Herman Webster Mudgett

Herman Webster Mudgett
Født		Herman Webster Mudgett 16. mai 1861[1][2][3][4] Gilmanton
Død		7. mai 1896[1][2][5][3] (34 år) Moyamensing Prison Philadelphia[6]
Beskjeftigelse		Seriemorder, bedrager, farmasøyt, lege, hotelldirektør
Utdannet ved		University of Michigan Medical School University of Vermont Phillips Exeter Academy
Far		Levi Horton Mudgett[7]
Mor		Theodate Page Price
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Holy Cross Cemetery
Herman Webster Mudgett på Commons

Herman Webster Mudgett, kjent som dr. Herman Howard Holmes, (født 16. mai 1861 i Gilmanton i New Hampshire i USA, død 7. mai 1896 i Philadelphia) regnes som den første kjente seriemorden i USA.^[8] I hans hotell i Chicago forsvant en rekke mennesker under verdensutstillingen i Chicago i 1893. Saken vakte enorm oppsikt i samtiden, ikke minst fordi 50 mennesker var meldt savnet til Chicagos politi og sist blitt sett i Mudgetts hotell, uten at politiet av den grunn foretok noen undersøkelser.^[9] Det skyldtes utelukkende et forsikringsselskaps berettigede mistanke om svindel at han til sist ble avslørt. Mudgetts tilståelse av 27 mord ble trykt i William Randolph Hearsts aviser. Mudgett trakk likevel tilståelsen tilbake ved sin henrettelse. Der er skrevet en rekke bøker om «H.H. Holmes»; han brukte en lang rekke falske navn, og dette er mest kjent.

Herman Webster Mudgett ble født i landsbyen Gilmanton, New Hampshire, som sønn av en velstående bonde, Levi Horton Mudgett, og konen hans, Theodate Page Price, som hadde vært lærer. Foreldrene var etterkommere etter de første engelske nybyggerne på området, og fromme metodister; de oppdro også de tre barna i denne troen. Den senere H.H. Holmes var en tynn og alvorlig gutt som foretrakk å være hjemme og lese bøker av Jules Verne og Edgar Allan Poe. En annen hobby var å rope mot en klippevegg og lytte til ekkoet. Han beskrev seg som «mammadalt»; andre gutter skal ha dratt ham inn på et legekontor for å skremme ham med et skjelett som stod der. Bestekameraten hans, en eldre gutt som het Tom, omkom i et fall under lek i et forlatt hus.^[10] Holmes var skoleflink, og som sekstenåring begynte han selv å undervise. Som attenåring stakk han av med Clara A. Lovering og giftet seg med henne. Hun ble hans første (og eneste lovlige) kone. 3. februar 1880 fikk de sønnen Robert Lovering Mudgett i Loudon, New Hampshire. (Han ble regnskapsfører i Orlando.) I sine svært upålitelige memoarer omtaler Holmes hverken Clara eller sønnen som han hadde forlatt.^[11]

I 1884 dro Holmes fra Ann Arbor med diplom fra det medisinstudiet ved Michigan-universitetet, som noterte at «noen av hans professorer husket ham som en slyngel», etter en episode med et brutt ekteskapsløfte overfor en frisørdame. Holmes flakket rundt, der han fant seg arbeid, og i juli 1886 slo han seg ned i Chicago.^[12] 28. januar 1887 giftet han seg med Myrta Z. Belknap, som han heller ikke omtaler i memoarene. De fikk datteren Lucy. Holmes var dermed bigamist, og 9. januar 1894 giftet han seg i Denver med en tredje kvinne, Georgiana Yoke, uten å ha skilt seg fra de to andre. Minst tre kvinner trodde dermed at de var konen hans. Frk Belknap kunne ikke tro det politiet fortalte henne: «I sitt hjemmeliv tror jeg ikke det har vært en bedre mann. Han sa aldri et uvennlig ord til meg eller småpiken vær, eller til min mor. Han var aldri sur eller irritert, men alltid glad og sorgløs...Hans nærvær var som olje på opprørt vann, som min mor ofte sa til ham.» Hun fortalte hvor glad Holmes var i småbarn. Disse slo seg angivelig til ro, straks han holdt dem, og det felles hjemmet var det alltid hund eller katt, som han lekte med og tok seg mye av. Han kunne sammenlignes med Dr. Jekyll og Mr. Hyde.^[13]

