Corpo Truppe Volontarie

Corpo Truppe Volontarie
Basisdata
Aktiv		1936- 1939
Land		Italia
Etablert		1936
Våpengren		Regio Esercito
Sjef		Mario Berti (1937–1938) Gastone Gambara (1938–1939) Mario Roatta (1936–1937) Ettore Bastico (1937–1937)
Type		Esercito Italiano
Størrelse		Inntil 50 000
Operativt oppdrag
Oppdrag		Støtte Nasjonalist-Spania
Konflikter		Den spanske borgerkrigen

Corpo Truppe Volontarie (CVT) («Korpset med de frivillige styrkene») var en italiensk styrke som tjenestegjorde i Spania under den spanske borgerkrigen.

CVT bestod av opptil 50 000 mann, og tilsammen tjenestegjorde mer enn 75 000 italienere i Spania gjennom rotasjon i styrken. Styrken ble trukket ut av Spania i februar 1939.

Da den spanske borgerkrigen brøt ut i juli 1936, sto hovedtyngden av de nasjonalistiske styrkene isolert i Spansk Marokko og på Kanariøyene. I Spania ble mindre enheter av de nasjonalistiske styrkene sammen med Guardia Civil opptatt i kamper med styrker lojale til den spanske republikken. Situasjonen ble også vanskeligere for de nasjonalistiske opprørerne da det viste seg at den spanske luftvåpen og marinene hovedsakelig forble lojale mot regjeringen.

De nasjonalistiske styrkene i Spania trengte derfor forsterkninger raskt, om de ikke skulle bli slått. Den nasjonalistiske ledelsen under Francisco Franco sendte derfor utsendinger til Berlin og Roma for å be om støtte, og fikk positiv respons både hos Adolf Hitler og Benito Mussolini. Blant annet ble det sendt bemannede transportfly til Spansk Marokko som fraktet nasjonalistiske styrker over til det spanske fastlandet. Italienerne brukt også havner under nasjonalistenes kontroll for innskipning av forsyninger til fastlandet. Videre angrep italienske ubåter i Middelhavet spanske og sovjetiske skip med forsyninger til de republikanske styrkene. I september 1937 vedtok Folkeforbundet at dette var sjørøveri, og den franske marinen og Royal Navy ble satt inn for å forsvare skipsfarten.

De første enhetene på tilsammen 3 000 mann kom til Cádiz i Spania i desember 1936, kalt «den italienske ekspedisjonsstyrken». I løpet av januar 1937 var styrken bygget opp til 44 000 mann, bestående både av regulære italienske styrker og medlemmer av den paramilitære, fascistiske frivillige militsen, også kalt «svartskjorter».

Ved utgangen av februar fikk de italienske styrkene benevnelsen Corpo Truppe Volontarie eller CTV. I mars var styrken kommet opp i 50 000.

3. til 8. februar deltok 1. divisjon «Dio lo Vuole» i den nasjonalistiske offensiven mot Málaga og 8. februar inntok italienerne og de spanske nasjonalistene byen. I slaget om Málaga ble rundt 74 italienske soldater drept, 221 ble såret og to savnet.

Slaget om Guadalajara, 8. til 23. mars, var en del av en større offensiv mot Madrid, initiert av Mussolini. Her gikk imidlertid italienerne på et nederlag sammen med de spanske nasjonalistene, og de italienske styrkene led store tap. De italienske stridsvognene ble slått ut av de sovjetiske som de republikanske soldatene hadde mottatt. De italienske tapene, særlig blant svartskjorte-divisjonene var så store at 2. og 3. divisjon ble slått sammen til en ny 2. divisjon. Den regulære styrken i 4. «Littorio» infanteridivisjon fra den italienske hæren led imidlertid ikke så store tap. Gjennom resten av borgerkrigen igangsatte ikke italienerne egne aksjoner, men inngikk som en del av de nasjonalistiske styrkenes operasjoner og opptrådte som teknisk støttepersonell. Tilsvarende hadde øverstkommanderende for det tyske Legion Condor, Hugo Sperrle kommandoen over den italienske flystyrken i Spania.

Da Ettore Bastico overtok som italiensk øverstkommanderende, var han sentral under erobringen av Santander under kampene i Nord-Spania.

Sent på året i 1937 ble Bastico erstattet av Mario Berti og i mars 1938 deltok de italienske styrkene i Aragónoffensiven og de blandende spansk/italienske styrkene under Gastone Gambara deltok også i den avsluttende Cataloniaoffensiven i desember 1938 til februar 1939, og de italienske styrkene ble trukket ut av Spania umiddelbart etter at borgerkrigen var over.

• Mario Roatta under slaget om Málaga og slaget om Guadalajara
• Ettore Bastico under kampene i Nord-Spania
• Mario Berti under Aragónoffensiven
• Gastone Gambara under Cataloniaoffensiven

CTV var organisert i fire divisjoner:

• 1. «Dio lo Vuole» («Gud ønsker det») svartskjorte infanteridivisjon
• 2. «Fiamme Nere» («Svarte flammer») svartskjorte infanteridivisjon
• 3. «Penne Nere» («Svarte fjær») svartskjorte infanteridivisjon
• 4. «Littorio» («Liktor») infanteridivisjon, motorisert infanteridivisjon fra Regio Esercito, ledet av Annibale Bergonzoli

Den italienske deltakelsen i den spanske borgerkrigen ble kostbar. Av totalt rundt 78 500 mann som tjenestegjorde i Spania, ble 3 819 drept og rundt 12 000 skadet. De materielle tapene var også høye, italienerne etterlot seg rundt 3 400 maskingevær, 1 400 bombekastere, 1 800 artillerienheter, 6 800 kjøretøyer, 160 stridsvogner og 760 fly. Men mye av dette utstyret var utdatert og gammelt. De økonomiske kostnadene utgjorde 14 til 20 prosent av de årlige italienske utgiftene og medførte et utarming av den italienske økonomien og hemmet den italienske utviklingen og opprustningen fram mot andre verdenskrig.

6. juni 1940 innstiftet kong Viktor Emmanuel III av Italia Medaglia commemorativa della campagna di Spagna («Medaljen for de frivillige under felttoget i Spania» og denne tilsvarte den tyske Det spanske kors. Den ble tildelt alle som hadde gjennomført minst tre måneders tjeneste i Spania på de spanske nasjonalistenes side og hadde vist tapperhet, blitt såret eller deltatt i den militære ledelsen

• Italienske frivillige i Spania (italiensk)
• Italy and the Spanish Civil War