Kfar Kila
Kfar Kila | |||
---|---|---|---|
Land | Libanon | ||
Høyde o.h. | 400 meter | ||
Kfar Kila 33°17′00″N 35°33′00″Ø | |||
Kfar Kila (كفركلا, Kfarkala, er en hovedsakelig sjiamuslimsk landsby i det sørlige Libanon, i Distriktet Marjayoun i guvernmentet Nabatiye. Landsbyen ligger på omkring 600 meters høyde i en sørøstvendt skråning med god utsikt mot Metulla i Israel, og grenser i vest til Deir Mimas og i sør til Addaisseh. Landsbyen er siden 1963 styrt av et kommunestyre som har 15 medlemmer. I 2010 hadde landsbyen 10000 innbyggere hvorav 2500 var internt fordrevne til Nabatiye og forstedene sør i Beirut, og 500 var emigrert til Gulfstatene, Afrika og Sverige.[1]
5000 dunum (dekar) lå til landsbyen, hvorav 4500 dyrkbart. Hovednæringen var Oliven, fulgt av korn, sitrus og grønnsaker. Storfe, geit og bikuber ga et lite overskudd som kunne omsettes i omkringliggende byer, særlig Nabatiye. Landsbyen rommet en marmorfabrikk og flere sementfabrikker, men næringslivet var pr 2010 svekket av ustabil strømtilgang og manglende tilgang på moderne utstyr. Emigrerte innbyggere bidro med pengeoverføringer. Det lå tre klinikker i landsbyen, et offentlig, Al Bahbhani-klinikken drevet av den britisk-ledete hjelpeorganisasjonen AMAR og en privat klinikk. Drikkevann var sikret gjennom et Al Tiba-prosjekt.[1]
Landsbyen er fødested for Hizbollahs leder Naim Qassem. 3. juli 2000 lot Edward Said seg avbilde i Kfar Kila mens han kastet en stein over grensa mot Israel som en symbolsk gest for å markere slutten på den israelske okkupasjonen.[2][3]
Historie
[rediger | rediger kilde]Den såkalte Kfar Kila-sektoren ble særlig etter 1967 ett oppmarsjområde for palestinske angrep inn i Israel.[4] I 1971 angrep Israel geriljabaser i landsbyen[5]
I 1978 deplojerte UNIFIL i området, og Nepbatt etablerte FN observasjonsposten 5–2 OP øverst på åsryggen med utsyn over Kfar Kila og grenseovergangen Fatima Gate ved Metulla. I 1979 overtok Norbatt, og posten som lå langt utenfor bataljonens operasjonsområde skiftet navn til 4–15 OP. Den ble omkring 1993 overtatt av FINNBATT og skiftet navn til 9–15 OP, de pusset opp og satte opp egen sauna.[6][7]
Fra krigen med Israel i 1982 til år 2000 var Kfar Kila del av den israelske sikkerhetssonen. Etter uttrekningen fulgte flere rolige år, hvor Hizbollah etablerte seg i området. I 2003 ble israelske soldater beskyldt for å beskyte to libanesiske biler ved landsbyen.[8] Landsbyen ble hardt rammet i krigen i 2006 og igjen i 2024.
Krigen i 2006 og ettervirkningene
[rediger | rediger kilde]I 2006 var det harde kamper mellom Hizbollah og israelske styrker i og rundt Kfar Kila. Landsbyen var blitt en festning med lokale styrker knyttet til både Hizbollah og Amal. En israelsk bakkeoffensiv i begynnelsen av august ble slått tilbake over to dager. Journalisten malte et bilde av verdens fjerde kraftigste hær, drevet tilbake av gjetere, bønder og mekanikere.[9]
Etter krigen overtok spanske, senere indonesiske FN-soldater FN-basen 9-15 OP.[10]
Konflikten fra 8. oktober 2023
[rediger | rediger kilde]I forbindelse med Hizbollahs anslag mot Israel siden 8. oktober 2023, er Israel beskyldt for gjentatte angrep mot Kfar Kila med hvit fosfor, blant annet 17. oktober og 22. november 2023,[11] Stridsmidlet er forbudt i bruk mot sivile mål etter Våpenkonvensjonen.