Holmes var i Chicago i 1886 da han tilfeldigvis forbi E.S. Holtons drugstore på hjørnet av South Wallace Avenue og West 63rd Street i bydelen Englewood og ble ansatt av fru Holton, som nylig var blitt enke. Få måneder senere var både hun og den lille datteren hennes forsvunnet, og når kundene spurte, fikk de bare en unnvikende forklaring om at hun hadde solgt butikken til ham og flyttet. Hun ble aldri sett igjen.^[14]

Overfor drugstoren lå en tomt med adressen 701-703 West 63rd Street. Holmes kjøpte tomten, registrerte en fiktiv Hiram S. Campbell som eier, og fikk bygget en treetasjes bygning som nabolaget omtalte som «borgen» hans. I førsteetasjen lå flere butikker. Lenger oppe i huset hadde Holmes kontoret sitt, og ellers innrettet rom til utleie, forhan ville drive hotell under verdensutstillingen i 1893. Men andreetasjen var en labyrint, egnet til helt å forvirre en tilfeldig gjest: Sært vinklede ganger, trapper som ikke førte noen steder, hemmelige rom og dører som bare kunne åpne fra utsiden. Av de 35 rommene i andreetasjen var halvdelen helt vanlige, men mange var uten vinduer og ble lufttette når døren ble stengt. Et rom var fylt av en enorm safe, med et gassrør innført, så den kunne fungere som gasskammer. Et annet var isolert med jernplater dekket av asbest, og viste rester etter en brann. Politiets teori var at Holmes hadde funnet en måte å antenne gassen, slik at utstrømmingen fra gassrøret fungerte som en gigantisk flammekaster. Noen rom var lydtette, mens andre var unormalt lave under taket, med en lem i gulvet, hvorfra stiger førte ned til mindre rom under. I alle rommene i andreetasjen og i det digre pengeskapet, var gassrørene godt synlige. Gasstilførselen var kontrollert fra et skap i soverommet til Holmes. I dette skapet var det også en elektrisk bjelle som ringte, straks en dør ble åpnet et sted i andreetasjen. En sklie førte fra tredjeetasjen ned i kjelleren. Her ble det funnet hauger av menneskeknokler blandet med knokler fra kyllinger og andre dyr. Politiet silte knokler fra kalkede graver i kjelleren, deriblant et barns ribbein og hoftebein. En tønne inneholdt syre, og flere kvinneskjeletter lå under et disseksjonsbord. Rare maskiner ledet tanken hen på Holmes' teori om at menneskekroppen kan strekkes til to ganger sin normale lengde.^[15] En kvinnes fotavtrykk stod etset inn i pengeskapets dør innefra. Avtrykket lot seg ikke vaske bort. Politiet gjettet at Holmes kunne ha tømt syre utover gulvet for å skape en kjemisk reaksjon og forbrenne oksygenet i rommet raskere. En indesperret, barføtt kvinne kunne tråkket i syren, før hun forsøkte å sparke opp døren. Saken ble aldri oppklart.^[16]

Holmes installerte en jerntank i kjelleren, kastet avfall og kjemikalier nedi, og brøt seg inn i byens gassledning. Derfra førte han gass i et rør gjennom tanken. Han påstod så at han fremstilte sin egen gass, og fikk en kanadier til å kjøpe «patentet for $ 2.000. Holmes påstod også at det fantes en artesisk brønn under huset, der han hentet sitt Linden Grove Mineral Water. Dette solgte han over disk for 5 cents pr kopp. Chicagos vannverk festet ingen lit til dette, og gravde rundt huset til de klarte å avsløre at han hentet «mineralvannet» fra hovedledningen. På et eller annet vis slapp han igjen unna påtale.^[17]

Bygningen var i slett forfatning, og alt i juli 1895 skrev inspektør Laughlin at den innvendige strukturen var svak og farlig, bygget av det simpleste og billigste materialet tenkelig. Kombinasjonen av en karnapp og en vindeltrapp som startet i andreetasjen ut mot Wallace Street, hellet ut fra bygningen og var farlig. Alle skilleveggene mellom leilighetene var brannfarlige. Huset var bygget i seksjoner, og mange deler svekket av brann og ikke ordentlig utbedret. «Forretningene er de eneste brukbare delene av bygget. Resten bør rives. Sanitære forhold er fryktelige», skrev han til slutt.^[18] 19. august 1895 brant «borgen» ned.^[19] Brannvesenet mente at brannen var påsatt. Politiet mistenkte at gjerningsmannen ønsket å hindre ytterligere avsløringer av det som var foregått i bygget. Likevel ble ingen arrestert eller siktet.^[20]  

