Hákun Djurhuus
- For den færøyske næringslivslederen, se Hákun Djurhuus (direktør).
| Hákun Djurhuus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. des. 1908[1] Tórshavn[1] | ||
| Død | 22. sep. 1987[1] (78 år) Tórshavn[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, lærer, redaktør, idrettsleder | ||
| Utdannet ved | Føroya Læraraskúli (1929–1932) | ||
| Parti | Fólkaflokkurin | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av Dannebrogordenen (1963)[1] | ||
| Færøyenes lagmann | |||
| 4. januar 1963–12. januar 1967 | |||
| Regjering | H. Djurhuus | ||
| Forgjenger | Peter Mohr Dam | ||
| Etterfølger | Peter Mohr Dam | ||
| Fólkaflokkurins formann | |||
| 1951–1980 | |||
| Forgjenger | Thorstein Petersen | ||
| Etterfølger | Jógvan Sundstein | ||
Hákun Djurhuus (1908–1987) var en færøysk lærer, redaktør og politiker. Han var medlem av det færøyske Lagtinget fra 1946 og formann i Fólkaflokkurin fra 1951 til han gikk ut av politikken i 1980. Han var Færøyenes lagmann (regjeringssjef) for «selvstyreregjeringen» fra 1963 til 1967.
Familie, oppvekst og yrke
[rediger | rediger kilde]Han ble født i Tórshavn som sønn av Armgarð Maria Djurhuus og fisker Joen Hendrik Desiderius Poulsen. Han ble døpt med morens slektsnavn, noe som var uvanlig på den tiden.[2] Djurhuus-slekten på Færøyene har fostret mange åndsmennesker. Hákuns onkler var forfatterne og dikterne Janus Djurhuus og Hans A. Djurhuus.[3]
Hákun Djurhuus giftet seg i 1932 med lærerinne Hjørdis Kamban, datter av lærer Hanus Kamban (egentlig Jensen) og hustru Maria Ziska. Hennes søster Elisabeth var mor til forfatteren og dikteren Hanus Kamban.[3]
Han gikk lærerseminaret i Tórshavn. I 1934 fikk han en lærerstilling ved folkeskolen og den tekniske skolen i Klaksvík og flyttet dit.[4][5] Han engasjerte seg for å bygge ut idrettsanlegg som kunne brukes av barn og unge i Klaksvík.[6]
Djurhuus var også redaktør i ukeavisen Norðlýsið i Klaksvík fra 1936 til 1946.[4][5] Det var mye på grunn av Djurhuus’ vennskap med skipsrederen Ewald Kjølbro at avisdriften kunne fortsette.[6]
Politiske og offentlige verv
[rediger | rediger kilde]Hákun Djurhuus var sekretær i arbeiderforeningen i Klaksvík fra 1934 til 1936[5] og en av grunnleggerne av Javnaðarflokkurins velgerforening på Norðoyar i 1936.[7]
Han sluttet seg senere til Fólkaflokkurin, som ble dannet i 1940. Han var blant de som presset på for at færøyske skip seile under Færøyenes flagg, så lenge øyene var avskåret fra det tyskokkuperte Danmark.[8][9]
Da Joen Frederik Kjølbro trakk seg tilbake fra politikken i 1946, ble Djurhuus, som hittil hadde vært vara, valgt til medlem av Lagtinget for Norðoyar. Djurhuus var Lagtingets formann fra 1950 til 1951.[4][5]
Fra 1950 til 1951 var han også sognestyreformann i Klaksvík.[4][5]
Landsstyremann, lagmann og partiformann
[rediger | rediger kilde]Høsten 1951 måtte formannen i Fólkaflokkurin, Thorstein Petersen, trekk seg fra sine politiske verv under anklager om økonomiske misligheter. Djurhuus ble valgt til å etterfølge ham og trådte samtidig inn i Færøyenes landsstyre (regjeringen). Han satt i landsstyret under ledelse av sin tremenning Kristian Djurhuus.[4][5]
Hákun Djurhuus ble som landsstyremann dratt inn i Klaksvíkstriden. Han bodde i Tórshavn, men oppdaget en hjemmelaget bombe i huset i Klaksvík. Lunten var påtent, men bomben var feilkoblet og gikk ikke av.[10]
Etter lagtingsvalget i 1962 ble Hákun Djurhuus valgt til lagmann. Landsstyret utgikk fra Fólkaflokkurin, Tjóðveldisflokkurin, Sjálvstýrisflokkurin og Framburðsflokkurin. «Selvstyreregjeringen» satt i fire år.[4][5]
En velprøvd sannhet er denne, at økonomisk frihet er grunnlaget for all frihet. Vi må legge oss disse ordene på minnet, og ikke miste det tellende og oppbyggende i vår økonomi, det som heter sparsomhet og sparevilje. Vi kommer til å få bruk for denne slektsarven i kommende tider, om vi skulle vinne økonomisk frihet.
Lagmann Hákun Djurhuus i sin redegjørelse til Lagtinget i 1963.[11]
Hákun Djurhuus var medlem av det danske Folketinget for Færøyene fra 1957 til 1960 og på nytt fra 1968 til 1973.[4][5]
Da Djurhuus frabad seg gjenvalg til Lagtinget i 1980, var han den av Lagtingets medlemmer som hadde sittet lengst. Samtidig fratrådte han som formann i Fólkaflokkurin.[12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Hákun_Djurhuus[Hentet fra Wikidata]
- ^ Eidesgaard, Jústinus Leivsson (13. desember 2005). «Treytaleys umbering til Hjørdis Djurhuus» (på færøysk). Forlagið Hellurnar. Arkivert fra originalen 19. februar 2007.
- ^ a b Kamban, Hanus (2001). J.H.O. Djurhuus: en litterær biografi (på dansk). Odense: Odense Universitetsforlag.
- ^ a b c d e f g Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (på færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 372–373. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014.
- ^ a b c d e f g h «Hákun Djurhuus (FF)» (på dansk). Folketinget. Besøkt 9. september 2024.
- ^ a b Minneord om Hákun Djurhuus, skrevet av Jógvan við Keldu, i Dagblaðið 25. september 1987, s. 5.
- ^ Omtale av Norðoya Javnaðarfelags 50-årsjubileum i Sosialurin 8. mars 1986. Se også jubilantomtale på Hákun Djurhuus 60-årsdag i Sosialurin 11. desember 1968.
- ^ «Fundurin á Tinghúsvøllinum mikukvøldið um skipamerking og flaggið». Dagblaðið (på færøysk): 1. 26. april 1940.
- ^ «Flaggmálið loyst». Norðlýsið (på færøysk): 3. 27. april 1940.
- ^ «Bumba undir politistøðina». Sosialurin (på færøysk): 3. 26. november 1955.
- ^ «Frágreiðing frá løgmanni 1963» (PDF) (på færøysk). Færøyenes landsstyre. s. 12. Besøkt 14. september 2024.
- ^ «Fólkaflokkurin nýggjan formann». Dagblaðið (på færøysk): 5. 6. august 1980.
|  | |
