Ikkespredningsavtalen
Signert og ratifisert Tilsluttet Overholder etter traktat, men utenfor (Taiwan) | Trukket seg (Nord-Korea) Ikke signert (India, Israel, Pakistan, Sør-Sudan) |
Ikkespredningsavtalen (engelsk Nuclear Non-Proliferation Treaty også kalt NPT-avtalen) er en internasjonal traktat om ikke å spre atomvåpen i verden. Den ble underskrevet i London, Moskva og Washington 1. juli 1968, og trådte i kraft fra 5. mars 1970.
Avtalen er i dag (2006) undertegnet av 188 suverene stater.
Avtalens innhold
[rediger | rediger kilde]Avtalen forbyr stater som har atomvåpen å overføre disse til land som ikke har atomvåpen fra før. Atommaktene skal heller ikke oppmuntre eller hjelpe andre land med å skaffe seg slike våpen.
Avtalen forbyr også stater uten atomvåpen å motta slike og å framstille dem. Stater uten atomvåpen skal inngå kontrollavtaler med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) med ikke-spredning for øyet. Ellers skal medlemslandene hjelpe hverandre med å gjøre bruk av atomenergien til fredelige formål. De skal også forhandle seg fram til en stopp på atomkappløpet, til atomnedrustning og til generell og fullstendig nedrustning.[1]
Litt historikk
[rediger | rediger kilde]Pr. 31. desember 1982 hadde 120 land gitt sin tilslutning til ikkespredningsavtalen. Norge gjorde det i 1969. 74 land som ikke selv har atomvåpen (inkludert Norge) har gitt sin tilslutning til en tilleggsavtale med IAEA om sikringstiltak under NPT. I 1977 ble 15 land som produserer kjernekraftutstyr enige om retningslinjer for eksport av kjernekraftmateriale. Denne uformelle sammenslutningen ble først kjent som «London-klubben» men er idag kjent som Nuclear Suppliers Group. I 1975 og 1980 ble det holdt internasjonale konferanser for å gjennomgå landenes oppfølging av NPT.
Svakheter ved avtalen
[rediger | rediger kilde]Mange har pekt på at avtalen har store svakheter. Det er særlig de statene som ikke har skrevet under og som samtidig har skaffet seg et atomvåpen-arsenal som bidrar til å undergrave avtalens legitimitet. De etablerte atommaktenes (særlig USA) utvikling av nye typer atomvåpen bidrar også til å undergrave avtalen, samt deres motvilje til å ruste ned.
NPT-avtalen er de siste årene kommet under økende press ved at enkelte land søker å skaffe seg kjernevåpen. Nord-Korea har annonsert at landet har trukket seg fra ikke-spredningsavtalen og hevder å ha skaffet seg kjernevåpen. Det er fortsatt betydelig usikkerhet omkring Irans atomprogram. Avsløringen av et ulovlig nettverk for leveranse av kjernefysisk teknologi og utstyr (Khan-nettverket) har avdekket åpenbare svakheter i det globale ikke-spredningsregimet. I lys av at terroristgrupper søker å skaffe seg kjernevåpen, er det maktpåliggende å tette smutthullene i ikke-spredningsregimet. Dette har vært hovedprioriteringen til kjernevåpenstatene anført av USA og Storbritannia i NPT-sammenheng.
Det stilles også spørsmål om hvorvidt kjernevåpenstatene er i ferd med å gi kjernevåpen økt militær og politisk betydning. Flere land innenfor Den alliansefrie bevegelsen (NAM), anført av Egypt og Malaysia, har derfor vært skeptiske til å binde seg til nye ikke-spredningstiltak uten sterkere framdrift på nedrustningsområdet. Arabiske land krever også framgang i arbeidet med å etablere en kjernevåpenfri sone i Midtøsten, som også skal omfatte Israel. Videre krever NAM-landene folkerettslig bindende garantier mot å bli utsatt for eller truet med kjernevåpen. Dette er noe USA og Russland ikke er rede til å etterkomme.
Norges holdning
[rediger | rediger kilde]I likhet med andre vestlige land har Norge understreket at det er kjernevåpenstatene selv som har hovedansvaret for å bygge ned sine kjernevåpenarsenaler. Fra norsk side finner man det derfor ikke hensiktsmessig å legge slike forhandlinger til et multilateralt forum, da dette vil kunne redusere kjernevåpenstatenes ansvar og svekke det politiske presset på dem. Det er derimot maktpåliggende å støtte opp om NPT-avtalen og sikre at avtalens forpliktelser blir gjennomført.