Holly Carden har tegnet en rekonstruksjon av Holmes' uhyggelige «borg».^[21] I dag ligger det et posthus på tomten.^[22][23]

I 1891 ble en ung gullsmed, «Ned» Conner, ansatt i smykkeavdelingen i Holmes' drugstore. Conner og hans kone Julia leide også en leilighet i andreetasjen, nær Holmes’ egen suite. De hadde med seg den 8 år gamle datteren Pearl. Snart ankom også Conners attenårige søster Gertie. En dag ba Holmes Conner om å gå inn i det enorme pengeskapet og rope alt han var god for, for Holmes ville gjerne vite om det virkelig var lydtett. Conner gjorde som han ble bedt om, men undret seg og syntes episoden var uhyggelig. Merkelig nok spurte han seg ikke hva Holmes ville med en lydtett safe. Holmes kurtiserte både Julia og Gertie, og en dag kom Gertie opprørt og fortalte sin bror at hun ville hjem til Iowa. Hun ville ikke mer bo under tak med Holmes. Snart etter sin hjemkomst døde hun. I mellomtiden solgte Holmes apoteket sitt til Conner, som ikke spurte seg hvorfor Holmes kvittet seg med en så innbringende virksomhet. Etter overtakelsen viste det seg at Conner nå heftet for gjeld Holmes hadde stiftet med sikkerhet i apoteket. Holmes trakk på skuldrene og sa at Conner fikk venne seg til hvordan ting foregår i forretningslivet. Han forsøkte også å presse Conner til å tegne en livsforsikring for seg og familien. Det gikk opp for Conner at vennene hans hadde hatt rett i mistanken om at hans kone hadde en affære med Holmes. Han dro, fikk skilsmisse fra Julia, men mislyktes i å få foreldreretten til Pearl, noe som ville reddet livet hennes. Julaften 1891 var siste gang Julia og Pearl Conner ble sett i live. Ekteparet Crowe, som også var leietakere i andreetasjen, pyntet et juletre som en overraskelse for Pearl; men juledag var mor og datter borte. Holmes forklarte seg ulikt om hvor de var reist, og alt i januar 1892 leide han Conners leilighet til familien Doyle, som fant bordet dekket og klær hengende over stolene, som om beboerne nettopp var gått ut en tur. Etter jul kontaktet Holmes Charles Chappell, som var articulator, dvs. fjernet kjøttet fra knoklene på lik og samlet disse til et skjelett. Chappell hentet avdøde, og for $ 36 forvandlet han henne til et skjelett som Holmes siden solgte til Hahneman Medical College for et mye høyere beløp.^[24]

Våren 1892 sendte Holmes sin alkoholiserte assistent Benjamin Pitezel til behandling hos dr. Keeley, kjent for «gullkuren» sin. Holmes ønsket å finne ut av ingrediensene i kuren; senere åpnet han sitt eget kursenter, the Silver Ash Institute, i andreetasjen i «borgen». Pitezel returnerte fra Illinois full av lovord for dr. Keeleys stenograf, Emeline Cigrand, født i 1868 i Indiana. Holmes ble så interessert at han skrev til frk. Cigrand og tilbød henne å bli hans sekretær. I mai 1892 ankom Cigrand. Samtidig flyttet ekteparet Lawrence inn i en leilighet i "borgen". De likte den vennlige unge damen svært godt. Holmes gjorde kur til Cigrand og ga henne en sykkel; sammen syklet de på kveldsturer. Da Conner traff henne på Holmes’ kontor, advarte han den sympatiske piken mot mannen, som snart fridde til henne. Han fortalte Cigrand at han var sønn av en engelsk lord, men at dette var hemmelig. Hun betrodde likevel en venninne at han hadde lovet henne en bryllupsreise til Europa, hvor de skulle besøke hans far lorden. Men da frk Cigrand i desember ønsket ekteparet Lawrence god jul, var hun usikker på om hun kom tilbake etter juleferien hos sine foreldre. Lawrences så henne aldri igjen. Kanskje han hadde stjålet de $ 800 i sparepenger hun hadde hatt med seg, eller hun hadde gjennomskuet ham.^[25] Dagen etter var døren til kontoret låst, og Holmes måtte ha hjelp av to andre menn til å manøvrere en enorm kiste ned trappen. Fru Lawrence var overbevist om at Holmes hadde myrdet piken; likevel gikk hverken Lawrences eller Cigrands til politiet; det gjorde heller ikke Julias foreldre eller «Ned» Conner. 2. januar 1893 mottok Charles Chappell et kvinnelik fra Holmes; noen uker senere anskaffet LaSalle Medical College et skjelett. ^[26]

