Ieper

Ieper
Ypres
Lakenhal på torget i Ieper
Land		Belgia
Region		Flandern
Provins		Vest-Flandern
Distrikt		Ieper
Ligger ved		Q2333313
Hovedstad		Ieper
Postnummer		8900
Retningsnummer		057
Areal		130,61 km²
Befolkning		34 930 (1. januar 2014 [1])
Bef.tetthet		267,44 innb./km²
Nettside		www.ieper.be/
Posisjonskart Ieper Ieper (Belgia)
Ieper 50°51′03″N 2°53′06″Ø
Ieper på Commons

Ieper (fransk: Ypres, vestflamsk: Yper, tysk: Ypern) er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern. Den var et stort og viktig sentrum for tekstilveving i middelalderen. Under første verdenskrig var stedet åsted for tre store slag.

Til Ieper hører dessuten Boezinge, Brielen, Dikkebus, Elverdinge, Hollebeke, Sint-Jan, Vlamertinge, Voormezele, Zillebeke og Zuidschote.

Ieper var en betydelig by i middelalderen, og var på 1300-tallet sammen med Gent og Brugge et sentrum for tekstilindustrien i Flandern, som omfattet lin- og ullveverier. Mot slutten av 1300-tallet skal Ypern ha hatt minst 100 000 innbyggere.^[2]

Kledevevernes hall (Lakenhalle) ble ferdigbygd i 1380. Med sin rike gotiske stil, en 140 m lang fasade og et 70 m høyt tårn regnes den som en av middelalderens fremste arkitektoniske verk i området.

I 1383 ble Ieper beleiret av engelskmennene, som var i forbund med den rivaliserende byen Gent. Ieper klarte å motstå beleiringen, som etter en tid ble hevet. Næringsvirksomheten fikk imidlertid en knekk av beleiringen, for mange arbeidere hadde under denne bosatt seg andre steder, og fortsatte sin virksomhet på de nye stedene også etter at beleiringen var over. Egentlig gjenfant Ieper aldri sin gamle stilling etter denne beleiringen.

På 1500-tallet var Ieper et midtpunkt for motstanden mot Spania og måtte i 1584 utstå en ny tung beleiring av Alexander Farnese. Etter denne beleiringen ble det oppgitt at befolkningen var nede i 5 000 personer. På 1600-tallet var Ieper som viktig strategisk punkt et etterstrebet mål for flere krigsoperasjoner. Byen ble inntatt i 1648 av Condé, i 1649 av spanjolene, i 1658 av Turenne og i 1678 av Ludvig XIV, som beholdt byen helt til freden i Utrecht (1713). Festningsverkene ble lagt ned i 1781, ble gjenopprettet i 1815, men ble deretter revet nok en gang.

Jansenismens inspirator Cornelius Jansen ble i 1636 biskop av Ieper, der han døde 1638 og er begravet i St. Martinskirken.

Under første verdenskrig, da Ieper ble provisorisk befestet, ble traktene omkring åsted for intense kamper mellom tyskerne og Ententemaktene, framfor alt britene. Selve Ieper forble imidlertid i ententemaktenes besittelse, selv om tyskerne både nord og sør om for byen klarte å trenge seg et stykke forbi byen. Fra 20. april 1915 ble byen bombardert i flere uker på rad av tyskerne, og da ble store deler av den, inklusive kledeveverhallen, ødelagt. Kampene rundt Ieper fortsatte deretter i årene fra 1916 til 1918.

Man regner gjerne med at det var tre store slag ved Ieper. Under det første slaget om Ieper (31. oktober til 22. november 1914) gjenerobret britiske soldater byen fra tyske styrker. Under det andre slaget om Ieper (22. april til 25. mai 1915) benyttet tyske styrker giftgass, for første gang på vestfronten og de erobret noen viktige åser rundt byen. Under det tredje slaget om Ieper (31. juli til 6. november 1917) gjenerobret britiske, canadiske og ANZAC-styrker åsene og led store tap. Dette slaget er også kalt slaget om Passchendaele.

Et stort antall krigskirkegårder av forskjellige nasjonaliteter finnes i området.

Etter krigsslutt ble Ieper gjenoppbygd med penger som Tyskland måtte betale i krigsskadeerstatning. Området rundt det store torget, inklusive kledevevernes hall og rådhuset, ble gjenoppbygd i stil likt det tapte. Øvrige deler av byen fikk et mer moderne utseende. Kledevevernes hall ble i 1999 utropt til verdensarv og rommer i dag et museum over slagene rundt byen.

• (nl) Offisielt nettsted
• (en) Ypres – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Ieper – galleri av bilder, video eller lyd på Commons