Stater som har undertegnet avtalen
[rediger | rediger kilde]- Afghanistan
- Albania
- Algerie
- Andorra
- Angola
- Antigua og Barbuda
- Argentina
- Armenia
- Australia
- Aserbajdsjan
- Bahamas
- Bahrain
- Bangladesh
- Barbados
- Belarus
- Belgia
- Belize
- Benin
- Bhutan
- Bolivia
- Bosnia og Hercegovina
- Botswana
- Brasil
- Brunei
- Bulgaria
- Burkina Faso
- Burundi
- Canada
- Chile
- Colombia
- Costa Rica
- Cuba
- Danmark
- De forente arabiske emirater
- Den hellige stol
- Djibouti
- Dominica
- Den dominikanske republikk
- Ecuador
- Egypt
- Ekvatorial-Guinea
- Elfenbenskysten
- El Salvador
- Eritrea
- Estland
- Etiopia
- Fiji
- Filippinene
- Finland
- Frankrike
- Gabon
- Gambia
- Georgia
- Ghana
- Grenada
- Guatemala
- Guinea
- Guinea-Bissau
- Guyana
- Haiti
- Hellas
- Honduras
- Indonesia
- Irak
- Iran
- Irland
- Island
- Italia
- Jamaica
- Japan
- Jemen
- Jordan
- Kambodsja
- Kamerun
- Kapp Verde
- Kasakhstan
- Kenya
- Kina
- Kiribati
- Komorene
- Den demokratiske republikken Kongo
- Republikken Kongo
- Kroatia
- Kuwait
- Kypros
- Kirgisistan
- Laos
- Latvia
- Lesotho
- Libanon
- Liberia
- Libya
- Liechtenstein
- Litauen
- Luxembourg
- Nord-Makedonia
- Madagaskar
- Malawi
- Malaysia
- Maldivene
- Mali
- Malta
- Marokko
- Marshalløyene
- Mauritania
- Mauritius
- Mexico
- Mikronesia
- Moldova
- Monaco
- Mongolia
- Montenegro
- Mosambik
- Myanmar
- Namibia
- Nauru
- Nederland
- Nepal
- New Zealand
- Nicaragua
- Niger
- Nigeria
- Norge
- Oman
- Palau
- Panama
- Papua Ny-Guinea
- Paraguay
- Peru
- Polen
- Portugal
- Qatar
- Republikken Kina
- Romania
- Russland
- Rwanda
- Saint Kitts og Nevis
- Saint Lucia
- Saint Vincent og Grenadinene
- Salomonøyene
- Samoa
- San Marino
- São Tomé og Príncipe
- Saudi-Arabia
- Senegal
- Den sentralafrikanske republikk
- Serbia
- Seychellene
- Sierra Leone
- Singapore
- Slovakia
- Slovenia
- Somalia
- Spania
- Sri Lanka
- Storbritannia
- Sudan
- Surinam
- Sveits
- Sverige
- Swaziland
- Syria
- Sør-Afrika
- Sør-Korea
- Tadsjikistan
- Tanzania
- Thailand
- Togo
- Tonga
- Trinidad og Tobago
- Tsjad
- Tsjekkia
- Tunisia
- Turkmenistan
- Tuvalu
- Tyrkia
- Tyskland
- Uganda
- Ukraina
- Ungarn
- USA
- Uruguay
- Usbekistan
- Vanuatu
- Venezuela
- Vietnam
- Zambia
- Zimbabwe
- Østerrike
- Øst-Timor
Stater som ikke har skrevet under eller trukket seg fra avtalen
[rediger | rediger kilde]- Nord-Korea (undertegnet avtalen i 1985, men trakk seg fra avtalen i 2003).
- Israel (har aldri undertegnet avtalen)
- India (har aldri undertegnet avtalen)
- Pakistan (har aldri undertegnet avtalen)
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Dirk Roland Haupt: Förhandla om kärnvapennedrustning - Skyldighet enligt 1968 års icke-spridningsfördrag; i: Kungliga Krigsvetenskapsakademiens Handlingar och Tidskrift, 219:e årgången (2015), andra häftet, sid 114-130 (på svensk)