Fru Lawrence så på Holmes med åpenlys mistro, selv om han forsikret hende om at frk Cigrand var reist sin vei med en mann. Ellers så alt lyst ut i starten av 1893: Han solgte eliksirer på postordre og drev et kursenter for alkoholikere i «borgen»; hadde leieinntekter og bygget nytt hus til sin kone Myrta Belknap i Wilmette, Illinois. Men han manglet en sekretær. Så ankom Minnie Williams fra Boston, en foreldreløs, som kjente ham under navnet Harry Gordon. I mars 1893 ansatte han henne som maskinskriverske. Hun ble paff over å skulle kalle ham Henry Howard Holmes i andres påhør; men han kurtiserte henne og sørget for at hun overførte arven sin, en eiendom i Fort Worth, til en Alexander Bond som igjen overførte eiendommen til en Benton Lyman (Holmes’ assistent Pitezel). Minnies søster Anna var skeptisk til transaksjonen, og Holmes maste om at hun måtte besøke dem. «Borgen» begynte å fylles med hotellgjester, så under navnet Gordon leide han selv en leilighet i 1220 Wrightwood Avenue, dit han flyttet med Minnie, som han kalte sin nye kone. Husverten bemerket at «herr Gordon» var svært så oppmerksom mot «fru Gordon», og at paret syklet kveldsturer i lag.^[27] I juni ankom Anna og ble raskt inntatt i svogeren sin. Sammen med de to søstrene besøkte han verdensutstillingen. 7. juli mottok husverten i Wrightwood Avenue oppsigelse av leieforholdet. Flere eiendeler lå tilbake etter en påfallende kjapp avreise. Hjemme i «borgen» tilkalte Holmes en mann til å bære ned en kiste fra et rom uten vinduer og med en tung dør. Mannen opplevde stedet som uhyggelig; kisten skulle leveres til forsendelse på jernbanestasjonen. Like etterpå ga Holmes Pitezels kone en del kjoler, hatter og sko som hadde tilhørt «hans slektning Minnie Williams»; hun hadde flyttet og ville ikke ha med seg tingene. Han foreslo at fru Pitezel kunne sy om kjolene til sine tre døtre. Minnies kofferter ga han til vaktmesteren sin.^[28]

Senere samme år kurtiserte Holmes den vesle solblonde Georgiana Yoke som han ga en bibel og øreringer av diamanter. Henne fortalte han om sin ensomhet; at hele hans familie var død, bare en tante var i live og bosatt i Afrika. Videre fortalte han at hans siste onkel nettopp var død og hadde etterlatt ham en formue i form av eiendom i Fort Worth. Yoke sa ja da han fridde, selv om hun undret seg over at han betinget seg å få gifte seg med henne under et annet navn, nemlig Henry Mansfield Howard; for det ønsket onkelen som han hadde arvet.^[29]

Holmes hverken røykte, drakk eller spilte. Bygget sitt skaffet han seg ved systematisk svindel. Han kjøpte konsekvent varer på kreditt, ikke minst sykler, og solgte dem mot kontanter. Han tegnet forsikringer på folk og fikk andre til å heve dem; han overtalte vaktmesteren Quinlans kone til å utgi seg for å være den myrdete Julia Conner, for å få hevet et beløp.^[30]

Syv år etter,at Holmes hadde overtatt drugstoren, hadde han fremdeles ikke betalt den første varebeholdningen. Det finnes ikke et eneste eksempel på at han noen gang betalte for noen av varene han kjøpte. Møbelfirmaet Tobey sendte menn til «borgen» etter møbler som Holmes aldri hadde betalt. Møblene lot seg ikke finne, men en bygningsarbeider viste dem mot å få betalt $ 50, en skjult dør i ett av rommene. Bak befant det seg et hemmelig rom, der mange av møblene stod, samt en stor mengde varer andre steder fra. En annen inngang til rommet ble også funnet: Hvis man stoppet vareheisen mellom to etasjer og fjernet noen planker, kom man inn i det hemmelige rommet. Pengeskapet som Holmes forvandlet til et gasskammer, ble kjøpt før huset stod ferdig. Da firmaet forlangte skapet tilbake, siden det aldri var blitt betalt, ga Holmes tillatelse til det, men advarte dem mot å påføre bygningen skader. Det viste seg så at dører og vinduer var for smale til at man kunne hente ut skapet – så det ble værende hos Holmes. Han solgte sin drugstore til en Jones; men om mandagen, da Jones skulle overta lokalet, viste det seg at Holmes om søndagen hadde solgt varebeholdningen, som han aldri hadde betalt, og innkassert pengene. Jones stod tilbake med et tomt lokale. På samme vis solgte Holmes restauranten sin til en Phillips for $ 900 kontant. Deretter ble hele innboet fjernet av firmaet som aldri hadde fått betalt for det. Holmes klarte hver gang å snakke seg ut av problemet.^[31]

Sommeren 1893 satte Holmes fyr på taket i «borgen». Skadene var små, men han sendte et forsikringskrav på $ 6.000. Forsikringsselskapet iverksatte etterforskning, og inspektør Cowie tilrådet utbetaling, men kun ved personlig fremmøte av eieren Hiram S. Campbell (som ikke eksisterte, men var et alias for Holmes selv). Holmes fikk derfor aldri pengene, da han ikke kunne utgi seg for å være Campbell når inspektøren kjente ham som Holmes. Enda et problem var at inspektør Cowie fikk Holmes' kreditorer til å hyre sakfører George Chamberlin for å gå til felles sak, og Holmes ble innkalt til et møte på Chamberlins kontor, der han uventet ble konfrontert med to dusin av sine kreditorer, deres sakførere, samt en politimann. Han tapte likevel ikke fatningen, men forsikret med tårevåte øyne at hans manglende innbetalinger skyldtes de vanskelige tider. Chamberlin holdt på å le høyt da de fremmøtte gikk fra å ville ha Holmes arrestert, til å synes synd på ham. Chamberlin – som siden skrøt av å ha vært «den første mannen i Chicago som gjennomskuet at Holmes var en kriminell» – opplyste at Holmes skyldte minst $ 50.000 og ba ham vente i naborommet, mens man diskuterte veien videre. Holmes benyttet sjansen til å stikke av.^[32] Da han samtidig ble bestormet med forespørsler om savnede personer som sist ble sett på hotellet hans, valgte han å dra fra Chicago til Fort Worth som sin bryllupsreise med Georgiana Yoke, som han hadde giftet seg med under navnet Henry Mansfield Howard. Under navnet D.T. Pratt (mens Pitezel kalte seg Benton Lyman) igangsatte han byggearbeid på den eiendommen som Minnie Williams hadde overdratt til ham før han drepte henne. Her ville han reise en treetasjes bygning som den i Chicago. I juni 1894 kjøpte han under navnet Howard en drugstore i St. Louis, belånte den og solgte den til en Brown (trolig Pitezel under falskt navn). 19. juli 1894 ble Holmes arrestert i St. Louis på oppdrag av Merrill Drug Company, siktet for bedrageri og for å ha solgt belånt eiendom. 31. juli ble han likevel løslatt mot kausjon betalt av Georgiana, og dro umiddelbart til Philadelphia, der paret leide husvære. Her betalte Holmes den halvårlige premien på den livsforsikringen på $ 10.000 som han hadde tegnet på Pitezel som en del av en planlagt forsikringssvindel. Pitezel befant seg i samme byen, og leide husvære i 1613 Callowhill Street under navnet B.F. Perry, patentforhandler.^[33]

Holmes fikk i flere år Benjamin Pitezel til å hjelpe seg med bedrageriene. Om Pitezel sa han: «Man må forstå at fra første stund i vårt bekjentskap – selv før jeg visste at han hadde en familie som senere skaffet meg flere ofre til å stille min blodtørst - hadde jeg til hensikt å drepe ham.»^[34] 2. september 1894 flyttet Holmes og hans nye «kone» til Indianapolis. To dager senere ble «B.F. Perry» funnet død i en tilstand av fremskreden forråtnelse i hjemmet sitt i Philadelphia. Holmes forsikret fru Pitezel om at den døde ikke var mannen hennes, og fikk henne til å gjøre krav på forsikringen likevel. Han stilte også selv og identifiserte avdøde som Pitezel, medbringende fjorten år gamle Alice Pitezel som han presenterte som sin lillesøster. Det er uklart hvorfor forsikringen ble utbetalt, for omstendighetene rundt dødsfallet var merkelige, og ved mistanke om selvmord gjaldt ikke forsikringen - og ved mistanke om drap ble det en politisak. Fidelity Mutual Life Association utbetalte likevel $ 9.715,85 (etter fratrekk for utgiftene til identifisering av avdøde, og $ 20 til Holmes for reisen til Philadelphia).^[35]

