Hertuginnens bok

Hertuginnens bok (The Book of the Duchess) er en drømmevisjon i et fortellende dikt av Geoffrey Chaucer. Verket er ett av Chaucers første og samtidig et av hans mest betydningsfulle dikt, tidligere hadde han skrevet kun et kort dikt, «En ABC», og muligens hans oversettelse Roseromanen. De fleste kilder synes å plassere skrivingen av Hertuginnens bok til tiden mellom 1369 og 1372, skjønt nyere forskning har sett på muligheten for at diktet kan ha blitt til så sent som 1368.^[1]

Overveldende bevis, dog diskutert, slår fast at Chaucer skrev diktet for å minne dødsfallet til Blanche av Lancaster, hustru til prins John av Gaunt. Både Blance som hennes svigermor, dronning Philippa av Hainault, døde i 1369 som følge av pest i England. Chaucer selv opplevde og overlevde fire pestutbrudd. Bevisene er blant annet en håndskrevet notat fra den elisabethanske oldtidsforskeren John Stow som indikerer at diktet var skrevet på forespørsel fra nettopp John av Gaunt. I tillegg er det gjentatte tilfeller og bruk av ordet «hvitt», noe som er øyensynlig et bevisst spill på navnet «Blanche». Samtidig er der henvisninger til John av Gaunt som «seynt Johan» og det finnes også referanser til stedene Richmond og Lancaster.^[2]

Det har også blitt foreslått at diktet kan ha hatt en utvidet betydning. På den ene siden kan det vært en minnetale for hertuginnen og en øvelse i boëthiansk trøst, men kan også ha vært en feiring av kong Henrik IV av Englands hjemkomst, og således burde det heller ha hett «Chaucers drøm». Som visjonsdikt har Chaucer kanskje lest diktet høyt for siste gang ved kongens hoff for å gi sin hyllest til Huset Lancaster.^[3]

I korthet forteller diktet historien om poetens drøm, øyensynlig Chaucer selv. Når poeten vandrer i en skog oppdager han en ridder kledd i svart og han spør om ridderens sorg. Gjennom hele diktet blir deler av ridderens fortelling mer og mer avslørt, inntil grunnen til sorgen er åpenbar og uttalt og ridder reiser sin veg. Diktets grunntone er om ektemannens bitre sorg og desperasjon over tapet av sin ungdoms kjærlighet. Det er en elegi (klagesang) for det som er mistet.

I begynnelsen av diktet ligger den søvnløse poeten i sengen og leser en bok, en samling av gamle historier, og diktet gjenforteller en historie fra gresk mytologi om Keyx som var gift med Alkyone. Historien forteller hvordan Keyx mistet livet på sjøen og hvordan Alkyone sørget etter hans fravær. Usikker på hans skjebne ber hun til gudinnen Juno om å sende henne en drømmevisjon. Juno sender en budbringer til guden Morfevs for å frakte kroppen til Keyx til Alkyone. Budbringeren finner Morfevs som finner den druknede Keyx. Tre timer før solnedgang får Alkyone se sin avdøde ektemann og Keyx gir instruksjoner til Alkyone om gravlegge ham og avslutte sørgingen. Når Alkyone åpner øynene igjen er Keyx forsvunnet.

And farewel, swete, my worldes blysse!

I praye God youre sorwe lysse.

To lytel while oure biysse lasteth!

Poeten avslutter sin gjenfortelling om myten Keyx og Alkyone og reflekterer at han ønsket at han hadde en slik gud som Juno eller Morfevs slik at han kunne sove slik Alkyone hadde gjort og beskriver den kostbare sengen som han vil gi til Morfevs om han avslørte gudens oppholdssted. Tapt i sin bok og sine tanker faller poeten i søvn med boken i hendene. Han slår fast at hans drøm er så full av fantastiske hendelser at ingen mann vil kunne fortolke dem tilfredsstillende. Han begynner deretter å avsløre sin drøm.

Poeten drømmer at han våkner i et rom hvor vinduene er glassmalerier som forteller historien om Troja og veggmaleriene forteller om Roseromanen. Han hører en jakt, forlater rommet og undersøker hvem som jakter. Jakten viser seg å tilhøre Augustus. Hundene blir sluppet løs og jakten begynner, etterlater poeten og en liten hund bak seg. Poeten følger etter den lille hunden inn i skogen. Han kommer til en lysning hvor det sitter ridder kledd i sort og komponerer en sang for sine døde venninne. Poeten spør ridderen om grunnen til hans sorg. Ridder svarer at han har spilt et sjakkspill med Fortuna (skjebnegudinnen) og tapt sin dronning og var nå satt i sjakkmatt. Poeten forstår ridderens bokstavelig og ber den sorte ridderen om ikke å bli opprørt over et slag sjakk.

Ridderen begynner deretter på historien om sitt liv, forteller at han hele sitt liv har tjent Cupido (Eros), men at han ventet med å gi sitt hjerte til en kvinne i mange år inntil han møtte den kvinnen som overgikk alle andre. Ridder forteller om hennes overtreffende skjønnhet og væremåte og avslører at hennes navn var «gode, vakre Hvit» («White»). Poeten, som fortsatt ikke forstår det metaforiske sjakkspillet, ber den sorte ridder om å gjøre ferdig sin fortelling og forklare hva som var gått tapt. Ridderen forteller så om sin famlende kjærlighetserklæring og den lange tiden som det tok før kjærligheten ble gjengjeldt og at de var i perfekt harmoni i mange år.

Ettersom fortelleren fortsatt ikke forstår og spør om hvordan det står til med Hvit. Ridderen bryter endelig ut med at Hvit er død og poeten forstår hva som har skjedd samtidig som jakten er over og han våkner med boken mellom hendene. Han reflekterer over drømmen og beslutter at den var så vidunderlig at det fortjener å bli fortalt i vers.

Anoon ryght I gan fynde a tale

To hym, to loke wher I myght ought

Have more knowynge of hys thought.

• Benson, Larry D., ed. The Riverside Chaucer. 3rd ed. Boston: Houghton, 1987.
• Davis, Norman, et al. A Chaucer Glossary. New York: Oxford, 1979.
• Watson, Robert A. «Dialogue and Invention in the Book of the Duchess. (philosophical interpretation of Geoffrey Chaucer's work) (Critical Essay)». Modern Philology 98.4 (May 2001): 543.
• Vickery, Gwen M. «'The Book of the Duchess': the date of composition related to theme of impracticality». Essays in Literature 22.n2 (Fall 1995): 161(9). (Denne artikkelen bestrider tanken om at diktet var skrevet for å minnes Blanche av Lancasters død.)
• Kittredge, G. L. The Book of the Duchess. Excerpted from: Chaucer and his Poetry

• Utdrag fra Chaucer og hans poesi ved G. L. Kittredge
• The Book of the Duchess: an Elegy or a Te Deum? by Zacharias P. Thundy – Denne artikkelen bestrider tanken om at diktet var skrevet for å minnes Blanche av Lancasters død.
• Nyttige kilder for studiet av Hertuginnens bok/The Book of the Duchess Arkivert 29. juni 2006 hos Wayback Machine.
• Audio Recording – Denne lenken inneholder Susan Yagers lesning av de første 43 linjene av diktet.

(en) The Book of the Duchess – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden