Ivar Giæver

Ivar Giæver
Foto: Bruce Sampson / NTNU Vitenskapsmuseet.
Født		5. apr. 1929[1][2][3][4] (95 år) Bergen[5]
Beskjeftigelse		Fysiker, ingeniør, naturviter, universitetslærer
Utdannet ved		Rensselaer Polytechnic Institute Norges tekniske høgskole Clare Hall Hamar katedralskole
Nasjonalitet		Norge USA
Medlem av		7 oppføringer Det Norske Videnskaps-Akademi National Academy of Sciences Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab American Academy of Arts and Sciences American Physical Society[6] American Society of Mechanical Engineers
Utmerkelser		Guggenheim-stipendiet (1969)[7] Gunnerusmedaljen (2010) Nobelprisen i fysikk (1973) (sammen med: Leo Esaki, Brian David Josephson)[8][9] Oliver E. Buckley Condensed Matter Prize (1965)[10] Onsagermedaljen
Arbeidssted		Rensselaer Polytechnic Institute
Fagfelt		Fysikk
Kjent for		Faststoffysikk
Ivar Giæver på Commons

Nobelprisen i fysikk 1973

Ivar Giæver (Giaever; født 5. april 1929 i Bergen) er en norsk fysiker som mottok nobelprisen i fysikk i 1973. Han vokste opp i Norge og flyttet til USA i 1958^[11] og ble amerikansk statsborger. Han er æresdoktor ved NTNU og medlem av Klimarealistenes vitenskapelige råd.

Han ble født i Bergen som det andre av tre barn, men vokste opp på Gjøvik der hans far, John A. Giæver, var apoteker. Hans far hadde alltid hatt en svakhet for Hamar, og i 1944, etter å ha gått to år på middelskolen i Østre Toten, reiste han som 15-åring til byen. Han måtte dog reise tilbake til Toten og fullføre middelskolen der, siden lærerne ble arrestert av tyskerne og skolen ble stengt. Høsten 1945 dro han igjen til Hamar, og fullførte reallinjen på Hamar katedralskole i 1947.

Etter fullført reallinje jobbet han i et år på Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Giæver tok så utdannelse som maskiningeniør ved NTH (nå: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) i Trondheim i 1952. Samme året som han gikk ut fra NTH, giftet han seg med Inger Skramstad (de har fire barn). Etter å ha fullført førstegangstjenesten som korporal i 1953, jobbet han i ett år som patentinspektør for den norske staten.

Han emigrerte til Canada i 1954, og ble etter kort tid ansatt som assistent for en arkitekt tilknyttet det avanserte ingeniørprogrammet ved den kanadiske avdelingen av General Electric. I 1956 dro han til USA for videre opplæring i selskapet, der han fullførte General Electrics ingeniørkurs A, B og C. I 1958 tilsluttet han seg General Electrics forsknings- og utviklingssenter, og samme år begynte han å studere fysikk ved Rensselaer Polytechnic Institute, USA. I 1964 fikk han sin doktorgrad i fysikk, og samme året ble han amerikansk statsborger (var norsk borger da han mottok nobelprisen ifølge Adresseavisen^[12] og Morgenbladet^[13]). Han ble også professor ved Rensselaer da han til slutt forlot General Electric i 1988.

I begynnelsen av perioden i general Electric fokuserte Giæver på elektron-tunnelering gjennom tynne isolerende filmer mellom metall som fungerte normalt og som superledere. Det var hans arbeid med dette i 1960 som senere ga han nobelprisen. Giæver oppdaget at det var et energigap i superledere, en av de viktigste spådommene i BCS-teorien om superledningsevne, som ble utviklet i noen år tidligere.

I 1965 fikk han Oliver E. Buckley-prisen av American Physical Society for banebrytende arbeid med å kombinere tunnelering og superledere. I 1969 fikk han et Guggenheim fellowship, og studerte så biofysikk i et år i Cambridge i England, der han så på hvordan proteinmolekyler oppfører seg på faste overflater. I 1973 ble han valgt som Coolidge fellow ved General Electric for dette arbeidet, og det var samme året som han fikk nobelprisen i fysikk, sammen med Leo Esaki og Brian Josephson, for sitt tidligere arbeid med elektron-tunnelering. I 1974 ble han tildelt Zworkin-prisen av National Academy of Engineering.

Giæver er i dag pensjonist. Han har også jobbet på Rensselaer og er også utnevnt som professor ved Universitetet i Oslo, sponset av Statoil, der han en periode gjesteforeleste hver sommer. Noe av det siste han forsket på, var bevegelsene til pattedyrceller i vevkultur, ved å gro både normale celler og kreftceller på små elektroder. Han er medlem av Institute of Electrical and Electronics Engineers, Biophysical Society, og han er fellow av American Physical Society.

Giæver er fellow ved The Heartland Institute, en tankesmie som blant annet stiller seg tvilende til påstandene om at menneskelige CO₂ utslipp forårsaker dramatiske klimaendringer.^[14] Heartland Institute har mottatt betydelig pengestøtte fra blant annet verdens største oljeselskap, ExxonMobil.^[15]

Giæver er ekspert ved instituttets «Center on Climate and Environmental Policy».^[16]

Heartland Institute er forøvrig mest kjent for deres lange kampanje, støttet av tobakksindustrien, med hensikt å vise at røyking ikke er skadelig, med mange bidrag fra Ivar Giæver. ^[17]

Giæver er medlem av Klimarealistenes vitenskapelige råd. Klimarealistene mener at klimaendringene i hovedsak skyldes naturlige variasjoner, og at det følgelig er nytteløst å iverksette tiltak mot global oppvarming.^[18]

I 1985 ble Giæver gjort til æresdoktor ved Norges tekniske høgskole, (senere integrert i NTNU)

Han ble i 2010 tildelt Gunnerusmedaljen.^[19]

• Giaever, Ivar (1960). «Energy Gap in Superconductors Measured by Electron Tunneling». Physical Review Letters. 5 (4): 147. doi:10.1103/PhysRevLett.5.147. 
• Giaever, Ivar (1960). «Electron Tunneling Between Two Superconductors». Physical Review Letters. 5 (10): 464. doi:10.1103/PhysRevLett.5.464. 
• Giaever, Ivar (1974). «Electron tunneling and superconductivity». Reviews of Modern Physics. 46 (2): 245. doi:10.1103/RevModPhys.46.245. 

• Hamar Katedralskole - en skole i tiden 1153-2003. Hamar: Hamar historielag. 2003. s. forord. ISBN 82-91326-15-0. 

• «Ivar Giaever, The Nobel Prize in Physics 1973, Biography». The Nobel Foundation. 1973. Arkivert fra originalen 27. juni 2011. Besøkt 23. juni 2007. 

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Ivar Giæver – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Ivar Giæver på Internet Movie Database
• (en) Ivar Giaevers hjemmeside
• (en) Nobelprisen i fysikk 1973 hos Nobelprize.org
• (en) Ivar Giæver hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1973
• (en) Video av intervju med Ivar Giaever fra 2004
• (en) Biografi og bibliografiske ressurser, fra Office of Scientific and Technical Information, United States Department of Energy