Mens han satt fengslet i St. Louis hadde Holmes delt celle med den beryktede togrøveren Marion Hedgepeth.^[36] Han forklarte Hedgepeth hvordan han hadde tegnet en livsforsikring på Pitezel og ville få den utbetalt mot å vise frem et lik som skulle forestille Pitezel. Til dette trengte han en tvilsom advokat, og tilbød Hedgepeth $ 500 for å sette ham i kontakt med en slik. Hedgepeth anbefalte sakfører Jeptha Howe – men ble lurt for sine $ 500. Hedgepeth skrev derfor et brev til fengselsdirektøren om Holmes’ planlagte forsikringssvindel, og direktøren informerte straks inspektør William E. Gary fra Fidelity Mutual. Inspektør Gary innhentet en beediget erklæring fra Hedgepeth. Gary tvilte aldri på historien, ettersom Hedgepeth ikke kunne hatt kjennskap til slike detaljer som at en premie var blitt betalt pr telegram på forfallsdatoen 9. august – med mindre Holmes hadde fortalt ham det. Gary fikk grønt lys for å etterlyse Holmes, og da detektivene kom til Gilmanton, ble det klart at «Holmes» og «Howard» var samme mannen, som egentlig het Mudgett, og at han var bigamist.^[37]

Høsten 1894 oppsporet forsikringsselskapet Holmes i Boston, der de fikk ham arrestert 17. november for å ha stjålet en hest i Texas. Da han ble forhørt om Pitezel, hevdet han at han og tre av barna hans var på vei til San Salvador. Fru Pitezel ble også arrestert som medskyldig i forsikringssvindel. Alt dagen etter Holmes’ arrestasjon ble politiet i Chicago oppsøkt av mer enn 50 personers om var blitt lurt av ham.^[38] Fra Boston hadde Holmes forsøkt å bli kvitt fru Pitezel ved pr brev å be henne hente en flaske nitroglyserin i kjelleren og bære den tre etasjer opp på loftet. Det tok hun ikke sjansen på, og reddet livet.^[39] Holmes og fru Pitezel ble begge sendt til Philadelphia, og 6. desember 1895 avla hun full tilståelse. 15. desember innrømmet Holmes at Pitezel var død, og hevdet at de tre barna var reist til Europa sammen med Minnie Williams. 17. desember tilføyde han at Pitezel hadde tatt livet av seg.^[40] Holmes, ekteparet Pitezel og sakfører Howe ble siktet for å svindlet Fidelity Mutual for $ 10.000.^[41]

I juni 1895 var det åpenbart at Holmes neppe hadde forfalsket Pitezels død, men faktisk drept mannen og fått det til å ligne en ulykke. Nå savnet man tre af Pitezels fem barn – Alice (14), Nellie (11) og Howard (8) – sist sett i selskap med Holmes, som hadde forsikret fru Pitezel om at mannen hennes var i live, men lå i dekning pga forsikringssvindelen, med et brennende ønske om å få ha sine barn hos seg. Holmes hadde angivelig av den grunn tatt tre av dem med seg til faren deres. Men nå ville politiet i Philadelphia ha rede på barna, og politimannen Frank Geyer fra Philadelphia ble satt på saken. Han hadde etterforsket omkring 200 drap, og var kanskje lettet over en pause fra hjembyen – få måneder tidligere var hans kone og tolvårige datter omkommet i en brann.^[42]

Frank Geyer snakket med Holmes i fengselet og gjennomskuet ham som en løgner. Politiet hadde beslaglagt et dusin brev, skrevet af Alice og Nellie Pitezel til moren deres mens Holmes reiste fra by til by med dem. Holmes postet aldri brevene; heller aldri de brevene fru Pitezel skrev til barna sine. Holmes selv påstod at han hadde overlatt barna til Minnie Williams (som han selv hadde tatt livet av). Han sjarmerte vaktene i fengselet til å la ham få gå med sine egne klær og beholde uret sitt. 26. juni 1895 dro Geyer til Cincinnati og senere Indianapolis, der det fremgikk av brevene at barna hadde oppholdt seg under navnet Canning, morens pikenavn. USAs befolkning fulgte i åndeløs spenning Geyers ferd fra dag til dag, gjengitt i avisene. Hans ensomme tokt i den trykkende sommervarmen gjorde ham til nasjonens helt.^[43]

