Hülegü
| Hülegü | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 1217 | ||
| Død | 8. feb. 1265 Maragheh | ||
| Beskjeftigelse | Khan | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Doquz Khatun Guyuk Khatun Öljei Khatun Qutui Khatun | ||
| Far | Tuluj[1] | ||
| Mor | Sorghagthani Beki | ||
| Søsken | 10 oppføringer
| ||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Yuan[1] Mongolriket | ||
| Gravlagt | Shahi Island Urmiasjøen | ||
Hülegü (født 1217, død 8. februar 1265) var khan over Ilkhanatet. Han var sønn av Tolui, som var sønn av Djenghis Khan, og av dronning Sorghagthani Beki som var assyriansk kristen. Hülegü var broren til Kublai-khan og Möngke Khan. Han regjerte 1253-65 over et område som omtrent tilsvarer dagens Iran og Irak.
Han ble 1255 beordret av sin bror storkhanen Möngke til å knuse det abbasidiske kalifatet og alle andre islamske statsdannelser som da fantes.[trenger referanse] Hülegü beseiret assassinerne i 1256 og beleiret Bagdad i 1258. Da byen ble erobret ble ifølge samtidige kilder de kristne skånet for de massakrer som rammet storparten av den øvrige befolkning.[trenger referanse] Denne særbehandlingen skal ha skyldtes at Hülegus egen mor var kristen.[trenger referanse]
Det hevdes at Bagdad mistet 800 000 av sine innbyggere under massakrene.[trenger referanse] Kalifen selv skal ha blitt tatt til fange og lagt i en skinnsekk, hvoretter sekken ble slått med klubber til intet ben på hans kropp var helt.[trenger referanse] Ifølge Marco Polo lot man deretter kalifen sulte ihjel.
Etter Bagdads erobring fortsatte felttoget mot Syria og Egypt der Hülegüs hær så ble beseiret i 1260 av mamelukkene i slaget ved Ain Jalut. Etter dette nederlaget dro Hülegü tilbake til sitt kjerneområde i østre Iran og var under resten av sitt liv opptatt med de indre stridigheter innen mongolveldet der hans slektning Berke, khan over Kipchak-khanatet var hovedmotstanderen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Michael Prawdin: Mongol Empire. Its Rise and Legacy. Transaction, New Brunswick NJ 2006, ISBN 1-4128-0519-8, S. 288–379.
- Dilek Zaptcioglu: Die Geschichte des Islam. Campus-Verlag, Frankfurt am Main u. a. 2002, ISBN 3-593-37095-6, S. 142–143.
- (de) Wilhelm Baum: «HÜLÄGÜ» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 18, Herzberg 2001, ISBN 3-88309-086-7, sp. 669–672.