Joik

Joik, samisk for sang,^[1] er samenes tradisjonelle folkemusikk,^[2][3] som tidligere også har hatt en vesentlig posisjon i samisk religion.^[4] Joiken er meget lydmalende, og dens lyd er sammenlignbart til tradisjonell sang hos andre urfolk, blant annet en del indianske kulturer i Nord-Amerika.^[5] Med kristningen av samene ble joik fordømt som syndig. Den norske assimileringspolitikken og kirkens og kirkelige bevegelsers syn på joik som synd spilte viktige roller i nedvurderingen. På 1950-tallet var det forbudt å bruke joik i skolen i samiske områder. Noe av bakgrunnen for at joiken var kontroversiell kan være dens tilknytning til noaiden (sjaman) og før-kristen mytologis ritualer. Samtidig var joiken sterkt rotfestet i kulturen, og tradisjonen ble vedlikeholdt. I dag er joik fortsatt levende og benyttes også som inspirasjonskilde og element i moderne samisk musikk.

Hver joik er ment å reflektere en person eller sted, men ikke ment som en sang om en person eller sted. Det heter ikke å joike om noe eller noen, men å joike dem. Det er den som joikes som blir «eier» av joiken.^[4] Den som joiker forsøker å overføre essensen av personen eller stedet i sangen.

Språklig sett er verbet «jojke» transitivt; hvis det er en venn, er det vennen som joikes, ikke om vennen. Sangene handler ofte om kjærlighet og relasjoner. En joik kan beskrive en kjekk pike eller kjekk gutt som man liker, eller en rival, som man ikke liker. Som med all sang er det mye følelser, glede og sorg i joiken. Den kan også utøves i religiøs hensikt. I før-kristen tid ble joik brukt av noaiden for å oppnå transe, men joik har hatt, og har, mange funksjoner i samisk kultur som ikke er knyttet til slike ritualer.

Joik består av korte tekster eller ingen tekster i det hele tatt. Improvisasjon er ikke uvanlig. En joik kan være endeløs. Ord er ikke nødvendig, joiken kan uttrykkes med gester, melodi, rytmer og andre uttrykksformer. I dag kan musikkinstrumenter kombineres, særlig i profesjonell framføring.

Joik ble tradisjonelt sunget a cappella (uten musikkinstrumenter) og ofte tilegnet et menneske, et dyr, eller et landskap som en personlig signatur.^[2] Den brukes til å fortelle historier (fortellende joiker) eller til å mane fram minnet om et sted, et dyr eller en person (personifiserte joiker).^[4]

Det finnes mange ulike stiler innenfor joik:

• Den sørsamiske joiken, kalles vuelie^[6], og har i dag et alderdommelig preg, siden utviklingen av musikken stoppet opp i møtet med kristendommen. Å joike ble sett på som ukultivert eller hedensk, og samene sluttet for en stor del å joike.
• Luohti er den nordsamiske varianten og i dag den mest utviklede joikstilen.
• Den skoltesamiske joiken kalles leuʹdd^[7]

Hver påske blir det arrangert Sámi Grand Prix i Kautokeino, som er delt inn i to sjangrer, en joik og en sangdel.

I Eurovision Song Contest 1980 fremførte Mattis Hætta en protestjoik som falt inn i Sverre Kjelsbergs vise Sámiid ædnan, og i 2019 kom gruppa KEiiNO på femteplass, med flest publikumsstemmer av alle, med sangen Spirit in the Sky, som hadde innslag av både pop og joik. Ved åpningen av de olympiske vinterleker på Lillehammer joiket Nils Aslak Valkeapää en joik, som var skrevet spesielt for anledningen. Artisten Mari Boine og gruppa Transjoik har kombinert joik og moderne musikkformer.

• Torgeir Vassvik
• Mari Boine
• Inga Juuso
• Wimme Saari
• Fred Buljo

• Samisk tradisjonell joik: Ande Somby
• Samisk samtidsmusikk: Vajas
• Samisk samtidsmusikk: Transjoik Arkivert 25. mai 2022 hos Wayback Machine.
• Samisk samtidsmusikk: Ulla Pirttijärvi
• Samisk samtidsmusikk: Frode Fjellheim