7. juli ankom Geyer Toronto. Her identifiserte en eldre mann Holmes som leieboer i nabohuset i oktober 1894. Holmes var ankommet uten møbler, men med en kolossal kiste. Han hadde lånt en spade for å grave i kjelleren; dagen etter leverte han spaden tilbake og forsvant for godt. Geyer fikk låne samme spaden. Sammen med en hjelper gravde han i kjellerens jordgulv, og snart fant de restene etter Alice og Nellie. Holmes hadde begravd dem uten andre klær enn livstykket, Alice liggende på siden, Nellie med ansiktet ned, halvveis over søsteren. Nellies føtter var hugget av og ble aldri funnet. Geyer mente dette ble gjort fordi piken hadde klumpfot og dermed kunne identifiseres. Da fru Pitezel kom til Toronto, var det bare Alices tenner og pikenes hår som kunne tjene til identifikasjon.^[44] Holmes innrømmet siden at han hadde tvunget pikene ned i kisten: «Der etterlot jeg dem, til jeg kunne komme tilbake og drepe dem når det falt seg slik. Kl. 17 lånte jeg en spade av en nabo, og besøkte så fru Pitezel på hotellet hennes.» Hun befant seg bare ti minutters gange fra døtrene sine, ettersom han også hadde lokket henne til Toronto. «Så gikk jeg tilbake til hotellet mitt og spiste middag, og kl. 19 gikk jeg tilbake til fru Pitezel og hjalp henne å rekke toget til Ogdensburg, N.Y. Etter kl. 20 ankom jeg huset der barna var fanget, og endte deres liv ved å føre gass inn i kisten. Så åpnet jeg den, så de små blåsvarte og fordreide ansiktene deres, gravde en grav til dem i kjelleren, dro klærne brutalt av dem, og gravla dem uten annet dekke enn den kalde jorden, som jeg spadde over dem med djevelsk fryd.»^[45] Fire dager før hadde han drept broren deres, Howard, i Indianapolis i et leid hus, hvor han parterte gutten og brente restene i en stor, medbrakt ovn som han etterlot på låven. Mens Geyer var på telegrafen for å bekrefte at han hadde funnet drapsstedet, lekte to lokale gutter detektiv og undersøkte skorsteinen i huset. Herfra fisket de ut håndfuller av aske og beinsplinter. Geyer knuste derfor skorsteinens nederste del, og silte aske og sot som drysset ut. Slik fant han et nesten komplett sett tenner og en bit av en kjeve. På bunnen av skorsteinen lå en brent klump av Howards mage, lever og milt.^[46]

Sommeren 1895, da Holmes var blitt avslørt, fikk han utgitt en løgnaktig selvbiografi der han avskrev saken som et komplott, utpønsket av Minnie Williams som hevn fordi han hadde giftet seg med en annen. Han var taus om at han hadde giftet seg med Myrta Belknap allerede i 1887 og ikke i 1893, da Williams kom inn i bildet – og at han dessuten hadde drept både Williams og søsteren hennes. I stedet dvelte han ved brev han hadde skrevet til sin mor, og «den kjære gamle stolen, hvor hun så ofte satt med meg. Jeg kunne ikke bli der, jeg følte det var et for hellig sted til at jeg kunne gå inn dit, og med tårevåte øyne som nå da jeg skriver dette, lukket jeg døren og gikk bort.» Han tiet også med at han hadde fått foreldrene sine til å tro at han var død. Sin høyt uventede tilbakekomst til barndomshjemmet forklarte han med at han angivelig hadde mistet hukommelsen etter en togulykke, der han ble frastjålet sine penger og eiendeler. Jernbaneselskapet – som han beleilig nok hadde glemt navnet på – hadde angivelig betalt sykehusoppholdet der han fikk navnet H.H. Holmes, og giftet seg med diakonissen som hadde pleiet ham. Men gradvis hadde navnet Herman Mudgett demret for ham, og slik fant han omsider veien hjem til Gilmanton.^[47]

Toronto ønsket å dømme Holmes for mordene på Alice og Nellie Pitezel. Indianapolis ønsket at dømme ham for mordet på broren deres, Howard. Chicago ønsket å dømme ham for mordene han hadde begått der. Men det var Philadelphia som hadde ham bak lås og slå, og her ble han dømt til døden for mordet på Benjamin Pitezel. Ett av jurymedlemmene sa etterpå at de hadde kjent ham skyldig før døren hadde lukket seg bak dem.^[48] Holmes forsøkte seg med at Pitezel hadde tatt livet sitt ved å drikke kloroform. Dette kunne motbevises, fordi kloroformen funnet i magen hans ikke hadde fremkalt akutt betennelse eller fått ham til å spy, og derfor måtte være tilført etter at han var død. Dessuten hadde Holmes gjort en feil da han knuste glassflasken, for da ble splintene liggende inni. Ved en eksplosjon – som det skulle forestille – ville glassplintene blitt slynget til alle sider.^[49] Holmes tilstod senere at han hadde skrevet bebreidende brev til Pitezel i fru Pitezels navn. Pitezel hadde da drukket seg sanseløst beruset, og Holmes bundet ham fast til en stol og satt fyr på ansiktet hans etter å ha vætet det med bensin. Da den pinefulle dødskampen var overstått, løste Holmes tauet, slukket ilden og helte kloroform i ham.^[50]

