[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Hjernenerve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gray's Fig. 686 – Øvre del av ryggmargen nederst som går over i hjernestammen og midthjernen. Sett bakfra. Hjernenervene er de nervetrådene som springer ut fra selve hjernen og hjernestammen, i motsetning til ryggmargsnervene som kommer fra ryggmargen.

En hjernenerve (latin nervus cranialis) eller kranialnerve er en nerve som springer ut av hjernen eller hjernestammen. Det regnes totalt tolv par med hjernenerver, men kun ti av dem (nervene 3–12) har kjernene i hjernestammen.[1] Alle har forskjellige funksjoner i hodet og kroppen forøvrig.

[rediger | rediger kilde]

I menneskets anatomi forefinnes 12 par hjernenerver, som tradisjonelt forkortes med deres korresponderende romertall. De er nummererte etter plasseringen av deres cellekjerner (nuclei) i hjernestammen hvor nervetrådene i nerven springer ut fra. Den første hjernenerve N. olfactorius (I) forlater hjernestammen gjennom silbeinet fra en høyere posisjon enn den tolvte hjernenerve N. hypoglossus (XII), hvis opprinnelse er mer kaudal (lavere) enn de andre hjernenervene.

Alle hjernenerver, bortsett fra N. olfactorius og N. opticus, tilhører det perifere nervesystemet og innehar således aksoner som er myeliniserte av Schwannceller (myeliniserende celler i det perifere nervesystem). I de to første hjernenervene kommer myelinet fra oligodendrocytter (myeliniserende celler i sentralnervesystemet). N. olfactorius og N. opticus benevnes som nerver, men er anatomisk sett ikke nerver og tilhører fullt og helt sentralnervesystemet. Disse springer heller ikke ut fra hjernestammen, truncus encephali, og har ingen kjerne der.

N. accessorius er spaltet i en spinal N. accessorius og en kranial N. accessorius, der den sistnevnte tidlig smelter sammen med N. vagus.

# Navn Cellekjerner Funksjon
I Nervus olfactorius luktenerve
II Nervus opticus synsnerve
III Nervus oculomotorius nucleus nervi oculomotorii, nucleus nervi oculomotorii accessorii (Edinger-Westphal) Innervasjon av øyebevegelsesmusklene. m. rectus superior, m. rectus medialis, m. rectus inferior, m. obliquus superior.
Innervasjon av øyelokksmuskelen m. levator palpebrae.
Parasympatisk innervasjon av m. sphincter pupillae
IV Nervus trochlearis nucleus trochlearis Innervasjon av øyebevegelsesmuskelen m. obliquus superior.
V Nervus trigeminus nucleus pontinus/principalis nervi trigemini, nucleus spinalis nervi trigemini, nuc mesencephalicus nervi trigemini, nucleus motorius nervi trigemini Trillingnerven. Sensibilitet i ansiktet.
Innervasjon av tyggemuskulatur.
VI Nervus abducens nucleus nervi abducentis Innervasjon av m. rectus lateralis
VII Nervus facialis nucleus facialis, nucleus tractus solitarii, nucleus salvatorius superior ansiktsnerven
VIII Nervus vestibulocochlearis nuclei vestibulares, nuclei cochleares høre-/likevektsnerve
IX Nervus glossopharyngeus Nucleus ambiguus, nucleus salvatorius inferior, nucleus tractus solitarii tunge-/svelgnerve
X Nervus vagus Nucleus ambiguus, nucleus dorsalis nervi vagi, nucleus tractus solitarii, nucleus spinalis nervi trigemini innvollsnerve, vagusnerve, «den vidvankende nerve» eller vandrenerve (den lengste av alle hjernenervene)
XI Nervus accessorius Nucleus ambiguus, nucleus spinalis nervi accessorii hjelpenerve for N. vagus
XII Nervus hypoglossus nucleus nervi hypoglossi tungenerve

Hjernenerver hos øvrige virveldyr

[rediger | rediger kilde]

Menneskets hjerne nerver er evolusjonsmessig homologt til de som gjenfinnes hos mange andre virveldyr. De første ti hjernenerve-par har sitt felles opphav hos de landlevende virveldyrs (amfibier, reptiler inklusive fugler og pattedyr) felles stamform. Hjernenervene XI og XII ble utviklet hos opphavet til amnioter, slik at det primært er tolv par hjernenerver hos alle etterkommerne. Disse karakteristika er synapomorfier for deres respektive klader.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Jansen, Jan & Glover, Joel. (2017, 10. desember). Hjernenerver. I Store medisinske leksikon. Hentet 23. oktober 2018 fra https://sml.snl.no/hjerne

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Større nerver (se også Det perifere nervesystemet)

Hjernenerver: I olfactorius | II opticus | III oculomotorius | IV trochlearis | V trigeminus | V1 ophthalmicus (lacrimalis, frontalis, supratrochlearis, supraorbitalis, nasociliaris, ganglion ciliare) | V2 maxillaris (ganglion sphenopalatina) | V3 mandibularis (buccalis - auriculotemporalis - lingualis - inferior alveolar - ganglion otica) | VI abducens | VII facialis (chorda tympani, nervus intermedius) | VIII vestibulocochlearis (cochlearis, vestibularis) | IX glossopharyngeus | X vagus (recurrent laryngeal, Alderman's nervus) | XI accessorius | XII hypoglossus

Posterior spinal nervus: greater occipital

C1-C4 - plexus cervicalis: lesser occipital | greater auricular | lesser auricular | phrenic | ansa cervicalis

C5-C8, T1 - Plexus brachialis: supraclavicular branches (dorsal scapular, suprascapular, thoracic longus) | lateral cord (musculocutaneous, lateral antibrachial cutaneous, lateral head of median nervus) | medial cord (ulnaris, medial head of median nervus, medial antibrachial cutaneous, medial brachial cutaneous) | posterior cord (axillaris, radialis)

T2-T11: intercostal

T12, L1-L5 - Plexus lumbalis: iliohypogastric | ilioinguinal | genitofemoral | lateral femoral cutaneous | femoral | obturator

S1-S4 - Plexus sacralis: gluteal | posterior femoral cutaneous | tibial | ischiatica | sural | peroneus communis

S2-S5 - Plexus pudendalis: perforating cutaneous | pudendal | visceral | muscular | anococcygeal