Saint Lucia

For øya Santa Luzia tilhørende Kapp Verde, se Santa Luzia

Saint Lucia er en øystat og monarki i Det karibiske hav som ligger nord for Saint Vincent og Grenadinene og sør for Martinique. Hovedstaden Castries er bygd opp rundt en naturlig havn.

Øya har et tropisk klima mildnet av passatvindene. Regntiden varer fra mai til august. Orkaner og vulkansk aktivitet er vanlige trusler på øya.

Det finnes flere fjell her enn på mange av de andre karibiske øyene. Mount Gimie er den høyeste toppen, 950 moh. De to pitonene er bedre kjent som landemerker og symbol på øya. De ligger like utenfor Soufriére i vest. I Soufriére finnes det også en av de få vulkanene i verden som det er mulig å kjøre inn i.

Naturressurser er regnskog, sandstrender og pimpstein. Noen særskilte dyrearter er papegøyen saintluciaamazon (Amazona versicolor) og saintluciatrupial (Icterus laudabilis).

Erosjon som følge av avskoging er et av miljøproblemene på øya, særlig i nord. All elektrisitet blir laget av fossile brennstoff. Saint Lucia her skrevet under, men ikke ratifisert, Kyoto-avtalen.

Ved folketellingen i 2010 hadde landet en fastboende befolkning på 166 526.^[2]

Nesten 40 % av befolkningen bor i distriktet Castries,^[3] der hovedstaden ligger.

Språkene på øya er engelsk og fransk-kreolsk.

Befolkningen er for det meste kristne. Ved folketellingen i 2010 tilhørte 61,1 % Den katolske kirke.^[4] Andelen katolikker har gått ned. I 1960 var den 92,4 %. I 2010 var 10,4 % sjuendedagsadventister og 8,8 % pinsevenner, mens 2,2 % var evangelikalske kristne, 2,1 var baptister, 1,6 % anglikanere og 1,5 % tilhørte Church of God. 1,9 % var rastafarianere og 1,1 % tilhørte Jehovas vitner.^[4]

Arawaker slo seg ned på øya på 200-tallet, og ble gradvis fortrengte av kariber. De kalte øya «Iouanalao» og «Hewanorra», som betyr 'iguanaøya'.

Den første europeeren som slo seg ned på Saint Lucia var piraten Francois le Clerc, og øya ble base for piratene på 1550-tallet. Nederlenderne bygde en festning på Vieux Fort på sørspissen av øya rundt 1600.

Gjennom hele 1600-tallet sloss England og Frankrike om øya, som skiftet eier 14 ganger. Storbritannia vant til slutt i 1814. Da slaveriet ble opphevet i 1838 ble 13 000 mennesker frigitt.

Saint Lucia var en provins i den kortvarige Vestindiske føderasjonen fra 1958 til 1962. Landet fikk selvstyre i 1967 og full selvstendighet i 1979.

Saint Lucia er et monarki med kong Charles III som statsoverhode. Han er representert lokalt av en generalguvernør. Den utøvende makt ligger hos statsministeren og hans regjering. Statsministeren er normalt lederen av det største partiet i Saint Lucias underhus. Saint Lucias parlament er et tokammersystem med underhuset (17 representanter) og overhuset/senatet (11 representanter). Saint Lucia er et demokrati med et topartisystem.

Saint Lucia er medlem av Caribbean Community and Common Market og er vertskap for Organisasjonen for østkaribiske stater. Saint Lucia er også medlem av La Francophonie.

Saint Lucia er delt inn i 11 kvarterer som noen ganger ble referert til som distrikter av britiske kolonimyndigheter.

1. Anse la Raye Quarter
2. Castries Quarter
3. Choiseul Quarter
4. Dauphin Quarter
5. Dennery Quarter
6. Gros Islet Quarter
7. Laborie Quarter
8. Micoud Quarter
9. Praslin Quarter
10. Soufrière Quarter
11. Vieux Fort Quarter

Saint Lucia har ikke egne militære styrker. Royal Saint Lucia Police Force har en egen Special Service Unit og det finnes en maritim avdeling. I tilfelle krig eller unntakstilstand erklært av myndighetene, kan landets politistyrke benyttes som forsvarsstyrke.^[5]

Saint Lucia er medlem i Regional Security System, et forsvarssamarbeid mellom sju østkaribiske stater.^[6]

Saint Lucia har fengselsstraff inntil 10 år for homofili.^[7]

Bananindustrien er særdeles viktig for Saint Lucia, men endringer i innførselreglement til EU har økt konkurranse fra Latin-Amerika har gjort det nødvendig for landet å finne andre næringsveier. Det har lyktes å lokke til seg utenlandske investeringer, særlig innen bankvirksomhet og turisme. Saint Lucia har den mest varierte produksjonsindustrien i østlige Vestindia.^{[trenger referanse]}

Saint Lucia har den høyeste delen av nobelprisvinnere i forhold til folketallet. To nobelprisvinnere kommer fra øya, Arthur Lewis som fikk Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 1979 og Derek Walcott som fikk nobelprisen i litteratur i 1992.

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

• Pitonene

• Liste over byer på Saint Lucia

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Saint Lucia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Saint Lucia – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Statistikk og andre data om Saint Lucia i FN-sambandets nettsted Globalis.no