9. april 1896 signerte Holmes tilståelsen av mordene på 27 mennesker, samt seks drapsforsøk. Han ble dømt til døden ved hengning.^[51]

I fengselet konverterte han til katolisismen, og arrangerte lenken i cellen sin som et kors. Angivelig var han skrekkslagen over sine egne forbrytelser: «Kan man undres over at etter at jeg ble arrestert har jeg tilbrakt mine dager i selvbebreidende pine, og mine netter i søvnløs skrekk?» Han hevdet at utseendet hans endret seg og antok en djevelsk form – at nesen og øret ble mindre på den ene siden av ansiktet, men vokste på den andre, og at arm og bein ble kortere på ene siden, men lengre på den andre. Likeså beskrev han en fordreining av den ene ansiktshalvdelen sn og øyet der.^[52] Like fullt sov han godt natten før sin henrettelse, kledde seg med omhu og fortsatte å skrive brev til kvinner han hadde giftet seg med, til slektninger og til venner av noen av sine ofre. Efter kommunion spiste han frokost med god appetitt. Sheriffen hadde invitert 51 personer til henrettelsen, og alle var møtt frem kl. 9 i likhet med en stor menneskemengde. Holmes tok det hele med stor fatning, og erklærte rolig at han ikke hadde myrdet noen; han var bare skyld i to kvinners død, da de omkom under «ulovlige operasjoner» (dvs. aborter) han hadde foretatt. Så ble han hengt, og to leger lyttet etter hjerteslag i et kvarter før de erklærte ham død. Etter eget ønske ble han gravlagt i en kiste fylt med sement som ble så tung at flere journalister måtte hjelpe graverne med å bære den. I dødsattesten står han som «hvit mann, 35 år, gift». Dødsårsak: «Hengning etter loven». Noe yrke er ikke oppgitt, og som fødested bare «USA».^[53] Holmes ligger i en umerket grav på Holy Cross-kirkegården.^[54]

Den dypt sjokkerte, amerikanske offentligheten var ikke bare rystet over avsløringerne om Holmes, men også over at politiet ikke bare unnlot å forhindre forbrytelsene hans, men heller ikke hadde hatt kjennskap til dem. Han ble stanset utelukkende fordi togrøveren Hedgepeths avslørte forsikringssvindelen hans, og pga forsikringsinspektør Garys utholdenhet. Til overmål hadde Chicagos politidirektør i sin tidligere juridiske karriere bistått Holmes i rutinespørsmål om forretningsdrift.^[55]

Efter Holmes' død gikk det rykter om at avdøde var en ond, «astral» kraft. Et horoskop ble satt opp for ham under rettssaken, og det lovet ikke godt for folk rundt ham. Og snart døde ett av hovedvitnene mot ham, legen William Mattern, av blodforgiftning. Vokteren Perkins i fengslet begikk selvmord, og Holmes' sakfører i Chicago døde. Også dommer Arnold ble dødssyk, men overlevde. Emeline Cigrands far ble grusomt forbrent i en gasseksplosjon da han var på vei til Philadelphia for å overvære henrettelsen av Holmes. Holmes' første forsvarer, Shoemaker, mistet advokatlisensen. En av prestene som var til stede ved hengningen, pater Henry McPake, ble funnet død under mystiske omstendigheter. Juryens formann, Linford Biles, våknet en morgen av en brann oppe på taket, utløst av to strømførende ledninger. Biles klatret opp dit, men tråkket på den ene ledningen og falt død ned fra taket. Enda merkeligere var brannen på kontoret tilhørende Le Forest Perry i forsikringsselskapet Fidelity Mutual. Brannen begrenset seg til Perrys kontor som til gjengjeld var fullstendig rasert. Det eneste som kom uskadet fra brannen, var arrestordren for Holmes, som hang i glass og ramme på kontorveggen. Rammen var blitt svidd, og glasset sprukket av heten; men selve arrestordren og de to bildene av Holmes var uskadet.^[56]