Ili
- Ili kan også sikte til elven Ili i Kina og Kasakhstan.
| Ili | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Kina | ||
| Grunnlagt | 1954 | ||
| Hovedstad | Yining | ||
| Postnummer | 833400 | ||
| Areal | 269 101,18 km² | ||
| Befolkning | 2 848 393[1] (2020) | ||
| Bef.tetthet | 10,58 innb./km² | ||
| Nettside | www | ||
 Ili 44°26′59″N 84°59′09″Ø | |||
Ili (kinesisk: 伊犁; pinyin: Yīlí; uigurisk: ئىلى; uigur-latin: Ili) er et autonomt prefektur for kasakene og ligger i Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Det er oppkalt etter elven Ili. Hovedstaden er Gulja (Yining). Ili har et areal på ca. 273 200 km².
Historie
[rediger | rediger kilde]Frem til 600-tallet ble dette området behersket av det nomadiske turkiske Wusunfolket. Etterhvert ble det del av Dzungaria. Mellom 1100-tallet og 1300-tallet hørte området til Kara-Khitan-khanatet, frem til Djengis Khan erobret regionen. Ili kom deretter til å bli hjemsted for de mongoliske khanene.
En gang på 1500- eller 1600-tallet havnet Ili igjen under dzungarernes kontroll som en del av Dzungaria. I 1755 ble ili erobret av den kinesiske Qing-dynastiet. Ili ble hovedsete for den kinesiske administrasjon og for militæret i Xinjiang.
Et uigursk opprør i 1864 førte til at et sultanat, Taranchi-sultanatet, bestod en kort stund. Sultanatet ble annektert av Russland i 1871, men ble ført tilbake til Kina i 1881. Etter Qingdynastiets fall hørte Ili i likhet med det øvrige Xinjiang under forskjellige krigsherrer som ofte hadde tette bånd til Sovjetunionen. På 1940-tallet inngikk Ili i Østturkestan sammen med Tarbagatay og Altay. I 1949 ble det innlemmet i Folkerepublikken Kina.
På grunn av forsørgelsesproblemene som fulgte i Det store sprangets kjølvann flyktet 60 000 kazakher til Sovjetunionen i 1962 i det som ble kalt «kasakenes eksodus».[2]
Administrative enheter
[rediger | rediger kilde]Det autonome prefekturet Illi har jurisdiksjon over tre områder som omfatter foruten dets kjerneområde også prefekturene Tacheng og Altay.
Kjerneområdet består av 2 byfylker (市 shì), 7 fylker (县 xiàn) og ett autonomt fylke (自治县 zìzhìxiàn). Byfylket Kuitun utgjør en eksklave adskilt fra kjerneområdet av Tacheng.
| Kart | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ||||||||
| # | Navn | Hanzi | Hanyu Pinyin | Uigur (kona yezik̡) |
Uigur-latin (yengi yezik̡) |
Befolkning (2003 est.) |
Areal (km²) | Tetthet (/km²) |
| Byfylker | ||||||||
| 1 | Yining | 伊宁市 | Yīníng Shì | غۇلجا شەھىرى | Ghulja Shehiri | 430 000 | 629 | 684 |
| 2 | Kuitun | 奎屯市 | Kuítún Shì | كۈيتۇن شەھىرى | Küytun Shehiri | 300 000 | 1 171 | 256 |
| Fylker | ||||||||
| 3 | Yining | 伊宁县 | Yīníng Xiàn | غۇلجا ناھىيىسى | Ghulja Nahiyisi | 360 000 | 4 486 | 80 |
| 4 | Huocheng | 霍城县 | Huòchéng Xiàn | قورغاس ناھىيىسى | Qorghas Nahiyisi | 360 000 | 5 466 | 66 |
| 5 | Gongliu | 巩留县 | Gǒngliú Xiàn | توققۇزتارا ناھىيىسى | Toqquztara Nahiyisi | 160 000 | 4 124 | 39 |
| 6 | Xinyuan | 新源县 | Xīnyuán Xiàn | كۈنەس ناھىيىسى | Künes Nahiyisi | 300 000 | 7 583 | 40 |
| 7 | Zhaosu | 昭苏县 | Zhāosū Xiàn | موڭغۇلكۈرە ناھىيىسى | Mongghulküre Nahiyisi | 160 000 | 10 465 | 15 |
| 8 | Tekes | 特克斯县 | Tèkèsī Xiàn | تېكەس ناھىيىسى | Tékes Nahiyisi | 160 000 | 8 080 | 20 |
| 9 | Nilka | 尼勒克县 | Nílèkè Xiàn | نىلقا ناھىيسى | Nilqa Nahiyisi | 160 000 | 10 130 | 16 |
| Autonome fylker | ||||||||
| 10 | Qapqal (For xibene) |
察布查尔锡伯 自治县 |
Chábùchá'ěr Xībó Zìzhìxiàn |
ئاپتونوم يېزىسى چاپچال شىبە |
Chapchal Shibe Aptonom Nahiyisi |
170 000 | 4 489 | 38 |
Etnisk sammensetning
[rediger | rediger kilde]| Folkegruppe | Antall | Andel |
|---|---|---|
| Han | 1.697.827 | 44,42% |
| Kasaker | 979.343 | 25,62% |
| Uigurer | 614.981 | 16,09% |
| Hui | 339.570 | 8,88% |
| Mongoler | 62.671 | 1,64% |
| Dongxiang | 48.667 | 1,27% |
| Xibe | 28.960 | 0,76% |
| Kirgisere | 16.678 | 0,44% |
| Usbeker | 5.491 | 0,14% |
| Daur | 4.940 | 0,13% |
| Russere | 4.482 | 0,12% |
| Mandsjuer | 4.045 | 0,11% |
| Salar | 3.097 | 0,08% |
| Tatarer | 2.584 | 0,07% |
| Andre | 8.604 | 0,23% |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ http://ca.china-embassy.org/zgxw/202106/t20210615_9021879.htm; Folketellingen 2020 i Kina.
- ^ Yang Jisheng: Tombstone: the great Chinese famine, 1958-1962, New York: 2013, s. 473.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Ili Kazakh Autonomous Prefecture – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Fylkesinfo
- A TALE OF TWO CITIES: NEW MUSEUMS FOR YINING AND URUMQI Arkivert 4. februar 2012 hos Wayback Machine. "CHINA HERITAGE NEWSLETTER", China Heritage Project, The Australian National University. ISSN 1833-8461. No. 3, September 2005. (Talks about Ili Kazak Autonomous Prefecture Museum in Yining).
- Alte Kulturen im Ili-Tal
