Krigsropet
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Frelsesarmeen |
| Bakgrunn |
| Viktige personer |
Krigsropet er Norges eldste ukeblad, gis ut av Frelsesarmeen, og har varierte saker om troende, tvilende og reflekterende mennesker, og om sosiale saker som Frelsesarmeen er opptatt av. Magasinet spenner over mange områder: Kultur, samfunn, livsstil, tro og mye mer. Menneskene som leserne møter er forfattere, folk i Frelsesarmeen, artister, bostedsløse, politikere, kunstnere, idrettsutøvere, samfunnsengasjerte, hverdagsslitere og andre.
Bakgrunn og historie
[rediger | rediger kilde]Distribusjonen av bladet skjer dels ved abonnement, dels ved løssalg på gaten av soldater og offiserer (salvasjonister). Disse utgår fra sitt lokale korps (menighet) som betaler en liten sum for bladene. Overskuddet, som ofte inkluderer en ekstra gave lagt på bøssa, går til korpsets arbeid. Sammen med den tradisjonelle julegryta finansierer salget betydelige deler av korpsenes sosiale arbeid.
Krigsropet ble startet som fire siders fullformat avis 19. mai 1888, samme år som Frelsesarmeen ble startet i Norge. Da het det Krigsraabet og drev sterke og direkte kampanjer mot drukkenskap og relaterte plager; kriminalitet, omsorgssvikt, fattigdom, vold, arbeidsledighet.
Krigsraabet skrev også om hva som skjedde i Armeen og trykte evangeliserende tekster. Synliggjøringen av sosiale problemer lokalt, nasjonalt og internasjonalt er fremdeles en av bladets grunnpilarer. Dessuten speiler det ulike menneskers kristne tro i alle varianter, både kjendiser, salvasjonister (soldater og offiserer) og den vanlige mannen i gata.
Frelsesarmeens grunnlegger William Booth brukte pamfletter og åpne brev til myndighetene for å sette fokus på urettferdighet og uverdige forhold. Det første The War Cry kom 27. desember 1879 og avløste The Christian Mission Magazine som siden 1868 månedlig hadde rapportert om Frelsesarmeens arbeid. I hvert land der Frelsesarmeen arbeider forsøker man fremdeles å starte Krigsropet så snart menigheten og det sosiale arbeidet er etablert.
I 2019 startet Nasjonalbiblioteket arbeidet med å digitalisere tidligere utgaver av Krigsropet.[1]
Navnet
[rediger | rediger kilde]Selve navnet Krigsropet kommer av den militære terminologien som preger Frelsesarmeen. Man vet ikke nøyaktig hvordan navnet kom til, men det har sannsynligvis sammenheng med populære vekkelsessanger med linjer som «Ever is our war cry, victory» (Alltid er vårt krigsrop, seier). Bladets tittel er det samme i de aller fleste land, på respektive språk – The War Cry (engelskspråklige land), Der Kriegsruf (Tyskland), Stridsropet (Sverige), Il Grido de Guerra (Italia), Herópið (Island). Danmark er blant de få land der bladet har hatt et annet navn, som til gjengjeld speiler dets innhold mer direkte: Mennesker og tro. Men i 2012 tok man tilbake det tidligere navnet "Krigsråbet"; det var det navnet folk flest forbandt med Frelsens Hær.
I Frankrike heter bladet "En Avant" (Framover), men i andre fransktalende land heter det "Le Cri du Guerre". Da Frelsesarmeen startet opp igjen arbeidet i Russland (1991) valgte man av strategiske grunner å gi bladet navnet ”Вестник Спасения” (”Frelsens budbringer”). Kanskje ikke så underlig når bevegelsen måtte ta sin sak helt til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg (2006) for å bli kvitt stemplet som en ”paramilitær” organisasjon på linje med IRA.
Redaktører
[rediger | rediger kilde]Krigsropet er Frelsesarmeens utadrettede magasin. Interne nyheter ivaretas primært i egne bulletiner. I begynnelsen var det kun offiserer og soldater som lagde Krigsropet. Flere av de mest kjente frelsesoffiserene i Norge har vært redaktører for bladet. blant dem Henry Albert Tandberg og Bernhard B. Fjærestrand.
Gjennom mesteparten av bladets historie har Krigsropets redaktører vært ordinerte frelsesoffiserer, men siden 2008 har den menige soldaten Hilde Dagfinrud Valen vært ansatt som redaktør.