Klannere

Klannere
Museumsbille, Anthrenus museorum, den vanligste klanner i Norge Foto: Magne Flåten
Nomenklatur
Dermestidae, Dermestoidea
Populærnavn
klannere[1]
Hører til
Polyphaga, biller, insekter
Økologi
Antall arter:		1200, 24 i Norge
Habitat:		terrestrisk, på dødt dyrisk materiale
Utbredelse:		alle verdensdeler
Inndelt i
Kjøttklannere Larveklannere Treklannere Pelsbiller Thorictinae Orphilinae Trinodinae

Klannere (Dermestidae) er en familie av biller som utgjør en overfamilie for seg, klannere (Dermestoidea). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull. Mange arter kan gjøre betydelig skade på lagrede matvarer, tekstiler og biologiske samlinger. En del av disse artene har blitt spredt med handel over store deler av verden. Det er kjent 24 arter fra Norge, mange av dem bare eller hovedsakelig innendørs.

Små til middelsstore (1,5 – 15 mm), brunlige til svarte biller. Kroppsformen er mer eller mindre oval, men det finnes også arter som er korte og brede, eller langstrakte. Antennene er klubbeformede. Oversiden er gjerne kledt med lange, oppstående hår og/eller mønster av lyse skjell. Hos noen arter er hunnene larvelignende hele livet (larviforme hunner). Hodet er forholdsvis lite og ofte skjult under brystskjoldet. Mange arter har to punktøyne i pannen. Antennene består av 5-11 ledd og er vanligvis nokså korte, med en tydelig, 1-3 leddet kølle. Hos hannene til noen arter er det ytterste leddet sterkt forstørret, like langt som resten av antennen. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, sett ovenfra firkantet eller halvsirkelformet. Det har ingen tydelig forhøyninger eller groper. Dekkvingene er oftest noe flate. Hos noen arter dekker de ikke hele bakkroppen. Beina er temmelig korte og kan foldes tett inntil kroppen. Larvene er mer eller mindre kjegleformede og gjerne kledt med lange hår.

Klannerne lever av dødt dyrisk materiale og kan klare seg med svært lite fuktighet, slik at de kan spise tørrfisk, nålede tørre insekter, lær og andre tørre materialer. Ute i naturen lever de av kadavere, matrester i fuglereir, insektrester i vepse- og humlebol og lignende. De nyklekte larvene er svært aktive og kan komme seg inn gjennom ganske små åpninger. De voksne hos noen arter (særlig i slekten Anthrenus) finnes ofte på blomster av skjermplanter. Andre, særlig i slekten Dermestes, tiltrekkes til åtsler.

Fleskeklanneren eller fleskebillen (Dermestes lardarius) forekommer vanlig i hus over det meste av verden. Den spiser særlig tørt kjøtt og fisk, man kan spise de fleste slags lagrede matvarer og også lær, pelsverk og ull. Den kan gjøre betydelig skade og er også et hygienisk problem. Det kan hjelpe å holde det rent og ryddig slik at billene ikke har noen gjemmesteder, men den er vanskelig å bli helt kvitt. Andre arter i slekten Dermestes kan også gjøre skade.

Pelsbillen (Attagenus pellio) gjør særlig skade på pelsverk, men kan også angripe lagrede matvarer. Den er langt mindre vanlig enn fleskeklanneren. Den brune pelsbillen (Attagenus smirnovi) kom til Norge tidlig på 1980-tallet og etablerte seg i Oslo-området. Den er også kjent under tilnavnet Majorstu-billen, da den lenge kun fantes på Majorstuen og tilstøtende områder.

Teppebillen (Anthrenus scrophulariae) finnes utendørs der larvene utvikler seg under bark og i gamle fuglereir, men den kan også gjøre skade på tepper og ullstoffer innendørs, og i insektsamlinger.

