Finnbogi Ísakson
| Finnbogi Ísakson | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. feb. 1943 Klaksvík | ||
| Død | 7. sep. 2005 (62 år) Tórshavn | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, skribent, journalist | ||
| Utdannet ved | Journalisthøyskolen i Århus (1964–1965) | ||
| Parti | Tjóðveldi | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Lagtingsformann | |||
| 1998–2002 | |||
| Forgjenger | Jógvan I. Olsen | ||
| Etterfølger | Edmund Joensen | ||
| Færøyenes finans- og økonomiminister | |||
| 24. april 1993–10. september 1994 | |||
| Regjering | Marita Petersen | ||
| Forgjenger | Jógvan Sundstein | ||
| Etterfølger | Jóannes Eidesgaard | ||
| 18. januar 1989–22. juni 1989 | |||
| Regjering | Jógvan Sundstein I | ||
| Forgjenger | Jóngerð Purkhús | ||
| Etterfølger | Ivan Johannesen | ||
| Færøyenes minister for skole- og samferdselspolitiske saker | |||
| 11. januar 1975–23. januar 1979 | |||
| Regjering | Atli Dam II | ||
| Forgjenger | Asbjørn Joensen | ||
| Etterfølger | Hergeir Nielsen | ||
Finnbogi Ísakson (født 7. februar 1943 i Klaksvík, død 7. september 2005 i Tórshavn) var en færøysk journalist, forfatter og politiker (Tj.).
Han var yngste sønn av Jógvan Isaksen og Anna K. Wolles i Klaksvík. Faren, som var skipper på egen fiskebåt, døde tidlig. Han vokste opp hos moren i Klaksvík og flyttet i 1960 til Tórshavn for å gå gymnaset. Han begynte i 1962 i Útvarp Føroya etter skoletid, og i 1963 i fast stilling. Han studerte også ved Danmarks Journalisthøjskole fra 1964 til 1965. I 1974 etablerte han Tíðindablaðið, en partipolitisk uavhengig avis med seg selv som ansvarlig redaktør, som tok mål av seg å profesjonalisere avisjournalistikken på Færøyene, som hittil hadde vært dominert av partipressen. I løpet av 11 måneder rakk avisen å bli Færøyenes nest største med et opplag på over 6 000, men gikk inn idet Ísakson ble politiker på fulltid i 1975.[1][2]
Ísakson ble første gang innvalgt på Lagtinget fra Norðoyar i 1966, 23 år gammel. En endring av valgordningen så alle personstemmer på listen talte likt, uansett listeplassering, førte til store utskiftninger på Lagtinget dette året. Ísakson ble gjenvalgt fra Norðoyar, hvor han var oppvokst, selv om han bodde i Tórshavn, frem til valget i 1984. Fra 1975 til 1979 var han medlem av Atli Dams koalisjonsregjering med ansvar for skole-, bolig- og samferdselspolitiske saker. Johan Simonsen møtte i hans sted på Lagtinget.[1][2][3]
Etter at han trådte ut av regjeringen i 1979, var han frilansjournalist i Útvarp Føroya, og fra 1984 programleder i Sjónvarp Føroya, som begynte sine regulære sendinger det året.[1]
I 1990 kom han tilbake i Lagtinget, denne gangen valgt fra Suðurstreymoy, etter å ha møtt et år som varamann for Jóngerð Purkhús, og ble sittende frem til valget i 2002. Han var Færøyenes finans- og økonomiminister i Jógvan Sundsteins første regjering i første halvår av 1989, og på nytt i Marita Petersens regjering fra 1993 til 1994. I den siste perioden var Ísakson også Færøyenes visestatsminister. Fra 1991 til 1993 var Ísakson ansvarlig redaktør i partiavisen 14. september. I sin siste valgperiode på Lagtinget fra 1998 til 2002 ledet han tingets forhandlinger som Lagtingets formann.[1][3]
Ísakson utgav en rekke egne verker og oversettelser, deriblant Kåre Holts romaner om kong Sverre.[1]
Finnbogi Ísakson ble svært syk sommeren 2005, og døde 7. september, 62 år gammel.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (på færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 269. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014.
- ^ a b Ísakson, Finnbogi (2002). «Tingmaður í ein mansaldur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (på færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 147–165. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014.
- ^ a b «Føroya landsstýri síðan 1948» (på færøysk). Løgmansskrivstovan. Arkivert fra originalen 17. november 2015.
