[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Hestehale (frisyre)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ung jente i Zürich i Sveits 2013 med håret samlet stramt med en hårstrikk i en høy hestehale

Hestehale er en frisyre der en samler det meste eller alt av langt hår[1] i bakhodet med en hårstrikk eller liknende. Avhengig av mote kan en også sette opp hestehalen med hårklemmer eller la den henge på den ene sida av hodet ved å samle håret ved øret. Hestehale er en praktisk frisyre for kvinner og menn med langt hår og er vanlig blant idrettsutøvere og andre som er fysisk aktive i lek eller arbeid. Frisyren har navn etter likheten med halen på en hest.

For stramme hestehaler kan føre til hårtap,[2] i noen tilfeller også hodepine.[3]

Hestehale på kvinner

[rediger | rediger kilde]
Golfspilleren Suzann Pettersen med det blonde håret i en hestehale som er trukket gjennom skyggelua. Hestehaler er vanlig blant idrettsutøvere og andre som er fysisk aktive eller i arbeid.

Voksne kvinner, i motsetning til jenter, som fulgte europeisk mote, ble i tida fram til 1900-tallet sjelden sett utendørs med håret i en uformell stil som en hestehale.

I dag har kvinner vanligvis håret i hestehale i uformelle sammenhenger som jobb eller trening. De kan ha andre, ofte mer forseggjorte frisyrer, for eksempel med fletter og tilbehør, i mer formelle eller festlige anledninger. Hestehale er også populær blant skolejenter. Det er en praktisk fristyre som holder langt hår vekk fra øynene og halsen. Det er dessuten lett å samle håret og løsne den opp igjen som en selv ønsker.

Hestehale på menn

[rediger | rediger kilde]
George Washington (1732–1799), USAs første president, samlet nakkehåret i en hårpisk, en type hestehale surret i et bånd eller lagt i en pose. Washington brukte ikke parykk, som var vanlig i datidens vestlige herremote, men pudret eget hår.[4][5]

Ulike former for hestehale har vært vanlig i kulturer der menn har langt hår. På 1700-tallet var det for eksempel vanlig blant vestlige menn å ha langt hår eller langhåra parykker som de kunne samle i nakken.[6] På midten av 1900-tallet ble langt hår blant menn, og dermed også hestehalen, symbol for ungdomsopprør og motkultur.[6] Etter dette ble hestehale mer akseptert i enkelte miljøer, for eksempel blant musikere og motorsykkelentusiastar, [7] mens den har vært bannlyst eller vakt oppsikt i andre, som i politiet, deler av politikken og i næringslivet. [8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ schwarzkopf.no: Livlige hestehaler: Arkivert 15. desember 2014 hos Wayback Machine....Å samle langt hår i en hestehale,...
  2. ^ Woman.no: 10 myter om sunt hår[død lenke], 17.nov 2011.: ...Stramme fletter og hestehaler kan føre til hårtap!...
  3. ^ James, William; Berger, Timothy; Elston, Dirk (2005). Andrews' Diseases of the Skin: Clinical Dermatology. (10th ed.). Saunders. ISBN 0-7216-2921-0; Freedberg, et al. (2003). Fitzpatrick's Dermatology in General Medicine. (6th ed.). McGraw-Hill. ISBN 0-07-138076-0. Oppgjevne av Engelsk Wikipedia.
  4. ^ [1]
  5. ^ The Portrait», georgewashington.si.edu - «He tied his hair in a queue, which was sometimes worn in a small black silk bag.»
  6. ^ a b «frisyre», Store norske leksikon (23.08.2011).
  7. ^ «Pass notes, No 3,122: Karl Lagerfeld», guardian.co.uk (8. feb. 2012) - «he still sports the dry grey ponytail of a weekend pub rocker»; «Long Hair for Men», hairfinder.com - «My uncle [...] joined [...] the motorcycle club, and it appears mandatory that you are to grow your hair, long»]
  8. ^ «Grønt lys for hårete politimenn», VG.no (01.10.99) - «Justisdepartementet har nå godtatt Likestillingsombudets avgjørelse om langhårede politimenn.»; Paul Henley, «Swedes cheer economic prosperity», BBC News (24 January 2012) - «Anders Borg, the finance minister almost as famous for his ponytail and earring as for his steady handling of the national economy.»; «Slipstvang på it-avdelingen?» Arkivert 28. januar 2007 hos Wayback Machine., Computerworld (14.12.2006); Matthew Overington, «'Sandal and ponytail set' cramping Linux adoption?», CNET (March 28, 2006)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata