema skal den kristne tidsalder angivelig ha begynt 1. januar år 1 e.Kr., omtrent en uke etter Jesu fødsel i slutten av desember. Julias forvisning fra Roma i 2 f.Kr. ble benyttet i Suslygas kronologiske argument som søkte å etablere Herodes død i 4 f.Kr. Suslygas kronologiske ideer om dateringen av Herodes død var basert på Julias forvisning, har siden blitt utfordret av arkeologer.^[70]

• «Julia (3)» Arkivert 28. juli 2014 hos Wayback Machine., Livius.org
• «Julia the Elder. The scandalous daughter of Rome’s finest emperor», Max Paschall, Forum Ancient Coins
• «Julia, Daughter of Augustus»^{[død lenke]}, Women in the Ancient World
• Ancient Roman, BBC