Hans Naumann (historiker)
Hans Naumann | |||
---|---|---|---|
Født | 13. mai 1886[1] Görlitz | ||
Død | 25. sep. 1951[1] (65 år) Bonn | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, universitetslærer, historiker | ||
Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München Humboldt-Universität zu Berlin Université de Strasbourg Christian-Albrechts-Universität zu Kiel | ||
Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1933–) | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Medlem av | Doorner Arbeits-Gemeinschaft |
Hans Naumann (født 13. mai 1886, død 25. september 1951) var en tysk nazist, litterær historiker (filolog) og folklorist (germanist). Naumann var den første historiker som beskrev det Det ottonianske dynasti som en middelaldersk renessanse.
Naumann ble født i Görlitz og døde i Bonn. Han ble medlem av nazipartiet i 1933 og var blant annet en sterk tilhenger av nasjonalsosialistenes bokbrenning. I 1934 ga han blant annet ut bøkene Germanischer Schicksalsglaube og Kampf wider den undeutschen Geist (Kamp mot den ikke-tyske ånden). I 1934 var han en av grunnleggerne av Ausschuss für Rechtsphilosophie ved Akademie für Deutsches Recht initiert av Hans Frank. Under andre verdenskrig deltok Naumann i humanistiske nazistiske krigsoppdrag.
Han ble avskjediget som professor i 1946.
Litterære verker
[rediger | rediger kilde]- Grundzüge der deutschen Volkskunde, 1922
- Deutsche Dichtung der Gegenwart, 1923
- Germanischer Schicksalsglaube, 1934
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Frankfurter Personenlexikon, frankfurter-personenlexikon.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Mosse, George L. (1966). «Introduction: The Genesis of Fascism». Journal of Contemporary History. 1 (1): 14–26. JSTOR 259647. doi:10.1177/002200946600100103.