28. juni 2024 ble 3 drept i flyangrep, ett Hizbollah-medlem og to palestinere. [12] Et flyangrep 13. august 2024 ødela fire hus og detonerte ifølge israelske kilder et ammunisjonsdepot.[13]
1. oktober 2024 gikk IDF ut med at de gjennom det siste året hadde gjennomført hundrevis av anslag og spesialoperasjoner mot «Hezbollah terror infrastructure» i Kfar Kila som et ledd i nedkjempingen av organisasjonens offensive evner. De viste til en avdekket tunell, med inngang gjemt under senga i et barnerom, som rommet våpenlagre og oppmarsjområde og var blitt destruert gjennom luft- og bakkeangrep.[14]
FN-posisjonen over landsbyen, 9-15 OP, lå svært nær Hizbollahs tuneller og ble rammet av israelske styrker. 16. oktober skjøt en israelsk stridsvogn mot postens observasjonstårn.[15]
I slutten av oktober 2024 meldte Israelske kilder at IDF hadde fullført arbeidet med å forpurre et planlagt bakkeangrep mot Metulla i Israel, der 1000 elitekrigere fra Radwan-enheten skulle ha forberedt seg på et angrep fra Kfar Kila. 28. oktober meldte IDFs 91. divisjon at de hadde nedkjempet Hizbollahs kapabilitet til å infiltrere inn i Israel fra Kfar Kila, etter flere raid og oppklaringsoppdrag i og rundt landsbyen det siste året. 769. brigade hadde ødelagt flere hundre bygninger som ble knyttet til Hizbollahs aktivitet, foruten tusenvis av våpen, og erobret dokumenter, utskytningsramper og taktisk utstyr.[16] 28. oktober hadde IDF sikret Kfar Kila godt nok til at journalister fikk besøke landsbyen. Bulldosere var i ferd med å ødelegge "Hizbollah-infrastruktur" med sikte på å hindre retur, mens elementer fra 1. infanterigbrigade og 35. fallskjermbrigade ryddet riggede bygninger og lokaliserte og drepte Hizbollakrigere som skjulte seg i landsbyen.[17]
Til tross for klareringsarbeidet, hevdet Hizbollah at de 28. og 31. oktober hadde engasjert israelske styrker utenfor landsbyen.[18] 6. november meldte libanesiske medier at Israel fortsatte sitt klareringsarbeid i landsbyen under ild fra rakettartilleri.[19] 10. november 2024 påtok Hizbollah seg tre angrep mot IDF nær Kfar Kila,[20] og dagen etter beskjøt de israelske styrker i et hus i utkanten av landsbyen med et missil.[21]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b admin (15. april 2014). «Kfar Kila Village Profile, UNDP, 2010». Civil Society Knowledge Centre (på engelsk). Besøkt 6. november 2024.
- ^ From work to word. Bergen: Kunsthøgskolen i Bergen. 2002. s. 8. ISBN 3980435482.
- ^ Kim, Sunnie (19. juli 2000). «Edward Said Accused of Stoning in South Lebanon». Columbia Spectator. Besøkt 15. november 2024.
- ^ «Våpenhvile i Midtøsten om få dager». «Lindesnes». 6. august 1970.
- ^ «Østlandets blad». 1. februar 1999. s. 35.
- ^ «Opprettelse av 4-15 OP og 4-18 OP». norvetnet. 2006. Besøkt 15. november 2024.
- ^ «Lebanon Revisited». I tjeneste for Norge/Lars Bugge Aarset. Besøkt 15. november 2024.
- ^ «Israel angrep grensen til Libanon».«Ringerikes Blad». 7. oktober 2003. s. 15.
- ^ Beaumont, Peter (6. august 2006). «Where the shepherds tend guns by night». The Guardian. Besøkt 15. november 2024.
- ^ Putz, Ulrike (31. oktober 2006). «All (Too) Quiet on the Southern Front». Spiegel. Besøkt 15. november 2024.
- ^ «Israel's toxic legacy: White phosphorus bombs on south Lebanon». aljazeera. 25. mars 2024. Besøkt 15. november 2024.
- ^ «Southern Lebanon: Three Killed in an Israeli Airstrike on Kfar Kila». This is Beirut. 28. juni 2024. Besøkt 15. november 2024.
- ^ «What fierce weapon did Israel use in the Kfar Kila strike Tuesday night?». L'orient Today. 14. august 2024. Besøkt 15. november 2024.
- ^ «Exposed: Hezbollah's Plan to "Conquer the Galilee"». IDF. 1. oktober 2024. Besøkt 15. november 2024.
- ^ «Israeli army ‘deliberately demolished’ watchtower, fence at UN peacekeeping site in southern Lebanon». UN News. 20. oktober 2024. Besøkt 15. november 2024.
- ^ «Iran Update, October 28, 2024». ISW. 28. oktober 2024. Besøkt 15. november 2024.
- ^ «Iran Update, October 29, 2024». ISW. 29. oktober 2024. Besøkt 15. november 2024.
- ^ «Iran Update, November 1, 2024». ISW. 1. november 2024. Besøkt 15. november 2024.
- ^ «Iran Update, November 6, 2024». ISW. 6. november 2024. Besøkt 15. november 2024.
- ^ «Iran Update, November 10, 2024». ISW. 10. november 2024. Besøkt 15. november 2024.
- ^ «Iran Update, November 11, 2024». ISW. 11. november 2024. Besøkt 15. november 2024.