[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Tjeld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Haematopus ostralegus»)
Tjeld
Hekkende tjeldpar i Nordland
Nomenklatur
Haematopus ostralegus
Linnaeus, 1758
Populærnavn
tjeld[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenVade-, måse- og alkefugler
FamilieTjelder
Miljøvern
IUCNs rødliste:[3]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet

Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: kystområder og åkrer i innlandet
Utbredelse:

Tjeld (Haematopus ostralegus) er en fjæretilknyttet fugleart som tilhører tjeldfamilien og regnes som en kortdistansetrekkfugl.

Tjelden er en karakterfugl for kystområder rundt om i Europa. Den største konsentrasjonen av tjeld i Europa fins i Vadehavet ved Nordsjøen og i tilgrensende landregioner.

Tjelden er Færøyenes nasjonalfugl (på færøysk: Tjaldur) og landskapsfugl i Bohuslän. Norsk Ornitologisk Forening (NOF) melder at tjelden er valgt som Årets fugl i 2018.[4]

Tjelden er en stor og kompakt vader med en lengde på 39 til 45 cm, hvorav nebbet er 6 til 9 cm, og den har et vingespenn på 72–83 cm. Den er i hovedsak hvit under og svart på oversiden. Den har et langt, rødt nebb, rosafargede ben og røde øyne. Kjønnene er like, foruten at hunnens nebb i gjennomsnitt er noe lengre.

Ungfugler har mer gråaktig rosafargede ben og en mer brunaktig mantel, og nebbspissen er mørk. De har hvite flekker på strupen og på halsens sider. Den første sommeren har tjelden en hvit halskrage og nebbspissen er mørk. De voksne fuglene har også denne hvite halskragen, men savner den mørke nebbspissen.

Kjennetegnet for en tjeld når den flyr er foruten den hvite underryggen, de brede hvite vingebåndene på oversiden av vingene og den brede svarte kanten på stjerten.

Tjelder er lydhøre fugler. Tjeldens sammenholdslåt er et skarpt og høyrøstet "kubik, kubik, kubik". Advarselssangen er et skarpt repeterende "plitt plitt pli-pli-pli". I hekketida høres til og med ei høy drillende låt. Når de forsvarer sitt revir, går de mot den fremmende fuglen med nedstående hode og litt åpent nebb, samtidig som de utstøter ei høy låt.

Utbredelse og taksonomi

[rediger | rediger kilde]

Arten er den mest spredte av tjeldene og hekker i vestlige Europa, sentrale deler i Eurasia samt i nordøst på Asias kyst.

Hekkeområder

[rediger | rediger kilde]

Man skiller på tre underarter som har ulike hekkeområder:[5]

Overvintringsområde

[rediger | rediger kilde]

Tjelder er hovedsakelig trekkfugler, men noen av de vesteuropeiske individene forblir i sine hekkeområder eller flytter bare kortere distanser. Mange av de tjelder som på vinteren påtreffes i sørvestlige England, er individer som hekker nord i England eller Skottland. Hekkefugler fra sør i England og nordlige Sentral-Europa overvintrer i regionen mellom hekkeområdet og Den iberiske halvøy. Et mindre antall flytter til Marokko. Populasjoner som i vinterhalvåret lever i Tunisia og Libya, har sine hekkeområder ved nordvestlige Middelhavet og ved Adriaterhavet.

En liten del av den islandske populasjonen overvintrer ved Islands kystlinjer. Den øvrige populasjonen fra Island og hekkefugler fra Færøyene flyr til Irskesjøen. De hekkende fuglene fra Norge, Sverige, Baltikum og Russland overvintrer i sørlige deler av Nordsjøen.

De sørligste overvintringsstedene ligger ved den vestafrikanske kysten i Ghana, men det er fortsatt ukjent hvor disse fuglene hekker.

Trekket til overvintringsområdene skjer ganske raskt etter hekkingens slutt. For eksempel begynner en del av de europeiske hekkefuglene trekket allerede i midten av juli, men de fleste trekker i august eller september. Allerede ved slutten av januar og ut april trekker tjelden tilbake. Ved trekket følger fuglene kystlinjen og treffes på bare unntaksvis i innlandet. En satellittmerket tjeld er blitt registrert å ha fløyet i 5 236 meters høyde på vei fra Nederland til Russland.[6]

Tjelden i Norge

[rediger | rediger kilde]

Det anslås at det er mellom 30 000 og 50 000 par i Norge, som nesten utelukkende hekker ved kysten, med unntak av noen få par i Trøndelag og enda færre på Østlandet som hekker i innlandet. Tjelden begynner å trekke fra Norge i månedsskiftet august-september, trekket varer som regel fram til oktober. Den norske bestanden av tjeld overvintrer i østlige deler av England og rundt Vadehavet. Allerede i slutten av februar kan tjelden være tilbake, og er dermed en av de tidligste fuglene som ankommer om våren.

Tjelden trives på åpne strandmarker og på strandenger, samt på sand- og grusstrender. Den kan til og med ses på åkrer lengre inn i landet.

