[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Halvspekkhogger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Halvspekkhogger
Nomenklatur
Pseudorca crassidens
Owen, 1846
Populærnavn
halvspekkhogger[1]
(falsk spekkhogger)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenHvaler
FamilieDelfiner
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: kystnære havstrøk
Utbredelse:

Halvspekkhogger (Pseudorca crassidens), også kalt «falsk spekkhogger», tilhører gruppen spekkhoggere og er ett av de større medlemmene av den oseaniske delfinfamilien. Arten er også den eneste i slekten Pseudorca.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]
Halvspekkhogger

Halvspekkhogger er en tannhval med en slank kropp og en ryggfinne som kan bli opp mot 30 cm høy. Halespissene er spisse og halens midtdel har et tydelig hakk. Fargen er mørkegrå eller svart. De blir omkring 6 meter lange og kan veie opp mot 1 500 kg. Levetiden er cirka 60 år.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Halvspekkhogger lever i kystnære tempererte og tropiske vannmasser i alle verdenshavene (unntatt i polhavene), herunder også langs deler av norskekysten. Det er usikkert hvor mange dyr som finnes, men forskere har estimert at det finnes omkring 40 000 i det østlig Stillehavet. Dette er sannsynligvis den største populasjonen.

Falske spekkhoggere er sosiale dyr som typisk lever i flokker på 10-50 dyr. Som andre tannhvaler bruker også denne arten ekkolokalisering for å orientere seg. Arten er hurtig og aktiv. Den er kjent for å kunne hoppe høyt over vannflaten. Arten er også en av de arter som gjerne oppsøker båter for å ri på baug- eller hekkbølgene. Det er dessuten kjent at halvspekkhogger kan pare seg med tumler og få fertilt avkom.[2]

Halvspekkhogger tilhører de hvalartene som oftest strander. Dagbladet meldte 1. juni 2009 i sin nettavis at 55 falske spekkhoggere[3] hadde strandet på Long Beach i Cape Town, Sør-Afrika. Av disse måtte 34[4] avlives, ettersom de svømte opp på land igjen etter hvert som de ble reddet.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 11. august 2020. Besøkt 11. august 2020. 
  2. ^ Associated Press. 2005. Whale-dolphin hybrid has baby wholphin. AP, April 15, 2005. Besøkt 1. juni 2009
  3. ^ Det hersker en viss usikkerhet omkring arten. Noen hevder også at det var snakk om kortfinnegrindhval. Disse artene kan være vanskelig å skille.
  4. ^ Antallet oppgis ulikt i media. Noen sier 34, andre 42 og 44.
  5. ^ Barstein, Geir. 2009. Drepte 34 falske spekkhoggere med pistol. Dagbladet.no, 1. juni 2009. Besøkt 1. juni 2009

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]