Mange av klannerne er tilpasset til å spise døde insekter og de kan gjøre alvorlig skade på samlinger av biologisk materiale, særlig insektsamlinger, men også utstoppede dyr, skinn og gjenstander laget av skinn eller ull. De mest problematiske artene er museumsbillen (Anthrenus museorum) og vepsebolklanneren (Reesa vespulae). Disse billene kan ødelegge verdifullt vitenskapelig materiale fullstendig på kort tid. Man merker gjerne angrepene først på at det drysser ut boremel (frass), og på de karakteristiske, avkastede larvehudene. Angrepet materiale må fryses (helst ved – 50 °C) for å drepe larvene. Ved naturhistoriske samlinger har en gjerne i dag rutiner på å sjekke samlingene regelmessig for angrep og fryse alt materiale man mistenker kan være angrepet. Visse kjemiske stoffer, særlig naftalen (møllkuler) og diklorbenzen, kan holde billene borte. Disse er imidlertid helseskadelige og bør ikke brukes i rom der det jevnlig oppholder seg mennesker. På den andre siden bruker noen naturhistoriske samlinger larver av arten tørrfiskbille (Dermestes maculatus) til å rense knokler for kjøtt- og skinnrester.

• Ordenen biller, Coleoptera
  • Underordenen Polyphaga
    • Overfamilien klannere, Dermestoidea – bare én familie
      • Familien klannere, Dermestidae
        • Underfamilien kjøttklannere, Dermestinae
          • tørrfiskbille, Dermestes maculatus Degeer, 1774
          • Dermestes frischii Kugelann, 1792
          • Dermestes murinus Linnaeus, 1758
          • Dermestes laniarius Illiger, 1801
          • Dermestes gyllenhalii Laporte de Castelnau, 1840
          • Dermestes szekessyi Kalik, 1950
          • Dermestes ater Degeer, 1774
          • husklanner, Dermestes haemorrhoidalis Küster, 1852
          • fleskeklanner (fleskebille), Dermestes lardarius Linnaeus, 1758
        • Underfamilien pelsbiller (pelsklannere), Attageninae
          • Stammen Attagenini
            • Slekten Adelaidella Zhou, Slipinski & Liu, 2020
            • Slekten Adelaidia Blackburn
            • Slekten Attagenus
              • svart pelsbille, Attagenus unicolor (Brahm, 1791)
              • brun pelsbille, Attagenus smirnovi (Zhantiev, 1973)^[2]
              • pelsbille (pelsklanner), Attagenus pellio (Linnaeus, 1758)
              • beltepelsbille, Attagenus woodroffei Halstead & Green, 1979
        • Underfamilien treklannere, Megatominae
          • sebraklanner, Trogoderma angustum (Solier, 1849)
          • khaprabille, Trogoderma granarium Everts, 1898
          • vepsebolklanner, Reesa vespulae (Milliron, 1939)
          • Globicornis emarginata (Gyllenhal, 1808)
          • Megatoma undata (Linnaeus, 1758)
          • Megatoma pubescens (Zetterstedt, 1828)
          • Ctesias serra (Fabricius, 1792)
          • teppebille, Anthrenus scrophulariae (Linnaeus, 1758)
          • museumsbille, Anthrenus museorum (Linnaeus, 1761)
        • Underfamilien larveklannere, Trinodinae
          • Trinodes hirtus (Fabricius, 1781) – funnet i Sverige og Danmark
          • Thylodrias contractus Motschulsky, 1839
        • Underfamilien Thorictinae (=Thaumaphrastinae) - ikke i Norge
          • Thorictodes heydeni Reitter, 1875 – funnet innendørs i Sverige
        • Underfamilien Orphilinae – ikke i Norge

• Hansen, Victor.; Larsson, Sv. G. 1973 (2. utgave). Biller X. Blødvinger, klannere m. m.: (Malacodermata, Fossipedes, Marcrodactylia og Brachymera) Danmarks Fauna 44. 344 sider. ISBN 8712166936
• Herrmann, A. 2006. Nettside med mye informasjon om klannere og bildegalleri. Tekst på engelsk/tysk. Dermestidae
• Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller. Helsinki.
• Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om klannere, side 292-293.

• (en) klannere – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) klannere i Encyclopedia of Life
• (en) klannere i Global Biodiversity Information Facility
• (no) klannere hos Artsdatabanken
• (sv) klannere hos Dyntaxa
• (en) klannere hos Fauna Europaea
• (en) klannere hos Fossilworks
• (en) klannere hos ITIS
• (en) klannere hos NCBI
• (en) Kategori:Dermestidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Dermestidae – detaljert informasjon på Wikispecies