Tjelder er på grunn av sin føde sterkt knyttet til kystområder med tidevann. Arten foretrekker derfor grunne kystområder, elver og elvemunninger. Derimot fins arten i sentrale deler av Europa av og til på enger med kort gras. Hekkeplassen ligger i disse regionene ved innsjøer eller ved større elver med grusstrender. De fins til og med ved kunstige innsjøer som har blitt til etter gruvedrift.

Tjelden lever først og fremst av muslinger, som den åpner ved å hakke i stykker skallet. Den kan ete 300 muslinger på en dag. Den eter også insekter, krepsdyr, bløtdyr og makk.

Noen arter muslinger som de eter, er for eksempel hjerteskjell og blåskjell. Dessuten inngår albuskjell, strandsnegler og kongesnegler i deres føde. I innlandet utgjør meitemarken tjeldens hovedsakelige føde. I motsetning til hos visse andre havfugler, er dyrets muskelmage ikke tydelig utbygd. På grunn av deres teknikk for å åpne føden med nebbet behøver de ikke å smelte den i magen.

Ved kysten er tjeldens aktivitet påvirket av tidevann, den er altså aktiv både om dagen og om natten. I innlandet er disse fuglene bare aktive om dagen.

Tjelder har en god evne til å svømme og gjør det relativt ofte. Små grupper har blitt observert svømmende langt fra fastlandet. Trolig hviler disse fuglene ved flo og på vannet i nattemørket. Skadde og ennå ikke flygedyktige fugler drar ut på vannet ved fare. Der kan de dykke og ta seg frem under vann med hjelp av vingene.

Utenfor hekketida lever tjeldene ganske sosialt, men ved hekkeplassen er de oftest ganske aggressive mot fremmede. Det forekommer til og med at de hakker ihjel andre fugler.

For å beskytte reiret mot rovdyr og andre farer, spiller tjelden skada for å lure bort inntrengeren eller gir inntrykk av å hekke på et annet sted. Større dyr som for eksempel buskap holdes på avstand ved hjelp av nebbet.

Forplantning

[rediger | rediger kilde]

Hannen og hunnen veksler på å ruge eggene i 27 dager. Eggene er grå eller gulbrune, med mørke flekker som gjør dem vanskelige å se på bakken.

Tjelder hekker for første gang når de er fire år gamle og er i stand til å hekke opptil 36 års alder. Oftest er de monogame, men iblant fins hanner som har to hunner. Paret er avhengig av hverandre og separasjoner forekommer svært sjelden. Hvis den ene fuglen dør vil den gjenlevende prøve å finne seg en ny partner. Tjeld hekker på bakken, ofte ved sandstrender som ligger opphøyd og utenfor tidevannsonen. I innlandet foretrekker tjelden enger som ikke er i bruk. Det forekommer også at tjelder hekker i sandtak, på byggeplasser, ved jernbanelinjer og på halmtak. Fugleredet kan være bare en grop i bakken som tjelden lager ved å vri kroppen mot underlaget. Tjeld lager også reir ved å legge småstein og skjell i en haug i vegetasjon.

Hunnen legger som regel tre egg, og større kull oppstår når flere hunner legger egg i samme rede. Hos tjelder forekommer det til og med at de blander kull med andre havfugler som terner og måser, som ruges av de ulike fuglene. Som hos alle vadefugler hekker de bare én gang i året. Hekketida er på 26 til 27 dager. Begge kjønn ruger, og begge tar ansvaret for å fø opp ungene.

Ungfuglenes utvikling er raskere i innlandet enn ved kystlinjene. De førstnevnte fuglene blir som regel selvstendige ca. seks uker tidligere, trolig fordi fødens sammensetning skiller seg vesentlig. Hovedføden for unge tjelder ved kysten består av muslinger, snegler og krepsdyr med hardt skall som må brytes og som krever et fullt utviklet nebb. Tjelder i innlandet derimot, eter hovedsakelig meitemarker som kan etes med en gang.

Tjelden og menneskene

[rediger | rediger kilde]

Færøyene er Tjaldur nasjonalfugl, og fuglens ankomst feires årlig 12. marsGregorsmesse, noe som regnes som begynnelsen på våren. I diktet Fuglakvæði fra tidlig 1800-tall skildrer den færøyske frihetshelten Nólsoyar Páll tjelden som et symbol for øyenes uavhengighetstrang.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 25. februar 2022. Besøkt 25. februar 2022. 
  2. ^ Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av tjeld Haematopus ostralegus som NT for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023. 
  3. ^ BirdLife International (2019). «Haematopus ostralegus». The IUCN Red List of Threatened Species: e.T22693613A154998347. doi:10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T22693613A154998347.en. 
  4. ^ Oddvar Heggøy (2017) Tjeld er Årets fugl i 2018. Norsk Ornitologisk Forening, 18. desember 2017. Besøkt 2017-12-18
  5. ^ Marc van Roomen m.fl. (2014). «Population estimate of Haematopus ostralegus longipes based on non-breeding numbers in January». International Wader Studies. 20: 41–46. ISSN 1354-9944. 
  6. ^ NRK. «Denne tjelden fløy i fem kilometers høyde». NRK. Besøkt 23. april 2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]