Kampene i Nord-Spania

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Kampene i Nord-Spania
Konflikt: Den spanske borgerkrig
Det nasjonalistiske felttoget i Nord-Spania
Dato 31. mars - 21. oktober 1937 Sted Biscayakysten i det nordlige Spania Resultat Avgjørende nasjonalistisk seier
Stridende parter
Den spanske republikk Den baskiske hæren	Nasjonalist-Spania * Requetés Corpo Truppe Volontarie Legion Condor
Kommandanter og ledere
Francisco Llano de la Encomienda	Emilio Mola José Solchaga Ettore Bastico
Styrker
30-40 000 baskiske soldater Antatt tilsvarende antall frivillige militssoldater	40 000 nasjonalistiske soldater 60 000 italienske soldater
Tap
Ukjent	Ukjent

Guerra Civil Española 1936-1939
Guipúzcoa - Madrid - Málaga - Jarama - Guadalajara - Brunete - Belchite - Nord-Spania - Teruel - Kapp Palos - Aragón - Ebro - Catalonia

Kampene i Nord-Spania under den spanske borgerkrigen resulterte i at nasjonalist-Spania erobret området, og slik sikret seg havner, krigsviktig industri og ikke minst frigjorde styrker til kampene i det øvrige Spania.

Det republikk-kontrollerte området langs den nordlige kysten av Biscayabukten var isolert fra det øvrige republikkontrollerte området etter den nasjonalistiske erobringen av grensebyen Irún og deretter San Sebastián i september 1936 under Guipúzcoafelttoget. De republikanske forsvarerne svært begrensede forsyningsmuligheter, både på grunn av isolasjonen fra den resterende republikken, og etter at havnene ble blokkert av nasjonalistiske fartøyer, med støtte fra tyske fartøyer, blant dem «Admiral Graf Spee».

Da Francisco Franco etter fire mislykkede forsøk på å innta hovedstaden, måtte erkjenne at Madrid ikke ville falle, ble det viktig å sikre seg kontroll over industrien i nord, ikke minst som betaling for den tyske militære hjelpen, men også for å unngå en langvarig tofrontskrig.

De nasjonalistiske styrkene besto av fire karlistiske brigader og en divisjon med spanske infanterister, ledet av italienske offiserer og støtte av Fiat-Ansaldo CV-33 lette stridsvogner. I tillegg fikk de flystøtte av den tyske Legion Condor, noe som viste seg svært viktig i dette fjellandskapet.

Republikken fikk støtte av de nye baskiske, ene og alene da republikken var den eneste parten som garanterte baskerne selvstyre. Republikkens lover for baskisk selvstyre hadde trådt i kraft året i forveien. De baskiske militære hadde imidlertid ingen interesse av å kjempe utenfor Baskerland. De øvrige republikanske styrkene besto hovedsakelig av milits fra CNT, UGT og kommunistene.

Kampene ble innledet med et ultimatum fra Emilio Mola at dersom han ikke mottok en umiddelbar kapitulasjon, ville hele regionen ble bombet, og kampene ble innledet med omfattende bombeangrep på de baskiske byene Elorrio og Durango (henholdsvis 40 og 30 km øst for Bilbao) byer uten noen militær verdi.

Til tross for krangling og rivaliseringer mellom de italienske, tyske og spanske aktørene på nasjonalistsiden, ble kaoset enda støtte på republikksiden, med treghet, manglende oversikt, forvirring, byråkratiske holdninger og defaitisme.

Kampene besto av en rekke slag om de ulike byene, hvor slaget om Bilbao våren 1937 førte til nasjonalistisk erobring av hele det baskiske området, bombingen av Guernica 26. april, og slaget om Santander 14. august til 1. september 1937 som førte til nasjonalistisk kontroll over hele Cantabria. Salget om El Mazuco 6. – 22. september sikret kontroll over Asturias og med erobringen av Gijón hadde Den andre spanske republikk mistet sitt siste støttepunkt i nord, og området var erobret av nasjonalistene, med sterk støtte fra det italienske Corpo Truppe Volontarie og flystøtte fra det tyske Legion Condor.