Kalliope

Kalliope
	Kalliope på marmorrelieff fra første halvdel av 100-tallet e.Kr.
Trossystem	Gresk mytologi
Religionssenter	Antikkens Hellas
Originalt navn	Καλλιόπη
Foreldre	Zevs og Mnemosyne
Make	Ares; Apollon; Oiagros
Barn	Linos, Orfeus
Aspekt	Episk poesi
Symboler	Skrivetavle, skriftrull
Tekster	Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca; Hesiod: Theogonien
I andre mytologier	Calliope (romersk mytologi)

Kalliope (gresk: Καλλιόπη, Kalliopē; «hun med den vakre stemmen») er i henhold til gresk mytologi en av de ni musene. Hun var sammen med de åtte andre datter av Zevs og Mnemosyne. Kalliope var muse for episk poesi^[1] og man tenkte seg at hun var Homers egen muse, inspirasjonen for Odysseen og Iliaden.^[2] Hun var også gudinne for veltalenhet, og som begunstiget sin gaver til konger og fyrster.^[3]

Det var først i klassisk tid at musene ble gitt særskilte kunstneriske områder og Kalliope ble navngitt som musen av episk poesi. I denne skikkelse ble hun i kunsten framstilt som holde en skrivetavle og en griffel, eller med en skriftrull som symboliserte det samme. I eldre kunst holdt hun en lyre.^[3]

Ulike maker

En redegjørelse forteller at Kalliope var elskerinnen til krigsguden Ares og at hun fødte ham flere sønner: Mygdon, Edonos, Biston, og Odomantos (eller Odomas), henholdsvis grunnleggere av trakiske stammer kjent som mygdonere, edonere, bistonere, og odomantere.

En annen tradisjon hevder at hun var maken til guden Apollon eller med kong Oiagros av Trakia, og med en av disse fikk hun sønnene Linos^[4] og Orfeus^[5]

Mens Apollon ga Orfeus en lyre og lærte ham å spille, var det hans mor som lærte ham lage vers og synge.^[5] I henhold Hesiod var Kalliope den klokeste av musene foruten også den mest selvsikre.^[6] Apollonios Rhodios forteller at Kalliope giftet seg med Oiagros i nærheten av Pimpleia som lå ved fjellet Olympos.^[7] Da hennes sønn Orfeus ble revet i stykker og lemlestet av mænadene, de ville tilhengerne av Dionysos, fant Kalliope hans hode og fikk det oppbevart i helligdommen på øya Lesbos.^[3]

Musene

De ni muser er:

Galleri

Barokkskulptur i Milano
Kalliope, Musenrondell-Sanssouci, 1752
Kalliope, romersk marmorskulptur, 100-tallet e.Kr., Vatikanmuseene
Kalliope, romersk kopi av gresk original, ca. 130 e.Kr., Glyptothek, München
Kalliope, Schlosspark Schönbrunn, Wien, 1773–1780
Kalliope, maleri Jakob Emanuel Handmann, 1775
Kalliope, maleri Giuseppe Fagnani, 1869
Calliope, Urania et Terpsichore, maleri Pierre Mignard, 1746
Kalliope, maleri Giovanni Baglione, 1600-tallet
Kalliope, maleri Eustache Le Sueur, 1650-1652

Referanser

^ Lempriere, D.D. (1788): A Classical Dictionary. London: Milner and Sowerby. s. 132
^ Denne troen på gudinnens identitet kan imidlertid ikke bli vist fra teksten i Iliaden ettersom det er ingen bevis på som referent av θεά (gudinne). Verken Kirk eller Leaf kommer med slike påstander i deres kommentarer til Iliaden. De sier ganske enkelt at hun er «musen» (Μοῦσα). Se Kirk, G. S. red. (1985): bøkene 1–4, bind I i The Iliad: A Commentary, Cambridge: Cambridge University Press, s. 51; og Leaf, Walter red. (1900): bøkene I–XII, bind I, The Iliad. 2. utg., London: Macmillan, s. 3.
^ ^a ^b ^c «Kalliope», Theoi Project
^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca, 2.5.9. «Denne Linos var en bror av Orfeus; han kom til Theben og ble en thebaner.»
^ ^a ^b Evslin, Bernard; Evslin, Dorothy; Hoopes, Ned (1995): The Greek Gods, Scholastic Inc., s. 77. «Hans far var en trakisk konge; hans mor var musen Kalliope. For en tid levde han på (fjellet) Parnassos med sin mor og sine åtte vakre tanter og der møtte Apollon som drev kur til den leende musen Thalia. Apollon ble grepet av Orfeus, ga ham sin lille gylne lyre og lærte ham å spille. Og hans mor lærte ham å gjøre vers for å synge.»
^ Hesiod: Theogonien 75
^ Apollonios Rhodios: Argonautika, bok I, ll. 23–34. «Først da la oss benytte navnet Orfeus som Kalliope fødte, det er sagt var gift med trakiske Oiagros i nærheten av pimpleiske høyder. Menn sa at han med musikken til sine sanger sjarmerte gjenstridige steiner på fjellene og vannløpet til elvene...»

Eksterne lenker

(en) Calliope – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Kalliope», Theoi.com
Warburg Institute Iconographic Database Arkivert 9. november 2013 hos Wayback Machine., billeddatabase med rundt 40 bilder av Kalliope

[1] Lempriere, D.D. (1788): A Classical Dictionary. London: Milner and Sowerby. s. 132

[2] Denne troen på gudinnens identitet kan imidlertid ikke bli vist fra teksten i Iliaden ettersom det er ingen bevis på som referent av θεά (gudinne). Verken Kirk eller Leaf kommer med slike påstander i deres kommentarer til Iliaden. De sier ganske enkelt at hun er «musen» (Μοῦσα). Se Kirk, G. S. red. (1985): bøkene 1–4, bind I i The Iliad: A Commentary, Cambridge: Cambridge University Press, s. 51; og Leaf, Walter red. (1900): bøkene I–XII, bind I, The Iliad. 2. utg., London: Macmillan, s. 3.

[Theoi-3] «Kalliope», Theoi Project

[4] Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca, 2.5.9. «Denne Linos var en bror av Orfeus; han kom til Theben og ble en thebaner.»

[Evslin-5] Evslin, Bernard; Evslin, Dorothy; Hoopes, Ned (1995): The Greek Gods, Scholastic Inc., s. 77. «Hans far var en trakisk konge; hans mor var musen Kalliope. For en tid levde han på (fjellet) Parnassos med sin mor og sine åtte vakre tanter og der møtte Apollon som drev kur til den leende musen Thalia. Apollon ble grepet av Orfeus, ga ham sin lille gylne lyre og lærte ham å spille. Og hans mor lærte ham å gjøre vers for å synge.»

[6] Hesiod: Theogonien 75

[7] Apollonios Rhodios: Argonautika, bok I, ll. 23–34. «Først da la oss benytte navnet Orfeus som Kalliope fødte, det er sagt var gift med trakiske Oiagros i nærheten av pimpleiske høyder. Menn sa at han med musikken til sine sanger sjarmerte gjenstridige steiner på fjellene og vannløpet til elvene...»

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]