Hannes Alfvén

Hannes Alfvén
Født		Hannes Olof Gösta Alfvén 30. mai 1908[1][2][3][4] Norrköpings S:t Olofs församling[5]
Død		2. apr. 1995[3][4][5][6] (86 år) Danderyds församling[5]
Beskjeftigelse		Fysiker, astronom, astrofysiker, universitetslærer, elektroingeniør, science fiction-forfatter
Utdannet ved		Uppsala universitet (1926–1934)[7][8]
Doktorgrads- veileder		Manne Siegbahn
Ektefelle		Kerstin Alfvén[9]
Far		Johannes Alfvén[10]
Mor		Anna-Clara Romanus-Alfvén[10]
Barn		Inger Alfvén Gösta Alfvén
Nasjonalitet		Sverige[5]
Gravlagt		Djursholms begravningsplats (1995–)[11][12][13]
Medlem av		9 oppføringer Kungliga Vetenskapsakademien (1947–) Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien (1947–1980) Royal Society (1980–) (utenlandsk medlem av Royal Society) Institute of Electrical and Electronics Engineers Sovjetunionens vitenskapsakademi American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi Indias nasjonale vitenskapsakademi National Academy of Sciences (1966–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Utmerkelser		Nobelprisen i fysikk (1970)
Arbeidssted		Uppsala universitet Nobelinstituttet for fysikk Kungliga Tekniska högskolan University of California, San Diego University of Maryland University of Southern California
Fagfelt		Plasmafysikk
Kjent for		Magnetohydrodynamikk
Hannes Alfvén på Commons

Nobelprisen i fysikk 1970

Hannes Olof Gösta Alfvén (født 30. mai 1908 i Norrköping, død 2. april 1995 i Djursholm) var en svensk fysiker. Han blei tildelt nobelprisen i fysikk i 1970 for arbeider innen magnetohydrodynamikk. Han var opprinnelig elektroingeniør og arbeidde innen kraftforsyning. Seinere gikk han over til forskning, og han har bidratt sterkt på flere felt innen plasmafysikken: nordlysets oppførsel, van Allen-beltene, magnetiske stormer, jordas magnetosfære og plasmadynamikk i Melkevegen.

Alfvén fikk sin doktorgrad ved Uppsala universitet i 1934. Avhandlinga het «Investigations of the Ultra-short Electromagnetic Waves» (Undersøkelser om ultrakorte elektromagnetiske bølger). Etter å ha undervist både i Uppsala og Stockholm, fikk han i 1940 fast vitenskapelig stilling i elektromagnetisk teori og elektriske målinger ved Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm. I 1945 blei han utnevnt til professor i elektronikk. Tittelen blei endra til professor i plasmafysikk i 1963.

I 1954-55 var Alfvén Fulbright-stipendiat ved University of Maryland, College Park. I 1967 flytta han – etter å tilbakt en periode i Sovjetunionen – til USA der han arbeidde ved University of California, San Diego og University of Southern California. Han fortsatte imidlertid å inneha professoratet i Sverige fram til han pensjonerte seg i 1991.

Alfvén hadde en omfattende vitenskapelige karriere. Han er mest kjent for å ha grunnlagt og utviklet magnetohydrodynamikken. Han påviste flere fenomener, som har fått sitt navn etter ham:

• Alfvénbølger
• Alfvénhastighet
• Alfvénradius

Han lyktes på en enkel måte å beskrive hvordan ionisert gass, plasma, oppfører seg. Han mente at det var upraktisk å benytte Störmers baneteori til å beregne partikkelbaner, særlig i det energiområdet der nordlyset ligger. Dette førte til at han utviklet «guiding-center»-tilnærmelsen som et verktøy for laddete partiklers bevegelse i et elektromagnetisk felt.

Alfvén oppdaget videre den første isentrope invarianten av bevegelse hos laddete partikler. Han var svært inspirerende for sine medarbeidere. Han kunne lynraskt trekke slutninger ut fra nye eksperimentelle data, og med usvikelig intuisjon fastslo han hvilke problem som stod for tur til å angripes. Derigjennom etablerte han magnetohydrodynamikken både som et eget fagfelt og som en ny ressurs for fysikken generelt. Det er vanskelig i dag å forestille arbeider innen plasmafysikken som ikke benytter verktøy Alfvén utviklet.

Det var for disse «grundläggande insatser och upptäckter inom magnetohydrodynamiken med fruktbärande tillämpningar inom olika områden av plasmafysiken» at han ble tildelt nobelprisen i fysikk i 1970.

Alfvén engasjerte seg også i andre fagfelt, som energiforsyning, kosmologi og samfunnsdebatt om dette. Han hadde egne ideer om kosmologi som han utviklet sammen med Oskar Klein, og som i USA, som han tilbrakte sine siste forskerår i, førte til at Klein-Alfvéns kosmologi i hovedsak forbindes med Alfvéns nyord ambiplasma. I fellesskap utviklet de ideer som var alternative modeller til både Big Bang og steady state-teorien med antimaterie mot koinomaterie i en «metagalakse».

Alfvén argumenterte sterkt mot bruk av kjernekraft, og dette regnes som en sentral årsak til at Thorbjörn Fälldin, Centerpartiets statsministerkandidat ved valget i 1976, inntok samme standpunkt.

Alfvénlaboratoriet ved Kungliga Tekniska högskolan ble grunnlagt i 1990, og er oppkalt etter Hannes Alfvén. Det samme er asteroiden 1778 Alfvén.

Han var far til forfatteren Inger Alfvén, nevø av komponisten Hugo Alfvén og fetter av skuespilleren Margita Alfvén.

• 1970 – Nobelprisen i fysikk
• 1967 – Royal Astronomical Societys gullmedalje
• 1950 – Polhemsprisen

• (en) Nobelprisen i fysikk 1970 hos Nobelprize.org
• (en) Hannes Alfvén hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1970